Nord for Bentsebrua, på den gamle Såpetomta, bygges nå Bentsebrua skole. Nå dukker glemte industriminner opp fra bakken.
Nord for Bentsebrua, på den gamle Såpetomta, bygges nå Bentsebrua skole. Nå dukker glemte industriminner opp fra bakken.

Bygging av Bentsebrua skole avdekker glemt fabrikk fra 1696: - Vi bør være stoltere av byens historie

Undervisningsbygg fant rester etter fabrikk fra 1696 da de startet på bygging av Bentsebrua skole. — Dette var landets og Nordens første papirfabrikk. Dette må bevares for kommende generasjoner, sier forfatter og historiker Tallak Moland

Publisert

Bydel Sagene hadde lenge sett etter en tomt hvor de kunne bygge en sårt tiltrengt ungdomsskole. Valget falt til slutt på tomta som gjerne kaltes for DeNoFa-tomta, etter fabrikken som holdt til der tidligere.

Naboene kalte gjerne tomta ved Akerselva for Såpetomta. Det var nemlig lukta av såpe som hang i lufta rundt Bentsebrua.

Frykter kulturminner forsvinner

Men under arbeidet med å fjerne løsmasse på tomta kom det fram ruiner av gamle bygninger. Det dukket også opp gammelt trevirke. Historiker og forfatter Tallak Moland mener det første som bør gjøres er å finne ut om hva som har kommet opp i dagen.

Høyst sannsynlig er mye av dette rester etter papirmølla som kom i drift her i 1696. Ole Bentsen og Gerhard Treschow startet det som ikke bare var Norges første papirfabrikk, men også den første i Norden.

Undervisningsbyggs prosjektleder Emil Grøtting varslet om funnene
Undervisningsbyggs prosjektleder Emil Grøtting varslet om funnene

Moland ønsker ikke at minnene om denne fabrikken skal forsvinne, graves ned eller fjernes, slik Oslos gamle vanninntak nå er skjult under gressplenen øst for elva nedenfor Myrens verksted. Historikeren mener det er viktig at kommunen i vanvare ikke legger flere verdifulle kulturminner langs Akerselva under torva.

Det er planlagt at gangveien langs elva skal gå mellom den nye skolen og elva.

Den nye parkstripa og gangveien kan bli et sted der gående langs elva kan stoppe opp og lese om norsk papirhistorie, et sted der turfølgene kan fortelles om stridighetene mellom Ole Bentsen og Gerhard Treschow av sin guide.

— Oslo glemmer sin egen historie

Forfatter og historiker Tallak Moland.
Forfatter og historiker Tallak Moland.

— I dag graves det igjen langs Akerselva. En stor og stygg lagerbygning som tilhørte Denofa-Lilleborg fabrikker, er revet. Det er det få som vil sørge over, sier Tallak Moland.

— Kommunen har kjøpt eiendommen og skal bygge skole. Det er vedtatt at en stripe langs elva skal innlemmes i elveparken slik at turveien, også på denne strekningen, blir gående langs elvebredden. Dette er bra, mener han.

I før-industriell tid lå det mange små sagbruk langs Akerselva. Av alle disse er det ingen ting igjen i dag. Oslo og Christiania har ikke prioritert å ta vare på sin egen historie.

— Oslo har ikke vært flink nok til å ta vare på sin egen historie. At Nordens første papirfabrikk lå her rett nord for der Bentsebrua ligger i dag, er noe Oslo burde vise fram, og være stolt over, sier Moland.

— Å ta vare på historien er med på å skape en identitet for de som bor i byen, sier fotograf Kjersti Botnedal.

Hun arbeider nå med å dokumentere det som enda finnes av spor etter Oslos industri. En industri som ellers er en saga blott.

Helt nord på skoletomta, inntil Akerselva finnes det ruiner
Helt nord på skoletomta, inntil Akerselva finnes det ruiner

– Jeg dokumenterer nå det som enda er igjen fra denne «saga blotten». Jeg har vært på Bjølsen Valsemølle, som nå er Lantmännen og jeg har dokumentert rivingen av høylageret til De-no-fa Lilleborg , forklarer Botnedal.

— Disse to arbeidene gjorde jeg i 2020. På grunn av pandemien har jeg ikke kommet inn på Freia. Lantmännen og Freia er de bedriftene som er igjen av de 14 jeg dokumenterte rundt 1990, sier fotografen og dokumentaristen.

Regulert til friområde

— I prosjektet Bentsebrua følger vi de pålegg vi får fra bymiljøetaten og eventuelt Byantikvaren. Vår rolle er å bygge i tråd med de føringer som gis, sier Emil Grøtting prosjektleder i Undervisningsbygg.

Grøtting forklarer at bygningsrester har vært delvis synlige, og kom mer til syne under miljøsaneringen Undervisningsbygg utførte før sommeren. De ligger i et område som var svært forurenset, men som Undervisningsbygg nå har ryddet opp.

— Høsten 2020 ble det gjennomført en befaring med bymiljøetaten og Byantikvaren på tomten. På befaringen ble murene langs elven vurdert til å ha en bevaringsverdi.

Arealene der det er lokalisert gamle bygningsrester og murer er regulert til friområde og bevaring av naturmiljø. Det er bymiljøetaten som forvalter hvordan arealene skal utformes, forklarer Grøtting.

Ville starte Nordens første papirfabrikk

— Behandlingen av planene for nye Bentsebrua skole pågår, men vi har ikke hørt noe om funnene på tomten. Vi vil i det videre arbeidet med saken følge dette opp med forslagsstiller Undervisningsbygg i samarbeid med Byantikvaren, sier enhetsleder Marianne Aas i plan- og bygningsetaten (PBE)

Hos Byantikvaren opplyser Per David Martinsen det at de trenger ytterligere befaring og at Byantikvaren ikke har fotos eller kartfesting av de aktuelle bygningsrestene. Når dette er på plass, vil de kunne utale nærmere om saken.

Historien om de to som startet papirfabrikken på Torshov, Ole Bentsen og Gerhard Treschow kunne vært hentet fra dagens næringsliv, og den kunne lett blitt en TV-serie.

I boka Historien om Akerselva forteller Tallak Moland om opprettelsen av papirmølla og samarbeidet og konfliktene mellom Ole Bentsen og Gerhard Treschow. Vi går tilbake til Christiania i 1690-årene, mens festglade Kong Christian V var konge i landet.

Bentsen arvet en mølle i Akerselva, og siden han allerede hadde en, tenkte han at på en av møllene skulle han bli den første i landet til å lage papir. Han skaffet seg enerett på papirproduksjon, og reiste til Holland for å lære mer.

Det ble imidlertid dyrt, og før mølle sto ferdig var pengesekken tom. Han søkte hjelp hos danske Gerhard Treschow som hadde flyttet til Christiania.

Dramatisk historie: Kastet ut fra egen bedrift

Mølla ble bygget, og produksjonen kom i gang. Papiret de lagde var godt, og de eksporterte papir til Europa. Treschow var imidlertid ikke fornøyd. Han syntes Bentsen jobbet for sakte, og ville tjene mer. Det endte med at han nektet Bentsen adgang til papirmølla, og stengte vanninntaket til Bentsens kornmølle.

Dermed sto Bentsen uten inntekt. Han var knust. Den driftige Treschow, derimot slo seg opp med forskjellige forretningsideer. Fikk seg tittelen admiralitetsråd, og ble etterhvert regnet som byens rikeste mann.

Ti år senere stevnet Bentsen sin danske forretningskollega i retten. Treschow syntes det hele var noe tull. Var temperamentsfull, tok det lite seriøst, og overlot i perioder scenen til Ole Bentsen.

Ikke overraskende vant nordmannen saken, og fikk erstatning for å ha mistet levebrødet. I ettertid har begge fått en bro, og en vei oppkalt etter deg, men Bentsen fikk den største brua, og nå har bydelsutvalget i bydel Sagene bestemt at den nye skolen skal hete Bentsebrua skole.

En mye mer inngående beskrivelse av byggingen av papirmølla og forholdet mellom Ole Bentsen og Gerhard Treschow finner du i boka Historien om Akerselva av Tallak Moland.

Powered by Labrador CMS