I store deler av sentrum er det ikke lov å bruke drone, blant annet ved Operaen. Bildet er tatt i annen sammenheng.Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB
Turisten drev med ulovlig virksomhet, men ble raskt avslørt av politiet: – Satt seg fast i tre
– Gjorde det enkelt for politiet å få kontroll, sier operasjonslederen.
«Norge har strenge regler for bruk av droner.
Spesielt strengt er det i Oslo, som har en flyforbudssone som dekker store
deler av sentrum. Det er også spesielle regler i nærheten av for eksempel
flyplasser, militære anlegg og nasjonalparker», heter det på Visit Oslos side
for praktisk informasjon.
«Dersom du planlegger å bruke
drone i Oslo, er det ditt ansvar å forsikre deg om at du har forstått reglene»,
legges det til.
Må kjenne regelverket
Overholder du ikke det gjeldende
regelverket, kan du vente deg både bøter og andre sanksjoner, påpeker Datatilsynet.
«Bruk av droner blir stadig mer vanlig. De blir
brukt av både private hobbyflygere og profesjonelle aktører. Dersom dronene er
utstyrt med kamera, kan de samle inn personopplysninger. Det er da viktig å
kjenne til regelverket slik at ikke bruken av dronen blir ulovlig», understreker de videre.
Datatilsynet påminner videre om at man for å fly drone i Norge generelt må registrere seg først. Dersom du flyr en drone som under 250 gram uten kamera eller om dronen er tydelig merket som leketøy gjelder slik registrering imidlertid ikke.
Søknadspliktig
Skal man fly drone innenfor restriksjonsområdet
R102 over Oslo sentrum, er dette søknadspliktig, og innspill fra politiet
vektlegges i saksbehandlingen, ifølge Luftfartstilsynet.
«Det skal ligge til
grunn et samfunnsnyttig formål før det kan innvilges dispensasjon fra
flygeforbudet. Næringsvirksomhet blir ansett som samfunnsnyttig her.
Samfunnsnytten kan vurderes opp mot ulempe eller støy som eventuelt påføres
tredjepart», informerer Luftfartstilsynet.
Videre understrekes
det at vekten til dronen, om aktuelle avstandsregler kan overholdes, omfanget
av operasjonene og operatørens kompetanse er blant det som vektlegges i
vurderingen av risiko og eventuell dispensasjon.
Publikum kan bruke mobilen til å sjekke
«Dersom du ser en
drone og lurer på om du den samler inn informasjon om deg og hva informasjonen
eventuelt skal brukes til, anbefaler vi at du spør føreren av dronen direkte. Dersom
du ikke ser føreren av fartøyet, eller de ikke blir enige, kan du ta kontakt
med politiet og eventuelt rapportere føreren/hendelsen», er Datatilsynets oppfordring.
Datatilsynets generelle anbefalinger ved droneflyging:
1. Minimer innsamling av informasjon (bilder/film) hvor mennesker eller andre objekter kan identifiseres. Dette kan for eksempel gjøres ved å fly droner der det ikke er andre personer til stede, eller ved å ta i bruk personvernvennlige systemer som sladding av bilder, fravær av opptaksfunksjon og automatisk sletting av informasjon du ikke trenger.
2. Vær synlig når du bruker droner! Gi informasjon på eget initiativ til personer i nærheten av der du flyr.
3. Ikke bruk bilder eller informasjon fra dronen til andre formål enn det informasjonen opprinnelig var samlet inn for.
4. Sørg for at informasjon du samler inn sikres på en tilstrekkelig måte. Dette innebærer at du må vurdere sikkerheten i programvaren du bruker i dronen og styringssystemet, i tillegg til sikkerheten der du oppbevarer informasjonen etter flyving. Informasjon skal bare være tilgengelig for de som har behov for den!
5. Ha klare avtaler. Hvis du samler inn informasjon på vegne av en kunde eller oppdragsgiver – sørg for at dere har klare avtaler for hvem som eier informasjonen og hvordan informasjonen skal behandles av de involverte partene.
Fra nyttår ble det
for øvrig innført at man må ha «remote ID» på droner som flys i spesifikk
kategori, C1, C2 og C3, ifølge Luftfartstilsynet. Systemet kringkaster dronens posisjon og høyde.
Publikum i
nærheten kan da bruke mobilen ved hjelp av Bluetooth eller WiFi til å få mer
informasjon om hvem som flyr.
– Gjør det lettere for publikum og politi
– Fjernidentifikasjon vil gjøre det
lettere for både publikum og politiet å avklare om dronen flys ulovlig og
dermed utgjør en risiko for sikkerhet, privatliv eller flysikkerhet, opplyste inspektør på
seksjon for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, Hans Petter Heimro, til
VårtOslo før kravet om fjernidentifikasjon ble innført.
– At mange får krav til å utstyre
dronen med dette systemet, ser vi på som et positivt tiltak med tanke på det
store antallet droner som nå finnes der ute, og hvor lett tilgjengelig de har
blitt, la han til.