DIKT

Vår tid

Publisert

Han har sett isen smelte,

bladene på trærne falle gjennom 80 år.

Alt det som er kommet fra et lite frø.

Han er en realist,

vi skal alle leve,

men vi skal alle dø.

.

Sist han måtte holde seg inne,

var da det falt bomber over denne byen,

minnes han nå fra eldresenteret på Ryen.

Som et stille ekko fra fortiden er det godt gjemt,

men denne tiden vekker minner,

som han trodde han hadde glemt.

.

Da Norge forandret seg fra en dag til den neste,

alene i frykten og håpet på det beste.

Barnebarna som vinket gjennom hans rute,

etter en natt med ensomme tårer på hans pute.

Da han ikke fikk holde rundt sine kjære,

og i begravelser ble det restriksjoner for hvor mange de fikk være.

.

Ingen smerte varer evig.

Kan du kjenne det.

Alt er i forandring.

Som hestehoven som presser seg gjennom bakken,

noe kunstnerne kunne male.

I det vanskelige,

finnes det også mye potensiale.

.

Kanskje vil du forandres.

Sette pris på det du tidligere tok for gitt,

når alle oss mennesker,

et helt samfunn,

skal bygges opp,

skritt for skritt.

.

Vi skal ikke la oss knekke.

Optimismen skal være vår følgesvenn,

for sammen skal vi reise oss igjen.

Hele Norge har gått gjennom en transformasjon,

men kanskje står vi nå sterkere,

som en felles nasjon.