Merete Bertheussen, som var samboer med Tor Kjærvik, og hennes bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs. Romerike og Glåmdal tingrett har ikke fulgt kravet fra den etterlatte om at den drapstiltalte sønnen til advokaten burde fradømmes arveretten etter sin far.
Foto: Rusten, Ole Berg / NTB
Sønnen til Tor Kjærvik dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet på faren
Dommen er i tråd med påstanden fra påtalemyndigheten, som mener den tiltalte 37-åringen var psykotisk da han skjøt og drepte advokaten i april i fjor.
Til TV 2 sier statsadvokat Sturla Henriksbø at sønnen ikke ble fradømt arveretten etter faren, slik det ble lagt ned påstand om. Dette var et viktig punkt for Tor Kjærviks samboer, Merete Bertheussen, som etter drapet på Røa 12. april i fjor har vært nødt til å bo i boligen som også var åstedet.
I Romerike og Glåmdal tingrett ble det gjort tydelig at hun ikke ville være i stand til å flytte ut fra leiligheten og kjøpe en annen bolig uten at gjerningsmannen ble fradømt arveretten etter sin far.
– Denne delen av dommen vil vi måtte gjennomgå grundig og i samråd med bistandsadvokaten for å vurdere om det er grunnlag for anke, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til TV 2.
Svært skuffet
– Fornærmede er svært skuffet over at arveretten ikke ble fradømt. Fornærmede og avdødes brødre vurderer å bringe dette videre hvis påtalemyndigheten ikke gjør det, sier bistandsadvokat Ellen Holager Andenæs, via sin advokatfullmektig Marthe Holm, til NTB.
Totalt tilkjennes Bertheussen 150.000 kroner i oppreisningserstatning etter at samboeren gjennom nesten 30 år ble drept på kloss hold og hun selv utsatt for drapsforsøk.
Selv om sønnen eier en gjeldfri leilighet og har over 900.000 i banken, i tillegg til farsarven, mener domstolen han ikke skal betale den normerte erstatningen Høyesterett har satt til 200.000 kroner etter forsettlig drap.
Ba ikke retten vurdere fengsel
Statsadvokaten holdt gjennom hele rettssaken det åpent for om den 37 år gamle sønnen til Kjærvik burde vurderes som tilregnelig. I sin prosedyre i Romerike og Glåmdal tingrett sist uke ba imidlertid Henriksbø domstolen om å kjenne den tiltalte for utilregnelig.
Han la ikke ned noen subsidiær påstand om fengsel dersom retten skulle konkludere med at den tiltalte skulle stilles til ansvaret for drapet.
– Dommen er i tråd med påtalemyndighetens påstand. I denne saken har det vært en vanskelig bevisvurdering om han var tilregnelig eller ikke, sier Henriksbø til NTB.
De rettspsykiatrisk sakkyndige som vurderte 37-åringen etter drapet, og som var til stede under hele rettssaken, har slått fast at han lider av paranoid schizofreni. De fortalte i retten at han trolig har vært preget av sykdommen i flere år forut for drapet, og at tilstanden hans hadde gradvis forverret seg etter som tiden gikk.