– Elsparkesyklene ble en pest og en plage, og det er på tide å slutte å være heiahurragutt, Nils Fearnley

Dagsavisen har 24. september et stort oppslag om hva Oslo har gjort galt med den nye forskriften for elsparkesykler. Der hevder Nils Fearnley at Oslo kunne gitt tillatelse til to-tre aktører, fremfor å fordele antall enheter på tolv.

Han viser til at Trondheim ønsker å innføre anbud, men hopper over at merknadene til Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn setter strek for det.

• Les også: Det blir ikke noe værested for rusbrukerne i Oslo sentrum. — Selv hunder har flere møtesteder, sier FNBs Cecilie Lyngby

Prekært i Oslo

Fearnley ignorerer også at situasjonen i Oslo var prekær, noe han selv understreket i Oslo tingrett, da han var innkalt til å vitne av aktørene. Han var tydelig på at antallet enheter i Oslo var ekstremt og at regulering var nødvendig.

Nils Fearnley skriver og uttaler seg som om den grove overetableringen i Oslo ikke krevde akutt-tiltak. Selvsagt merkes det når man skjærer antallet ned fra det absolutt høyeste i Europa, både i antall enheter og i forhold til folketallet.

Gående har fått tilbake byens fortau og gangveier fra fortauspiratene som hensynsløst okkuperte dem. I en overgangsfase må aktørene og brukerne finne seg i noen ulemper, etter å ha herjet som de ville i det som skal være gåendes frisone.

Fearnley overdriver problemene

Nils Fearnley vil ha det til at det nå er blitt vanskelig for brukerne å finne en ståmoped, fordi man må forholde seg til tolv ulike operatørers apper.

Slett ikke, du finner dem i EnTurs app, og de står faktisk også overalt. Selv etter nedskjæringen har Oslo 3,5 ganger snittet for europeiske storbyer og hovedsteder i forhold til folketallet. Og brukere kan enkelt orientere seg i tilbudet.

Det greieste var selvsagt om man kunne bestilt gjennom EnTurs app, men en del utleiere foretrekker kanskje at transaksjonen registreres i utlandet. Ryde ønsker ikke å dele data med EnTur og deres enheter dukker dermed ikke opp i appen.

Ryde drifter for både ShareBike og ByDue og du kan finne 1/4 av elsparkesyklene i Oslo gjennom Rydes app. Har du et par apper utover Rydes, er det problemfritt å finne elsparkesykler. De fleste brukerne har to-tre apper i sine mobiler.

Vil ha anbud, men fusker i kortene

Fearnley viser til Trondheim, som nå vil innføre anbudskonkurranse. Problemet er at loven åpner for enkeltvedtak og dette sperrer for anbud. Dette er hva som står i lovens merknader:

«Disse medlemmer viser til at tildeling av tillatelse til utleie av elsparkesykler etter § 4 skal gjøres som enkeltvedtak. Utvelgelseskriteriene må være objektive vilkår som settes innenfor rammen av denne loven. Utvelgelseskriterier som inneholder vilkår som ikke kan stilles etter denne loven, kan ikke tillates. Gjennomføring av anbud for å velge ut aktører vil derfor være i strid med loven, likeså vil det være i strid med loven å ha gategrunnsleie som et av utvelgelseskriteriene.»

Dette vet Fearnley. Hvorfor han påstår noe annet i sin vedvarende kritikk av Oslos tiltak, får man vel bare grunne over. Fearnley har vært heiagutt for utleie-selskapene på et vis som har gitt dem ufortjent legitimitet i byen.

Gråtekone for aktørene

Han ivrer for mikromobilitet, men har hatt liten tid eller engasjement for gåendes vilkår i byen. De ble nemlig forferdelige, mens nå er de blitt litt bedre. Fotgjengerforeningen har mottatt blomster, takkemeldinger og tilbud om champagne og vin fra takknemlige gående, som setter pris på at vi nå har åpnere og tryggere fortau og gangveier.

Det Fearnley hopper over, er at antallet ståmopeder i Trondheim har vært lavt, mens det i Oslo var hinsides galskapen, med god støtte fra Fearnley selv. I flere kronikker og innlegg har han ønsket så få regler som mulig, og han har vært gråtekone for restriksjoner mot utleieselskapene, mens han har hevdet at ting vil gå seg til.

Grønnvasker seg

Jeg er enige med Fearnley om mangt, men i sin iver etter å forske på «mikromobilitetsrevolusjonen» glemte han at det er lov å elsparkesykle på fortau og gangveier i Norge. Transportøkonomisk institutt og Fearnley burde brukt ressurser på å understreke hvor galt det er, før man ble med i heiagjengen for «det populære og grønne transporttilbudet».

I Aftenposten kan Fearnley for øvrig lese om hvordan selskapene grønnvasker seg, det er stor bruk og kast blant dem og påstandene om flere års varighet for seneste modeller står ikke til troende.

Ble en pest og en plage

Det norske mikromobilitetsmiljøet, bestående av politikere, forskere og byråkrater, gikk av skaftet da elsparkesyklene kom. Det gikk på bekostning av trivsel og trygghet i byer og tettsteder, og det ødela for introduksjonen av det som kunne vært et nyttig transportmiddel.

Elsparkesyklene ble en pest og en plage, og det er på tide å slutte å være heiahurragutt, Nils Fearnley. Nå er vi i en overgangsfase – Oslo by ønsker å tilrettelegge for anbud, men det krever at det nye Stortinget tydeliggjør adgang til dette i lovverket.

Det kan komme på plass fra 1. april neste år, da må vi også kunne håpe at kjøretøyet er blitt omklassifisert, til «kjøretøy for motorferdsel», fra dagens uforsvarlige status som sykkel, med adgang til fortau og gangveier.