– Jeg har kanskje den beste arbeidsplassen som fins, i hjemmetjenesten. Men klarer jeg, som senior, å holde ut i dette tempoet?

Jeg er en frisk sykepleier på 57 år, og har hele tiden hatt tanker om at jeg skal fortsette å jobbe pasientnært 100 prosent til jeg går av med pensjon som 67-åring.

Det er ikke mange av oss, for å si det sånn. Ikke bare er jeg eldst, men jeg er unntaket. Gjennomsnittet av dem jeg jobber med er rundt 30-35 år.

• Les også: – Mitt navn var Rustam, og tirsdag den 9. november 2021 ble jeg endelig sett, hørt og tatt på alvor

Visste du at 57 år er gjennomsnittsavgangsalderen for en sykepleier i det norske arbeidslivet? Der står jeg nå og vipper. Skal jeg klare å jobbe pasientnært de neste ti årene? Eller skal jeg prøve å holde ut fire år til, sånn at jeg kan gå av med AFP som 62-åring? Klarer jeg fire år til i dette tempoet?

Den beste arbeidsplassen

Jeg har kanskje den beste arbeidsplassen som fins, i hjemmetjenesten i Oslo kommune. Et godt arbeidsmiljø er som kjent noe av det viktigste for å holde folk i jobb, og ikke minst en viktig parameter for lav sykmelding.

Jeg har en leder som tar utfordringene mine og kollegaene på alvor. Som det er mulig å legge fram problemene for og som legger til rette for meg. Jeg har en oppriktig tro på at hun ønsker å beholde meg sjøl om jeg er eldre og bruker den kunnskapen jeg har til hele avdelingens beste.

Ingen blir straffet eller utsatt for forskjellsbehandling sjøl om vi sender inn avvik (vanlig lederstil i helsevesenet). Vi blir oppfordra til å skrive avspasering hvis vi ikke blir ferdig i løpet av vakta fordi vi har en tillitsbasert ledelse.

Døra er alltid åpen for å kunne gi beskjed hvis noe ikke fungerer bra, og lederen er aktivt oppsøkende og spørrende. Hun sender oss på kurs, og sjøl om pandemien har satt kjepper i hjula for både fysiske seminarer og videreopplæring de siste to årene, er bydelen igjen i gang for fullt med å legge til rette for fagutviklingen.

Ja, det går saktere

Men hvor er seniorpolitikken i Oslo kommune? Hvordan jobber Oslo kommune for å beholde meg – og potensielt andre eldre sykepleiere som kommer etter meg – så vi kan fortsette å gi av den arbeidskapasiteten vi til enhver tid er i stand til å gi av?

Det er et faktum, at sjøl om jeg er frisk, går alt saktere for meg: Vi på 50 pluss klarer ikke å løpe like fort som dem på 32, vi husker ikke like godt, vi trenger mer tid til å ta oss inn etter tunge vakter, vi trenger lenger tid på å lære nye prosedyrer og må prøve flere ganger, under trygge rammer. Alt dette krever tid, og tid er mangelvare i helsevesenet.

Oslo kommune har en seniorpolitikk, likevel er tendensen til at folk jobber heltid i kommunen synkende for de over 50 år. Fra 2014 til 2018 sank gruppen fra 35,5 til 34,1 prosentpoeng. I tillegg faller kvinneandelen i ansettelsesforhold, og som kjent er det flest kvinnelige sykepleiere.

Når man veit at arbeidsfolk er friskere nå som 50-åringer enn tidligere og at det blir behov for alle hender ved pumpene de neste tiårene, er det fatalt hvis det skal fortsette sånn. Følgende står i Årsprogrammet 2018 til Oslo kommune:

«Oslo kommune ønsker å legge forholdene til rette for at seniorer kan stå i arbeid lenger. Virksomhetene skal føre en seniorpolitikk med individuelle tilpasninger av arbeidstid, -sted og -oppgaver, og sørge for at ansattes kompetanse, engasjement og kreativitet verdsettes og brukes uavhengig av alder og livsfase».

Seniorene må inkluderes

En senior er over 50 år, og likevel har jeg verken hørt noe om dette eller blitt kontakta om dette. Burde ikke det være systematisert?

Forskning viser at ledere som «ser alder» også får lavere sykefravær enn ledere som ikke har denne bevisstheten. Men skal vi være prisgitt vår nærmeste leders kapasitet til å se de store linjene de neste 20-30 årene? Det er den samme lederen som kanskje skal spare sin del av elleve millioner for Oslo kommune.

Eller skal det systematiseres og jobbes aktivt med på et høyere nivå?

Hva med å ta med oss senior-sykepleiere med på diskusjon for å se hva som kan gjøres for at vi ikke enten slutter eller velger ikke-pasientretta arbeid?

For framtida.