Tross evig anleggsmangel oser arbeiderstrøkene på Sagene og Torshov av stor idrettshistorie

Petter Vellesen forteller VårtOslo om store idrettspersonligheter i en del av byen der det ikke var flust av steder å utøve sport. Denne uka kan du bli med på byvandring gjennom arbeiderstrøkenes idrettshistorie.

For litt over hundre år siden ble store deler av det som i dag er bydel Sagene utbygget, og folk flyttet inn i blokkene. Idrettsklubbene fra de nye folkerike arbeiderstrøkene fikk imidlertid ikke tilgang til idrettsanleggene som fantes.

• Les også: Sagene er Oslos aller minste og tettest befolkede bydel. Og presset på fellesarealene øker

Arbeidernes Idrettsforbund og Oslo-ligaen

— Det var blant annet den konflikten som gjorde at Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) ble stiftet i 1924, forteller lokalhistoriker og bydelsentusiast Petter Vellesen.

— I 1920 var det så vanskelig å få tilgang til fotballbanene at Oslo-ligaen startet, det var en av røttene til AIF, sier Vellesen, som har satt seg godt inn i historien bak bydelens idrettslag.

Ennå er mangelen på idrettsanlegg den viktigste årsaken til at idrettsungdom i bydelen ikke får utfolde seg som de ønsker.

— Den dag i dag har vi selvsagt fortsatt Voldsløkka, hvor skatehallen er det nyeste tilskudd. Og vi har Bjølsenhallen. Men for en befolkning på over 50.000 er ikke det mye, sier Vellesen.

• Les også: Bygging av Bentsebrua skole avdekker glemt fabrikk fra 1696: - Vi bør være stoltere av byens historie

Splittelsen i idrettsbevegelsen

Han kan fortelle om stor kreativitet og improvisasjon da klubber som Sagene, Spartacus, Bjølsen og Skeid skulle finne seg steder å trene og spille.

Ikke alle banene hadde faste målstenger, de var sikkert humpete, og tilfredsstilte langt i fra dagens standart på en fotballbane.

— Skeid spilte mange kamper på grusflekken i Bjølsenparken. Når vi ser på den i dag, er det utrolig at det gikk å spille elleve mot elleve på det lille området, sier Vellesen.

Torshov-gutt bokset for VM-tittel

— Ledelsen i Skeid tidlig på 1920-tallet var sterkt imot splittelsen i idrettsbevegelsen. Og klubben gikk aldri med i AIF, slik som Sagene og Spartacus. Skeids ledere og spillere husket imidlertid alltid hvor de kom fra. Da Skeid spilte sin første cupfinale i 1937, sto hele Torshov bak, forteller lokalhistorikeren.

Idretter som bryting og boksing, krevde mer guts enn plass. For disse idrettene var det lettere. Pete Sandstøl var i 20- og 30 årene en av verdens beste boksere. Han var født i Rogaland, men flyttet til Torshov som gutt. Faren åpnet tobakksforretning i Vogts gate og klubben ble Christiania Turnforening.

I 1931 tapte han VM-tittelkampen mot amerikanske Al Brown på poeng. Revansjeoppgjøret, som ble holdt i Oslo lokket 17.000 tilskuere ringside. Det er trolig en uslåelig rekord for en boksekamp i Norge.

— En av de store idrettspersonlighetene fra bydelen er Roald Aas. Sagene-gutten vant olympisk gull på 1500 meter underlekene i Squaw Valley i 1960, forteller Vellesen.

Bli med på byvandringen Maries tur

Roald Aas ble før det ofte kalt «den evige toer», ikke rart, ettersom han i sin karriere konkurrerte mot både Kuppern og Hjallis.

Oslo Museum og Sagene Torshov historielag arrangerer lokale byvandringer de har valgt å kalle Maries tur. Marie var mor til forfatteren Oscar Braaten. Torsdag 23 september innbyr de til en tur med idrettshistorie som tema.

Det er flust med idrettshistorie gatelangs på Sagene og på Torshov. Gamle klubbhus og brytelokaler, nedlagte forballplasser og hoppbakker. Petter Vellesen er turleder den torsdagen.