Søsknene Maxim Kuznytsov (38) og Maria Volka (37) håper sammen med Tatjana Yemelianova (45, til høyre) å leve fredelige liv i Oslo, etter at de måtte forlate hjemlandet Ukraina.Foto: Anders Høilund
Ukrainske Maxim, Maria og Tatjana tar intensivkurs i norsk. — Når vi kan snakke litt av deres språk, kan vi lettere bevise at vi ikke er vesener fra en annen planet
Siv Havik ville gjøre noe mer flyktningene fra Ukraina enn å legge ut et gult og et blått hjerte på Facebook. Denne uka arrangerte hun et tre dagers gratis intensivkurs i norsk for 150 interesserte og svært motiverte flyktninger.
— Jeg ville gjøre noe mer for flyktningene enn å legge ut et bilde av et gult og et blått hjerte på Facebook. Det fikk jeg anledning til siden vi hadde undervisningsmaterialet nesten klart. Da vi endelig klarte å finne dette lokalet, var det bare å sette i gang, sier Siv Havik (43), som til daglig driver språkskolen Lenoo.
Hun snekret sammen et tre dagers crash kurs i norsk for ukrainske flykninger. 150 studenter fikk plass, og kurset ble holdt i lokalet til Epicenter i Edvard Storms gate.
Det ble tre travle dager med mening for Siv Havik. Vi kommer generelt for sent i gang med språkundervisning, mener hun, og håper at dette intensivkurset kan hjelpe flykningene i gang med å lære seg vårt språk.Foto: Anders Høilund
Kurset fyller lokalet med mening
Epcienter er et nettverk av teknologiselskaper. Daglig leder Mathias Willumsen (32) forteller at rundt 25 prosent av alt Norge importerer fra Ukraina er teknologikompetanse.
— Dette kurset fyller lokalene våre med mening disse dagene, sier han.
— I motsetning til hva noen synes å tro, så er flykninger gjerne utålmodige etter å få i gang livene sine igjen. Å kunne språket er nøkkelen som åpner døra inn til en vellykket integrering, sier Havik.
Vil bevise at vi ikke er fra en annen planet
Tatjana Yemelianova (45) fra Lipinsk, Maria Volka (37) og hennes bror Maxim Kuznytsov (38) fra Lviv har alle meldt seg på kurset. Tatjana, som arbeidet som lærer hjemme i Ukraina håper at kurset vil åpne opp for å forstå nordmenn og det norske samfunnet bedre.
— Når vi kan snakke litt av deres språk, kan vi lettere bevise at vi ikke er vesener fra en annen planet. Vi er ikke så forskjellige, sier hun, og smiler litt. Tatjanas hjemby ligger i et område som har vært okkupert, og hun har hatt kontakt med naboer som har blitt igjen.
Vil lære om samfunn og demokrati
— Jeg håper å kunne lære om samfunnet og om demokrati her i Norge. Jeg håper å kunne bidra med å være lærer her i Norge, og jeg håper å lære meg selv å være en del av samfunnet her.
— Norge er et land jeg ser på som et godt fungerende demokrati. Vi som flykninger har blitt tatt godt imot, både av enkeltpersoner og av hjelpeorganisasjoner som Røde Kors, sier Tatjana Yemelianova på et utmerket engelsk.
Studentene på språkkurset er svært ivrige med å komme i gang med å lære seg norsk. Her står initiativtager og arrangør Siv Havik midt i lokalet og gir veiledningFoto: Lenoo
Ringte bekjente i Norge
Marina Volka og Maxim Kuznytsov flyktet fra Lviv ikke langt fra grensa til Polen. De er fra, og vokste opp i byen Berdjansk like vest for Mariupol. Maria er også lærer av yrke. Hvis det finnes muligheter for det, håper hun å kunne jobbe som lærer i Norge også. Tredagerskurset på Epicenter er starten på norskopplæringen for Volka. Broren Maxim er musiker.
— Jeg er musiker, lydtekniker, festivalarrangør, og har drevet med mye innen kunst og kultur. Jeg har til og med vært i Norge tidligere og kjenner lander som et fredelig land med mye vakker natur. Vi flyktet først over grensa til Polen, men det var mange, mange flyktninger der, og vanskelig å leve. Jeg ringte til folk jeg kjenner i Norge, og de sa, kom til oss. Det gjorde vi, og her er vi, sier Kuznytsov.
Han håper i framtida å kunne bidra i kulturlivet, og å virke som kulturarbeider i Norge.
Alle tre er klar over at det finnes kulturforskjeller, og at det norske samfunnet lever et liv som er litt forskjellig fra det de er vant til hjemmefra. Å lettere komme i gang med livet igjen er hovedmotivasjonen for å lære Norsk.
