Sofie (18) fra Lilleaker har brukt juleferien godt. Snart venter en helt spesiell kveld i Ullern kirke: – Har jobbet med dette det siste året

Sofie Grøv Hauland, bor på Lilleaker, som femtegenereasjons Lilleaker-jente, og går i tredje klasse ved Edvard Munch videregående skole. Her har hun folkesang som «hovedinstrument».

Med nettopp sangen som sitt instrument, følger hun i mamma Anne Hilde Grøv sine fotspor. Hun er sopran i vokalgruppa Pust.

– Barna mine er femte generasjon Lilleaker-folk. Det kjennes som ei bygd i byen. Jeg liker det

– Min sanglærer for øyeblikket er Synnøve Brøndbo Plassen, A-klassevinner i kveding på Landskappleiken 2024, forteller Sofie.

Drømmereise

Å lære av de beste, kommer godt med når 18-åringen har satt seg fore å gjennomføre en aldri så liten musikalsk styrkeprøve.

– Jeg skal synge «Draumkvedet» i Ullern kirke mandag 6. januar 2025 klokken 18.30. Med meg har jeg Tiril Eirunn Einarsdotter og Frida Drevland Tømmerberg på fele, forteller hun.

Kjenner du ikke «Draumkvedet» fra før, er det en av våre mest kjent middelalderballader. Visjonsdiktet tar med sine mange vers, for seg fortellingen om Olav Åsteson som faller i søvn på julaften og ikke våkner igjen før trettende dag jul etter en usedvanlig, sjelelig drømmereise.

Konsert på nyåret med fremføring av «Draumkvedet» er en årlig tradisjon blant annet i Emanuel Vigelands museum på Slemdal og i Oslo domkirke i sentrum. I Ullern kirke sørger altså Sofie for «Draumkvedet»-fremføring.

Konfektesken ble funnet igjen etter førti år – da var Bjartes ønske allerede gått i oppfyllelse

Håper på fulle kirkebenker

– Det prosjektet jeg har jobbet med nå det siste året er «Draumkvedet, som også vil bli min første helt egenproduserte konsert, forteller hun spent.

– Versjonen folk skal få høre av oss er en blanding av flere ulike kilder, blant annet O. M. Sandviks oppskrift, Agnes Buen Garnås sin innspiling og Berit Opheim sin innspiling. I tillegg har vi satt litt av vårt eget preg på verket.

– Vi trenger folk, og det er fri entré, lyder Sofie, som håper på fulle kirkebenker, sin oppfordring.

På kvelden første skoledag etter ferien, står hun klar i Ullern kirke. 18-åringen har ladet opp med julefeiring hjemme på Lilleaker.

– Hvor og med hvem tilbringer du juleferien – hva bruker du helst tiden din på da?

– Jeg tilbringer som oftest jula hjemme på Lilleaker. Enten så har vi besøk av mormor og morfar fra Valdres, eller så feirer vi hos farmor som bor hundre meter opp i gata. 

– Hva har desember i hovedstaden bydd på for deg?

– Musikk, lys, folk, gode lukter. Oslo blir både hyggeligere, men også mer stressende, i jula. Jeg opplever at alle hele tiden blir påmint på hva vi tenner adventslysene for og forsøker å handle deretter, samtidig som at vi i fellesskap, misforstå meg rett, skal lage altfor mye jul på altfor kort tid.

– Hva er ditt beste juleminne?

– Jeg har to familietradisjoner jeg liker godt: Det ene er at hvert år i midten av desember, går vi alle på pappas side av familien og kjøper juletre hos hallingdølen ved trikkestoppet på Lilleaker. Det andre er at hvert år, hver søndag i advent, så drar vi barnebarna på besøk til farmor og har lystenning rundt kjøkkenbordet hennes. Jeg liker disse tradisjonene godt fordi det er to samlingspunkter i julestria hvor vi kan stoppe opp litt og kjenne på at vi er her for hverandre.

– Hva er den fineste gaven du har fått?

– Den fineste gaven jeg har fått er konsertbilletter til Highasakite med mamma på Sekkefabrikken kulturhus på Slemmestad i 2019. Det var en «Golden Ticket», hvis du skjønner hva jeg mener.

– Hva spiser du helst til jul og nyttår?

– Pappa pleier å fikse både ribbe og pinnekjøtt. Jeg kan spise begge deler, men må si jeg har et hjerte for pinnekjøtt. 

– Hva er dine håp for det nye året?

– Jeg håper at alt godt som er blitt sagt i 2024 kan bli vist i handling i 2025.

1651 oslosanger slettet fra Wikipedia: – Det er ufint. Jeg er egentlig litt sinna på Wikipedia-nerdene