DEBATT

Bydelsutvalget i Stovner bydel
Det nye bydelsutvalget i bydel Stovner, med leder av bydelsutvalget, Rashid Nawaz (AP), i midten foran.

Hva som skjedde? – Rødt tok kontakt med høyresiden, men ble avvist

Rødts førstekandidat kaster fram en rekke påstander om at Rødt ble skvist ut. Her er en annen historie rundt det som skjedde fram mot konstitueringen av bydelsutvalget på Stovner.

Publisert

Rødts førstekandidat til nytt bydelsutvalg på Stovner, Sammia Naz, har i flere innlegg på Facebook og i VårtOslo gitt uttrykk for sin sterke misnøye med konstitueringen av det nye bydelsutvalget.

Hun kaster fram en rekke påstander om at Rødt har blitt skvist ut av posisjoner, blant annet fordi hun er kvinne. Flertallet hadde «manglende vilje til å gi plass til en kvinne i ledelsen», skriver hun et sted.

Et annet sted skriver hun at «når mannfolk skal diskriminere og skvise ut kvinner, så skjuler de seg bak løgn og begreper som mangel på tillit». Her dreier det seg altså både om diskriminering og løgn. Intet mindre!

Ikke alle egner seg som leder

Både Arbeiderpartiet og SV er sterke forkjempere for mangfold og likestilling i politikken. Vi kan forsikre om at partiene ikke har noe imot kvinnelige ledere, verken sentralt eller lokalt.

Partier som har fostret formidable kvinnelige politikere og ledere som Gro Harlem Brundtland og Kristin Halvorsen har selvsagt absolutt ingen problemer med kvinner i ledende posisjoner. Men det betyr ikke at alle egner seg til å ha et ledende verv i vårt demokrati.

Rødt ville ha lederen. Punktum

Så litt til historiefortellingen rundt det som skjedde fram mot konstitueringen. Rødt tok kontakt med høyresiden og ønsket et samarbeid der de skulle støtte Sammia som ny leder av bydelsutvalget. Forslaget ble avvist.

Deretter tok Rødt kontakt med Ap og SV med den samme forespørselen, altså et samarbeid der Rødt skulle få lederen i bydelsutvalget. Også disse to partiene avviste forslaget.

Andre forslag satte ikke Rødt fram overfor våre to partier, verken i felles møter med alle partiene eller på andre måter. Rødt ville ha lederen i BU. Punktum!

Håpløst utgangspunkt

Dette var et håpløst utgangspunkt for Ap og SV. Valgresultatet ga et klart flertall for venstresiden, og det var derfor naturlig at lederen i bydelsutvalget skulle komme fra den siden.

Men våre to partier har ikke flertall alene i det nye bydelsutvalget, og det ble derfor innledet samtaler med Høyre om et valgteknisk samarbeid for å fordele posisjoner og verv.

Høyre sa seg interessert i å være med på dette og ønsket også å ivareta interessene til Frp. Samarbeidet innebærer ingen politiske føringer eller forpliktelser. Samtidig hadde Rødt satt seg selv på sidelinja.

Satte selv mann på toppen

I det nye bydelsutvalget fikk alle partier plass i alle komiteene, og alle partiene fikk tilbud om forskjellige lederposisjoner i komiteer og utvalg. Rødt takket i selve bydelsutvalg-møtet nei til flere av disse posisjonene.

Ved valget til arbeidsutvalget (som behandler saker av overordnet karakter og har et helhetsansvar innenfor budsjett og planlegging) leverte partiet en liste med en mann på toppen, og i komiteene har Rødt satt inn to menn og en kvinne.

I arbeidsutvalget har tradisjonelt gruppelederne for partiene sittet enten som faste medlemmer eller som observatører. Men det ønsket ikke Sammia Naz når hun ikke ble leder i bydelsutvalget.

Et skjevt bilde

Sammia fremstiller seg på Facebook som det sanne talerør for en mer inkluderende og rettferdig bydel. Hun skriver at «Rødt er det eneste partiet i opposisjon». Også dette gir et skjevt bilde av hva som er situasjonen.

Dersom man ser på de vedtakene som er gjort i bydelsutvalget de siste fire årene, så er de aller fleste fattet av et samlet bydelsutvalg. Rødt har i disse årene vært med på å vedta budsjettet for bydelen, den viktigste saken et bydelsutvalg har på sitt bord.

Der foretas det fordeling av penger og det gis politiske styringssignaler. To av de fire årene fremmet ikke partiet egne forslag i det hele tatt, men stemte sammen med andre partier i alle avstemninger.

Urealistisk ønske

Også de andre årene ser vi at alle partiene støtter opp om gode forslag selv om de er fremmet av andre. Dette gjelder også for Rødt. Det er vanskelig å se at partiet har hatt noen spesiell rolle som gjør at de har stått alene i kampen for en mer inkluderende og rettferdig bydel.

Her er det flere partier som bidrar, og Rødt er selvsagt velkommen i den kampen. Men da må man ha en retorikk som inviterer til et samarbeid og ikke til konflikt.

Hele prosessen fram mot selve konstitueringen viser at Rødts ønske om å få lederposisjonen var helt urealistisk. Reaksjonene etterpå viser dessuten at det var riktig å avvise det framstøtet. En leder må ha evne til å være samlende og å ha bredest mulig tillit.

Powered by Labrador CMS