Hvilke byrom føles utrygge? –Trygghet og vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging

Lørdag 5. mars arrangeres «Feminisme til gatene» på Rom for arkitektur og kunst i Maridalsveien 3 i bydel Grünerløkka. I anledning kvinnedagen 8. mars skal fagfolk, kunstnere, poeter og aktivister, samtale om «hvorfor vold mot kvinner og minoriteter er et romlig problem».

— Hva som er trygge og utrygge rom, for ulike grupper, er viktig å diskutere, sier initiativtaker og samfunnsgeograf Ninthu Paramalingam til fagbladet Arkitektnytt.

• Les også: Kulturminister Trettebergstuen: Ikke-binære bør ha stemmerett på parolemøter til 8. mars

— Forebygge vold med byutvikling?

Paramalingam har invitert fem deltakere til galleriet for å diskutere hvordan man kan lage byrom og offentlige arenaer som er trygge for alle.

Blant spørsmålene debattarrangøren stiller er: Hva har områdeløft, høyreekstremisme og kjønnet vold til felles? Og kan vi forebygge vold gjennom byutvikling?

— Samtalen om trygghet opp mot arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, men vi mener denne samtalen bør romme flere stemmer, sier Paramalingam til Arkitektnytt.

Hennes påstand er at trygghet og kjønnet vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging.

— Mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene, mener hun.

Hun er samfunnsgeograf og fordyper seg i urfolksperspektiver ved Universitetet i Tromsø. Hun er også er prosjektleder for formidlingsprogrammet Rom Ung.

— Vant til å tenke feminisme og byrom

Hun forteller til fagbladet at feministiske initiativ for trygge byrom er mer vanlig i Latin-Amerika. Også i Spania eksisterer det sånne initiativ.

– Jeg var vant til en mye mer inkluderende måte å tenke feminisme og arkitektur fra andre land. Da jeg begynte å engasjere meg i Oslo, fant jeg ikke den samme typen interesser. Engasjementet finnes, men er kanskje mer oppsplittet, forteller samfunnsgeografen.

Hva er målet nå videre? spør Arkitektnytt.

— Vi håper at det blir flere arrangementer hvor vi går mer inn i konkrete detaljer knyttet til arkitektur og planlegging, sier Paramalingam.

Deltakerne i debattpanelet er:

• Hawa Muuse, rådgiver i Røde kors og daglig leder i Stiftelsen 10. august som skal bygge et minne- og læringssenter i Bærum etter terroren 2019.
• Julie Haatuft, psykolog og prosjektleder for Norges Nasjonale hjelpelinje for vold- og overgrepsutsatte i Norge, som driftes i samarbeid med Oslo Krisesenter.
• Hanna Asefaw, kunstner og aktivist i Reduser Husleia.
• Emma Arnold, samfunnsgeograf som arbeider med kultur- og bygeografi og kunst.
• Elise Tunstrøm, rådgiver i Manifest Tankesmie.