Fjerning av natrulig radioaktiv alunskifer er bakgrunnen for søknad om utslipp fra Fornebubanen.
Fjerning av natrulig radioaktiv alunskifer er bakgrunnen for søknad om utslipp fra Fornebubanen.

Fornebubanen vil slippe ut radioaktivt spillvann i fjorden: - Lave mengder som ikke utgjør risiko for mennesker

Fornebubanen søker om å få slippe radioaktivt spillvann ut i Oslofjorden ved Skøyen og Lysaker. — Det er snakk om lave mengder og er tidsbegrenset. Det vil uansett aldri nå noen drikkevannskilde, sier NMBU-professor Lindis Skipperud.

Publisert

Det er i forbindelse med anleggsarbeid Fornebubanen søker om tillatelse til utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer.

— Det søkes om tillatelse til utslipp i renset anleggsvann til kommunalt spillvannsnett, og via sjøledning til Lysakerfjorden fra Lysaker og Skøyen i perioden 2022- 2024, står det i en orientering til miljø- og samferdselsutvalget i bystyret.

Høy forekomst av naturlig radioaktivitet

Det er fjerning av masser som kan føre til at Fornebubanen må kvitte seg med radioaktivt spillvann. Store deler av Oslo og Østlandet har høy forekomst av bergarter der det forekommer naturlig radioaktivitet.

NMBU-professor Lindis Skipperud tar vannprøver fra Globoka-innsjøen rett ved kjernekraftverket i ukrainske Tsjernobyl.
NMBU-professor Lindis Skipperud tar vannprøver fra Globoka-innsjøen rett ved kjernekraftverket i ukrainske Tsjernobyl.

Særlig alunskifer utgjør et problem for anleggsvirksomhet fordi det bergarten kan avgi radioaktiv stråling.

Det søkes om tillatelse til å slippe ut inntil 3,13 megabecquerel (MBq) uran per år, 0,133 MBq thorium per år og 1,05 MBq kalium-4O per år.

— Er dette store eller små mengder radioaktivitet?

— Jeg har sett på tallene som er tenkt sluppet ut, og ser at ved å beregne gjennomsnitt for vannmengder og aktiviteter så er konsentrasjonen av uran som eventuelt slippes ut litt under tre ganger anbefalt grense for drikkevann, sier professor Lindis Skipperud ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) til VårtOslo.

— Vil ikke utgjøre noen økt risiko

Skipperud er professor ved NMBUs senter for forskning på radioaktivitet. Grenseverdiene hun refererer til er hentet fra Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for radioaktivitet i drikkevann.

— Dette er lave mengder for utslippsvann og utslippet er tidsbegrenset og vil uansett aldri nå noen drikkevannskilde, sier Lindis Skipperud.

— Hvordan er mengden i forhold til den radioaktive strålingen vi som bor ved og på for eksempel alunskifer helt naturlig utsettes for daglig?

— Dette vil ikke utgjøre noen forhøyet bakgrunnsstråling eller dose til befolkning. Norge har stedvis, på grunn av vår naturlige berggrunn, høyere bakgrunnsstråling enn andre land. Utslipp fra tunellbyggingen her vil ikke utgjøre noen økt risiko, verken for mennesker eller miljø, slik jeg ser det, sier NMBU-professoren.

— Ønsker å holde dosebelastning lav

Det er Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som avgjør om Fornebubanens utslippssøknad godkjennes. Men berørte kommuner som Oslo og Bærum er høringsinstanser i slike søknader. Derfor er saken til orientering hos bystyrets miljøutvalg.

— Dersom disse mengdene radioaktivitet fra masse ikke utgjør noen fare eller reell trussel, hvorfor er det så strengt regulert?

— Alt som har med radioaktivitet å gjøre har alltid vært strengt regulert, fordi vi vet at risikoen for kreft øker lineært med dose til menneske. Derfor ønsker vi å holde dosebelastning til befolkningen så lav som mulig, sier Skipperud.

— Derfor skal man alltid tenke nøye igjennom og begrunne eventuelle utslipp eller bruk av radioaktivitet, eller det vi kaller ALARA prinsippet = as low as reasonable achivable , sier hun.

— Dette gjelder ikke kun ved bruk av høye mengder radioaktivitet, som for eksempel i diagnostikk eller behandling ved sykehusene, men også ved håndtering av naturlig radioaktivitet og flytting av naturlige masser, sier Lindis Skipperud.

Powered by Labrador CMS