DEBATT
Når ungdommer knuser gitarer og roper «Fuck bystyret» ser det ikke spesielt lyst ut for følelsen av eierskap til de politiske prosessene. sier Rudolf Terland Bjørnerem, tidligere ansatt på Ung Media. Han etterlyser dialog med ungdommene.
Foto: Rune Aakvik & Oslo Museum / privat
- Ungdomsklubber i Bydel Sagene trues med nedleggelse
Hvorfor er det sånn at et tilbud som blir godt brukt, beskrives som kvalitativt viktig av ungdommer, som har minimalt med utgifter til drift og som bidrar med flere større årlige arrangementer i bydelen, gang på gang trues med nedleggelse og reduksjon?
Når ungdommer knuser gitarer og
roper «Fuck bystyret» ser det ikke spesielt lyst ut for følelsen av eierskap
til de politiske prosessene.
Det er selvfølgig utelukkende positivt at unge engasjerer seg og kjemper for
det de er glad i, men det er foruroligene at de kjenner denne typen frustrasjon
før de engang har blitt klar over forskjellen på bystyre og byråd, for ikke å
snakke om bydelsutvalg og bydelsadministrasjon.
Dette ser symptomatisk ut for
et lokaldemokrati hvor det er vanskelig å forstå hvor avgjørelsene tas, og for
en administrasjon som framstår som om den helst vil bestemme i fred.
Samlokalisering oppfattes som nedleggelse
Eksempelet stammer fra Bydel Sagene,
hvor ungdomsklubbene Ung Metro og Ung Media samt Fredagsklubben (et tilbud for
personer med nedsatt funksjonsevne) trues med det som beskrives som en
samlokalisering, men som ansatte og ungdommer opplever delvis som en
nedleggelse og delvis som en kraftig reduksjon av tilbudet.
I vedtaket fra Sagene bydelsutvalg
04.11.22 står det at det er
«vesentlig for politisk ledelse at bruker –og
foreldremedvirkning har høyt fokus i utformingen av de endelige tilbudene» og i
en merknad til vedtaket at byutvalget «forutsetter at samlokaliseringen ikke
fører til en reduksjon i det totale tilbudet (...), og at flyttingen (...)
skjer i dialog med de berørte parter.»
Likevel knuses altså gitarer på UKM, og det organiseres protestkonsert og
demonstrasjonstog. Det er vanskelig å se at det politiske ønsket om dialog er
blitt forsøkt fulgt opp. Bydelen må gjerne smykke seg med flotte ord som
medvirkning, men om de ikke gjennomføres i praksis bidrar det bare til svekket
tillit.
Blusset opp igjen i år
Saken har blusset opp i år, men har
pågått siden 2019,
og særlig Ung Media har i sine over tjue år blitt truet med jevne mellomrom.
Hvorfor er det sånn at et tilbud som blir godt brukt, beskrives som kvalitativt
viktig av kull på kull med ungdommer, som har minimalt med utgifter til drift
og som bidrar med flere større årlige arrangementer i bydelen gang på gang
trues med nedleggelse og reduksjon?
Gå i dialog med ungdommene
Ideen om medvirkning går igjen også
høyere opp i systemet. I byrådets plattform for 2019-2023 står det at
fritidstilbudene «skal utvikles i samråd med barn og unge(..)» og at de «vil
styrke fritidsklubbene slik at flere får gode gratistilbud».
Når du som ung i byen i samme periode opplever at møteplassen din trues gang på
gang og at du ikke blir lytta til, er det ikke rart at du blir frustert og tyr til
kraftige virkemidler.
Dette burde imidlertid ikke være nødvendig, og her må de
voksne som har som jobb å forvalte tilbudene komme på banen, gå i dialog med
ungdommer og ansatte og se på alternative modeller innenfor de gitte rammene.
Der det finnes vilje er det mulig å presentere forskjellige løsninger. I fravær
av dette anbefaler jeg alle som bryr seg om lokaldemokrati og ungdomskultur i
Oslo å lese seg opp på saken og signere underskriftskampanjen som er startet av
ungdommer i bydelen.
For de som ønsker å se med egne
øyne hva som står på spill kan jeg også anbefale å ta en tur til
protestkonserten på paviljongen i Torshovparken 13. juni kl. 17.30 med
tidligere og nåværende ungdommer, med demonstrasjonstog fra Ung metro rett i
forkant.