På Geitmyra finner kvinner sammen i et fellesskap for å dyrke jorda. Menn vil de helst ikke ha med

Det norske hageselskap, avdeling Oslo, har jordlapper og drivhus på området til Geitmyra kommunale skolehage, et tradisjonsrikt jordbruksområde på omlag 50 dekar, i grenselandet mellom bydel Sagene og bydel St. Hanshaugen.

Frøydis Helene Hauge (67) leder prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter på et jordstykke i Geitmyra skolehage. Prosjektet ble igangsatt spesielt for innvandrerkvinner i 2018. Kvinner med bakgrunn fra et tjuetalls nasjonaliteter er med.

Støtte fra Dronning Sonja

Gjennom prosjektet ønsker de urbane dyrkerne å høste av kvinnenes kunnskap og erfaring med dyrking og bruk av eksotiske grønnsaker. Samtidig synliggjøres hvilke ressurser kvinner med minoritetsbakgrunn besitter på området.

• Les også: Lilith (30): — Ikke alle har privilegiet at familien støtter deg når du kommer ut som trans

Det norske hageselskap ga i anledning dronning Sonjas 75-årsdag i 2012 ut boka "Grenseløse grønnsaker og urter", med oppskrifter og historiene til kvinner med bakgrunn fra forskjellige land. Boka ble gitt som gave til dronningen. Hageselskapet tilrettela samtidig for at regionavdelinger av hageselskapet og lokale hagelag kunne igangsette dyrkingsprosjekter for innvandrerkvinner.

Menn forsvinner

Hageselskapets leder begrunner synspunktet om menn som deltagere med erfaringer hagelaget har gjort seg, men understreker at menn selvsagt generelt er velkomne som medlemmer i Det norske hageselskap og i de mange lokale hagelag landet rundt.

— Det er en forutsetning for å forene kvinner fra ulike kulturer og nasjonaliteter i arbeid med å dyrke jorda og trives sammen i hagelaget, sier Hauge.

— Hvorfor er ikke menn velkomne i Hageselskapet?

— Jo, altså, vi er åpne for alle og enhver, men vi opplever at menn som kommer for å delta gjerne forsvinner fort ut og ikke kommer tilbake, sier Hauge.

— Jeg kan ikke si hvorfor det skjer, men mange av kvinnene som kommer er glade for at det først og fremst er blitt et kvinnefellesskap. Prosjektet på Geitmyra er et kvinneprosjekt. For noen kvinner tilsier deres kulturelle bakgrunn at de ikke så gjerne ser menn i et slikt fellesskap som det vi har her. Det har vi fått tilbakemeldinger på.

— Helt uproblematisk

Bydel Sagene støtter prosjektets rett til å bestemme over seg selv og hvordan det skal være.

— Jeg synes det er helt uproblematisk at det finnes tilbud som er rettet mot et av kjønnene. Som Frøydis sa, så handler det jo om å kunne tilby noe til kvinner som trekker seg ut av grupper og fora der det er menn til stede. Dette har man erfaring med at pleier å skje, særlig blant enkelte innvandrergrupper, sier miljøkonsulent i bydel Sagene, Helene Lo Cascio Sætre.

— Jeg tenker at det ikke er noe verre å lage et tilbud til bare kvinner enn å lage et tilbud til for eksempel bare ungdom eller bare til seniorer.