- Oslo Sør-satsingen må ikke være en sovepute. Korona har rammet Søndre Nordstrand hardt

Inngåelsen av Oslo Sør-avtalen i 2018 var en felles anerkjennelse av bydel Søndre Nordstrands sosiale og strukturelle utfordringer.

Oslo topper nå den nasjonale ledighetsstatistikken med 12,7 prosent ledige, men bydel Søndre Nordstrand hadde Oslos høyeste ledighet alt før koronapandemien. Covid-19 rammer bydeler med høy innvandrerandel hardt på flere måter.

— Arbeid viktigst for sosial utjevning

De økonomiske støttepakkene har under koronahåndteringen blitt kritisert for å ivareta de som har mest fra før. Som en konsekvens av eksisterende ulikheter, rammer ofte kriser hardest blant dem som har minst. På den måten forsterkes sosiale ulikheter. Det trenger vi ikke mer av.

I Norge er arbeid kanskje den viktigste faktoren til sosial utjevning. Jeg savner derfor at staten på en langt tydeligere måte forsterker sitt ansvar for sysselsetting blant grupper som var utenfor arbeidslivet også før korona kom til landet.

Mange bransjer og bydeler opplever tøffe tider. Men midt oppe i alle utfordringer, er det viktig å holde fast ved det faktagrunnlaget som lå til grunn for inngåelsen av Oslo Sør-satsingen.

— Trenger variert cocktail av virkemidler

Gjennom pandemien har bydelens sosiale og strukturelle utfordringer forsterket seg. At det allerede eksisterer et områdeløft for deler av Søndre Nordstrand, må ikke bli en sovepute.

Bydelen vil i mange år trenge en variert cocktail av offentlige virkemidler, og hverken stat eller kommune kan gjemme seg bak argumentet om at det finnes en avtale her fra før.

Satsingen på det statlig-kommunale samarbeidet må derfor løftes parallelt med utfordringsbildet. Hvis ikke, svekkes indirekte ambisjonen bak samarbeidet. Svært få vil være tjent med det, både under og etter pandemien.