På lørdag var jeg en av mange oppmøtte på Eidsvolls plass, der vi markerte motstand mot Sians rasistiske hatpropaganda, som går under dekke av såkalt ytringsfrihet.
Vi snakker 8. mai, selveste frigjøringsdagen. Dagen vi markerer vår felles seier over den fascistiske tyske statens forfølgelse av religiøse og etniske minoriteter, som kulminerte i andre verdenskrig. Vi vant. Krigen var lang, kostbar og vond, men vi knuste fascistene, rasistene og nazistene.
I mange år var folk sikre på at en allianse av såkalte vestlige land og Sovjet hadde slått tilbake fascismen en gang for alle. Men så blåste den kalde vinden fra ytre høyre tilbake over Europa, og i dag stinker det fra ny-fascismens komposthaug.
Vi dansa, lo, skreik, og bråka
Markeringen ved Stortinget gikk rolig for seg, på tross av en hard og aggressiv tilstedeværelse fra politiet, som ransaket et utvalg (hovedsakelig mørkhudede) unge mennesker, da vi ankom området demoen foregikk. Det ble også tatt beslag i strømtilførsel til et musikkanlegg og andre høyttalere antirasister hadde medbrakt, for slik å sikre rasistenes ukrenkelige ytringsfrihet.
Antirasister, fagforeninger og minoritetsmennesker dansa, lo, skreik, peip, bråka, overdøva og knytta allianser, fram til rasistene trygt fikk politieskorte hjem til sine hjembygder i periferien av hovedstaden. Atter en seier for det flerkulturelle!
Etter det hele var over uten videre turbulens, tok jeg og noen venner en kaffe i sola på trappa til gamle Deichmanske, før jeg og to venner spaserte videre gjennom Kristparken på vei til neste avtale.
Stormet mot meg
Her så vi politiet herse med fire-fem mennesker fra Oslos rusmiljø, som tilsynelatende hadde vrengt baggene dems utover plassen. Vi var rundt fem til åtte meter unna politiet og gikk i motsatt retning, da jeg midt i den pågående samtalen sa til mine venner: «Og her står politiet og plager rusbrukere…»
Dette var tydeligvis nok til at de to, tydelig hissige politimennene slapp rusbrukerne og kom stormende imot meg, tok tak i meg og valgte å anholde meg for min ytring. På tross av at jeg stod på god avstand, ikke gjorde noen fysisk tilnærming eller gjorde noen som helst tilnærminger under situasjonen. Jeg kommenterte kun det jeg observerte.
I den hissige praten med politiet refererte jeg til Riksadvokatens nylige rundskriv om ulovlige ransakelser og anholdelse av mennesker som ser ruspåvirket ut, noe jeg fikk beskjed om at var «tull og ikke stemte», og at jeg ikke forstod eller visste hvorfor de grep inn mot nettopp disse menneskenes liv og menneskerett.
Satte meg i jern
Politimennene mente tydeligvis at jeg med min uttalelse, selv på trygg avstand, var å anse som et hinder for deres arbeid og derfor måtte anholdes. Jeg spurte om de kunne utdype eller i det hele tatt se paradokset i at de valgte å anholde meg for min uttalelse, på tross av at det var så viktig og riktig å anholde rusbrukere til å begynne med.
Politiet satte meg i jern og kjørte meg til arresten, der de tok mine fingeravtrykk og ga meg en moralpreken om at jeg ikke kan si mine meninger i det offentlige rom, før de sendte meg på dør med en 24 timers bortvisning fra Oslo sentrum og etter sigende en anmeldelse jeg aldri så snurten av.
Jeg ytret meg kritisk
Ytringsfriheten er et gode vi har fra de sosiale kampenes storhetstid, der det å ytre seg kritisk til det etablerte maktapparatet og voldsmonopolet er å anse som en menneskerett, i søken etter et mer rettferdig, fritt og demokratisk samfunn.
I løpet av tre timer opplevde jeg at fascisters ytringsfrihet beskyttes med statlig voldsmonopol, mens ytringer i solidaritet med samfunnets mest utsatte, i tråd med Riksadvokatens rundskriv, undertrykkes av det samme monopolet.
Før denne vinden blusser opp til full storm, bør også du komme deg ut på gatene, organisere og kreve rettferdighet, fred og likeverd i samfunnet. For dette er ikke frigjøringsdagen verdig.
OSLOPOLITIET KOMMENTERER HENDELSEN
– Klokken 15.38 den 8. mai fikk politiet en melding om at tre til fire personer åpenlyst brukte narkotika i Kristparken, og at det var barn til stede, opplyser operasjonsleder Gjermund Stokkli, ved oslopolitiet.
– En patrulje reiser dit, med tanke på mistenkelig bruk av narkotika. Mens de er der kommer en person som forstyrrer patruljen og legger seg opp i politiets jobb. Når politiet spør han om personalia, nekter han å oppgi dette.
– Personen ble da arrestert og anmeldt for forulemping av offentlig tjenestemann og anmeldt for ikke å oppgi personalia, noe han plikter å gjøre. Det står ikke noe om hva forulempingen har gått ut på, men personen hindret politiet i å gjøre jobben sin, sier Stokkli.
– Det står ikke noe navn i loggen på hvem dette gjelder, men høyst sannsynlig dreier dette seg om samme person, sier Stokkli.
NB: Polititjenestemennene blir i videoen bedt om sine tjenestenumre. Det kommer ikke frem av videoen, men de oppgir numrene til Bøckman.
