– Vi kom over en eldre, villfaren mann ute i morgenkåpe. Hva skjedde da vi ba om hjelp? Verken sykehjemmet eller politiet kom

Vi gikk tur. Ble obs på en eldre mann i bare morgenkåpe og lette klær, med tynne sommersko, som så ut som om han kanskje trengte hjelp. Ringte sykehjemmet som istedenfor å hente ham eller komme og snakke med ham (vi var en kilometer unna) ba oss ringe politiet.

Det som skjedde:

Familien er ute og går tur. Det er bare et par varmegrader i dag og vi ser en noe lettkledd, gammel mann sitte på en strøsand-boks. Han begynner å gå. Vi følger ham et lite stykke for å se om alt står bra til, men ser snart at han virker noe hjelpeløs.

Vi tar kontakt med ham og finner ut at han kanskje trenger litt hjelp. Han sier han bor på et sykehjem (som han sier han egentlig ikke vil tilbake til). Han har en joggebukse på seg som faller ned rundt anklene hele tiden, så han må gå og holde den oppe.

Sykehjemmet henviser til politiet. Politiet gir ansvaret tilbake til oss.

På sykehjemmet er det tomt

Vi bestemmer oss for å prøve hjelpe ham hjem. Vi ringer til Stovnerskoghjemmet som er nærmeste sykehjem. De bekrefter at han hører til der, men de sier de ikke kan hente ham. Vi må ringe politiet...

Så vi ringer politiet. Politiet ber innstendig om at vi følger ham hjem hvis vi kan, så mannen slipper å bli plukket opp i en politibil. Det synes for så vidt vi og høres fornuftig ut.

Jeg gir mannen jakken min, så han ikke er fullt så kald, og så går vi. Det er et godt stykke for ham å gå. Vi tar flere pauser, men kommer etter ca. 45 minutter frem til sykehjemmet.

Når jeg kommer inn i foajeen er det tomt, men etter å ha banket på noen dører og til sist bare gått rett inn på en avdeling, finner jeg en ansatt som kan hente en pleier fra mannens avdeling.

Ville nok blitt funnet

Hvem er ansvarlig for denne håpløse behandlingen av mennesker?

Jeg ber om å møte lederen på avdelinga. Jeg sier ifra (noe forbanna) at jeg synes det er for dårlig at de ikke kommer og ser til en pasient som har gått ut. Hun forklarer at det har de ikke kapasitet til og at forsikringen på bilene deres ikke dekker å hente klienter.

Jeg sier at politiet helst ikke ville hente. Hun sier de ville meldt mannen savnet etter hvert, og han ville nok bli funnet og hentet...

Det er håpløst

Mitt svar er at dette er håpløst. Hun virker enig. Og så kjefter jeg litt ekstra på dem som fagpersoner som burde prøve finne bedre systemer.

Men det er kommunen som er ansvarlig. De er tydeligvis ok med en ordning som sier: Du kan hjelpeløst gå ut i morgenkåpe en kald høstdag med buksa rundt anklene, og på grunn av kapasitet er systemet at forbipasserende/politiet skal hjelpe, selv om sykehjemmet blir kontaktet. Det er håpløst!

Bry deg om mennesker, ikke sikkert at det offentlige er på vei.

Dette bare understreker viktigheten av å bry seg. Ser du en eldre du tror har gått ut av sykehjemmet og trenger hjelp - ta kontakt og hjelp, for det er ikke sikkert de får hjelp fra det offentlige med det første! Det er tydeligvis bare sånn eldreomsorgen driftes.

INSTITUSJONSSJEFEN BEKLAGER

– Som Institusjonssjef ved Stovnerskoghjemmet så ønsker jeg å dele min beklagelse med hensyn til hendelsen som er beskrevet i innlegget av Aleksander Nohr.

På vegne av sykehjemmet så beklager jeg den uheldige hendelsen. Mange av våre beboere har et ønske om å bevege seg utenfor sykehjemmet for å gå på tur og gjør det på egenhånd.

Det var imidlertid veldig beklagelig at personalet reagerte slik de gjorde da Nohr tok kontakt. Vi skal nå undersøke saken og kartlegge hva som har skjedd.

Stovnerskoghjemmet er et stort og flott sykehjem som har et godt omdømme og rykte.

Vi beklager denne hendelsen på det sterkeste og takker Aleksander Nohr som tok ansvar for beboeren og fikk han trygt tilbake til sykehjemmet.

Mette Noreng, institusjonssjef ved Stovnerskoghjemmet

Dette innlegget ble først publisert på Facebook-veggen til Aleksander Nohr. Beklagelsen fra Mette Noreng fulgte i debatthalen på innlegget.