DEBATT

Thomas Henden og vinterveier
Jeg finner det kort og godt ironisk at det av ulike årsaker har blitt stadig farligere å være myk trafikant under det grønne skiftet, sier Thomas Henden.

– Lofsrudveien på Mortensrud har i lengre tid opplevdes som en unødig risikabel vei å trafikkere

Inntrykk mitt er at vi i Oslo sør ikke alltid blir prioritert. I morges var flere avganger på linje 3 innstilt midt i rushtida, og vi på Bjørndal sliter som vanlig med framkommeligheten vinterstid.

Publisert

Innbyggerne på Mortensrud har måttet finne seg i store byggearbeider i flere år, noe som betyr at Lofsrudveien ikke har noe fortau. Fotgjengere må gå en omvei som ikke er lett å finne for personer som ikke er lokalkjente, og før jul skjedde det altså en ulykke

Hvor lenge til må vi vente på at Lofsrudveien igjen skal bli en normal og sikker vei med fortau og lysregulerte fotgjengeroverganger etter nyeste standard?

Stressede og slitne bussførere

Vi har jo også nå erfart at risikoen i trafikken øker med mye skjermbruk blant bilistene. Og så er det bussene da, som har for dårlige kjøreegenskaper etter norske forhold.

Hvis bussene setter seg fast om vinteren, så vel som på vått føre på sommeren, må det bety dårlige bremseegenskaper og definitivt stressede bussførere, som også kan bli slitne og uoppmerksomme.

Hva som skjedde i den aktuelle ulykken er ukjent, men stor busstrafikk utgjør generelt en nokså stor risiko fra de nye bussene på grunn av deres dårlige kjøreegenskaper. Kombinert med dårlig kollisjonssikkerhet, kan man lett for seg at førerne blir stresset på grunn av en dårlig og farlig arbeidsplass.

Tar lang tid

En kan få inntrykk av at bygging eller utbedring av infrastruktur i dette landet tar like lang tid som bygging av pyramidene, og ikke blir det alltid så bra heller. For eksempel har Oslo gått bort fra å bygge sykkelbane i forskjellig nivå på bilvei og fortau, noe som ville vært tryggere både for syklister og fotgjengere.

Mange steder ender man opp med å sykle på fortauet, typisk når sykkelbanen (den røde asfalten) ikke en gang er merket med stripe. Noen steder har man til og med gått bort fra den røde asfalten, men ingenting av dette synes når det er snø på veien.

Stor risiko

Tilbake til Lofsrudveien, de første gangene det var aktuelt for meg å passere med sykkel på Mortensrud, fant jeg ikke helt ut av denne omveien som er laget for myke trafikanter og som går gjennom et boligområde. Veien tar en brå sving her og der, og jeg vil tro det er en stor risiko for at noen tar sjansen på å gå i kjørebanen i stedet for den lange veien rundt.

Det er også en slik situasjon ved Bjørnholt skole, der skoleungdommer velger å krysse veien på et farlig punkt i stedet for å gå en tryggere, og tross alt, liten omvei i fotgjengerundergangen.

Her burde løsningene som er valgt på stedet revurderes. Det er ikke plass for å hoppe til siden, om noen går der hvor det ikke er meningen de skal gå. Fartsgrensen i Slimeveien burde også vært 40, ikke 50 km/t.

Stadig farligere å være myk

Jeg finner det kort og godt ironisk at det av ulike årsaker har blitt stadig farligere å være myk trafikant under det grønne skiftet, mens det med kollektivtrafikk, som ikke fungerer om vinteren, er stadig mer fristende å kjøre bil. Noe som i sin tur øker risikoen for alvorlige ulykker.

Men også myke trafikanter er blitt uoppmerksomme, og nesten ingen bruker refleks. Stort sett bruker folk mørke klær, og også fotgjengere er distrahert av telefonen sin.

Powered by Labrador CMS