Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Natt til mandag kunne politiet melde at de hadde pågrepet en person. Vedkommende hadde flydd drone innenfor forbudssonen i Oslo sentrum.
– Personen som er pågrepet er en utenlandsk turist, opplyser operasjonsleder Roy Langengen i Oslo politidistrikt.
– Dronen hadde satt seg fast i et tre noe som gjorde det enkelt for politiet å få kontroll på den, legger operasjonslederen til.
Turistinformasjonen Visit Oslo advarer turister om droneforbudet.
«Norge har strenge regler for bruk av droner. Spesielt strengt er det i Oslo, som har en flyforbudssone som dekker store deler av sentrum. Det er også spesielle regler i nærheten av for eksempel flyplasser, militære anlegg og nasjonalparker», heter det på Visit Oslos side for praktisk informasjon.
«Dersom du planlegger å bruke drone i Oslo, er det ditt ansvar å forsikre deg om at du har forstått reglene», legges det til.
Overholder du ikke det gjeldende regelverket, kan du vente deg både bøter og andre sanksjoner, påpeker Datatilsynet.
«Bruk av droner blir stadig mer vanlig. De blir brukt av både private hobbyflygere og profesjonelle aktører. Dersom dronene er utstyrt med kamera, kan de samle inn personopplysninger. Det er da viktig å kjenne til regelverket slik at ikke bruken av dronen blir ulovlig», understreker de videre.
Datatilsynet påminner videre om at man for å fly drone i Norge generelt må registrere seg først. Dersom du flyr en drone som under 250 gram uten kamera eller om dronen er tydelig merket som leketøy gjelder slik registrering imidlertid ikke.
Skal man fly drone innenfor restriksjonsområdet R102 over Oslo sentrum, er dette søknadspliktig, og innspill fra politiet vektlegges i saksbehandlingen, ifølge Luftfartstilsynet.
«Det skal ligge til grunn et samfunnsnyttig formål før det kan innvilges dispensasjon fra flygeforbudet. Næringsvirksomhet blir ansett som samfunnsnyttig her. Samfunnsnytten kan vurderes opp mot ulempe eller støy som eventuelt påføres tredjepart», informerer Luftfartstilsynet.
Videre understrekes det at vekten til dronen, om aktuelle avstandsregler kan overholdes, omfanget av operasjonene og operatørens kompetanse er blant det som vektlegges i vurderingen av risiko og eventuell dispensasjon.
«Dersom du ser en drone og lurer på om du den samler inn informasjon om deg og hva informasjonen eventuelt skal brukes til, anbefaler vi at du spør føreren av dronen direkte. Dersom du ikke ser føreren av fartøyet, eller de ikke blir enige, kan du ta kontakt med politiet og eventuelt rapportere føreren/hendelsen», er Datatilsynets oppfordring.
Fra nyttår ble det for øvrig innført at man må ha «remote ID» på droner som flys i spesifikk kategori, C1, C2 og C3, ifølge Luftfartstilsynet. Systemet kringkaster dronens posisjon og høyde.
Publikum i nærheten kan da bruke mobilen ved hjelp av Bluetooth eller WiFi til å få mer informasjon om hvem som flyr.
– Fjernidentifikasjon vil gjøre det lettere for både publikum og politiet å avklare om dronen flys ulovlig og dermed utgjør en risiko for sikkerhet, privatliv eller flysikkerhet, opplyste inspektør på seksjon for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, Hans Petter Heimro, til VårtOslo før kravet om fjernidentifikasjon ble innført.
– At mange får krav til å utstyre dronen med dette systemet, ser vi på som et positivt tiltak med tanke på det store antallet droner som nå finnes der ute, og hvor lett tilgjengelig de har blitt, la han til.