DEBATT
Det nye bydelsutvalget i bydel Stovner, med leder av bydelsutvalget, Rashid Nawaz (AP), i midten foran.
Foto: Privat
Hva som skjedde? – Rødt tok kontakt med høyresiden, men ble avvist
Rødts førstekandidat kaster fram en rekke påstander om at Rødt ble skvist ut. Her er en annen historie rundt det som skjedde fram mot konstitueringen av bydelsutvalget på Stovner.
Rødts førstekandidat til nytt bydelsutvalg på Stovner,
Sammia Naz, har i flere innlegg på Facebook og i VårtOslo gitt uttrykk for sin
sterke misnøye med konstitueringen av det nye bydelsutvalget.
Hun kaster fram en rekke påstander om at Rødt har
blitt skvist ut av posisjoner, blant annet fordi hun er kvinne. Flertallet
hadde «manglende vilje til å gi plass til en kvinne i ledelsen», skriver hun et
sted.
Et annet sted skriver hun at «når mannfolk skal
diskriminere og skvise ut kvinner, så skjuler de seg bak løgn og begreper som
mangel på tillit». Her dreier det seg altså både om diskriminering og løgn.
Intet mindre!
Ikke alle egner seg som leder
Både Arbeiderpartiet og SV
er sterke forkjempere for mangfold og likestilling i politikken. Vi kan forsikre om at partiene ikke har noe imot
kvinnelige ledere, verken sentralt eller lokalt.
Partier som har fostret formidable kvinnelige
politikere og ledere som Gro Harlem Brundtland og Kristin Halvorsen har
selvsagt absolutt ingen problemer med kvinner i ledende posisjoner. Men det
betyr ikke at alle egner seg til å ha et ledende verv i vårt demokrati.
Rødt ville ha lederen. Punktum
Så litt til historiefortellingen rundt det som skjedde
fram mot konstitueringen. Rødt tok kontakt med høyresiden og ønsket et
samarbeid der de skulle støtte Sammia som ny leder av bydelsutvalget. Forslaget
ble avvist.
Deretter tok Rødt kontakt med Ap og SV med den samme
forespørselen, altså et samarbeid der Rødt skulle få lederen i bydelsutvalget.
Også disse to partiene avviste forslaget.
Andre forslag satte ikke Rødt fram overfor våre to
partier, verken i felles møter med alle partiene eller på andre måter. Rødt
ville ha lederen i BU. Punktum!
Håpløst utgangspunkt
Dette var et håpløst utgangspunkt for Ap og SV.
Valgresultatet ga et klart flertall for venstresiden, og det var derfor
naturlig at lederen i bydelsutvalget skulle komme fra den siden.
Men våre to partier har ikke flertall alene i det nye
bydelsutvalget, og det ble derfor innledet samtaler med Høyre om et valgteknisk
samarbeid for å fordele posisjoner og verv.
Høyre sa seg interessert i å være med på dette og
ønsket også å ivareta interessene til Frp. Samarbeidet innebærer ingen
politiske føringer eller forpliktelser. Samtidig hadde Rødt satt seg selv på
sidelinja.
Satte selv mann på toppen
I det nye bydelsutvalget fikk alle partier plass i
alle komiteene, og alle partiene fikk tilbud om forskjellige lederposisjoner i
komiteer og utvalg. Rødt takket i selve bydelsutvalg-møtet nei til flere av disse
posisjonene.
Ved valget til arbeidsutvalget (som behandler saker av
overordnet karakter og har et helhetsansvar innenfor budsjett og planlegging) leverte
partiet en liste med en mann på toppen, og i komiteene har Rødt satt inn to
menn og en kvinne.
I arbeidsutvalget har tradisjonelt gruppelederne for
partiene sittet enten som faste medlemmer eller som observatører. Men det
ønsket ikke Sammia Naz når hun ikke ble leder i bydelsutvalget.
Et skjevt bilde
Sammia fremstiller seg på Facebook som det sanne
talerør for en mer inkluderende og rettferdig bydel. Hun skriver at «Rødt er
det eneste partiet i opposisjon». Også dette gir et skjevt bilde av hva som er
situasjonen.
Dersom man ser på de vedtakene som er gjort i
bydelsutvalget de siste fire årene, så er de aller fleste fattet av et samlet
bydelsutvalg. Rødt har i disse årene vært med på å vedta budsjettet for bydelen,
den viktigste saken et bydelsutvalg har på sitt bord.
Der foretas det fordeling av penger og det gis
politiske styringssignaler. To av de fire årene fremmet ikke partiet egne
forslag i det hele tatt, men stemte sammen med andre partier i alle
avstemninger.
Urealistisk ønske
Også de andre årene ser vi at alle partiene støtter
opp om gode forslag selv om de er fremmet av andre. Dette gjelder også for
Rødt. Det er vanskelig å se at partiet har hatt noen spesiell rolle som gjør at
de har stått alene i kampen for en mer inkluderende og rettferdig bydel.
Her er det flere partier som bidrar, og Rødt er
selvsagt velkommen i den kampen. Men da må man ha en retorikk som inviterer til
et samarbeid og ikke til konflikt.
Hele prosessen fram mot selve konstitueringen viser at
Rødts ønske om å få lederposisjonen var helt urealistisk. Reaksjonene etterpå
viser dessuten at det var riktig å avvise det framstøtet. En leder må ha evne
til å være samlende og å ha bredest mulig tillit.