8. MARS
– Samtalen om trygghet og arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv. Samtalen bør romme flere stemmer, sier Ninthu Paramalingam som arrangerer debatt om trygghet, feminisme og byrom lørdag 5. mars.
Foto: Tuva Eid
Hvilke byrom føles utrygge? –Trygghet og vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging
— Trygghet og vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging. Mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene, sier Ninthu Paramalingam. Lørdag inviterer hun til debatt om feminisme og byrom, trygghet og arkitektur.
Lørdag 5. mars arrangeres «Feminisme til gatene» på Rom for arkitektur og kunst i Maridalsveien 3 i bydel Grünerløkka. I anledning kvinnedagen 8. mars skal fagfolk, kunstnere, poeter og aktivister, samtale om «hvorfor vold mot kvinner og minoriteter er et romlig problem».
— Hva som er trygge og utrygge rom, for ulike grupper, er viktig å diskutere, sier initiativtaker og samfunnsgeograf Ninthu Paramalingam til fagbladet Arkitektnytt.
— Forebygge vold med byutvikling?
Paramalingam har invitert fem deltakere til galleriet for å diskutere hvordan man kan lage byrom og offentlige arenaer som er trygge for alle.
Blant spørsmålene debattarrangøren stiller er: Hva har områdeløft, høyreekstremisme og kjønnet vold til felles? Og kan vi forebygge vold gjennom byutvikling?
— Samtalen om trygghet opp mot arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, men vi mener denne samtalen bør romme flere stemmer, sier Paramalingam til Arkitektnytt.
Hennes påstand er at trygghet og kjønnet vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging.
— Mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene, mener hun.
Hun er samfunnsgeograf og fordyper seg i urfolksperspektiver ved Universitetet i Tromsø. Hun er også er prosjektleder for formidlingsprogrammet Rom Ung.
— Vant til å tenke feminisme og byrom
Hun forteller til fagbladet at feministiske initiativ for trygge byrom er mer vanlig i Latin-Amerika. Også i Spania eksisterer det sånne initiativ.
– Jeg var vant til en mye mer inkluderende måte å tenke feminisme og arkitektur fra andre land. Da jeg begynte å engasjere meg i Oslo, fant jeg ikke den samme typen interesser. Engasjementet finnes, men er kanskje mer oppsplittet, forteller samfunnsgeografen.
Hva er målet nå videre? spør Arkitektnytt.
— Vi håper at det blir flere arrangementer hvor vi går mer inn i konkrete detaljer knyttet til arkitektur og planlegging, sier Paramalingam.
Deltakerne i debattpanelet er:
- Hawa Muuse, rådgiver i Røde kors og daglig leder i Stiftelsen 10. august som skal bygge et minne- og læringssenter i Bærum etter terroren 2019.
- Julie Haatuft, psykolog og prosjektleder for Norges Nasjonale hjelpelinje for vold- og overgrepsutsatte i Norge, som driftes i samarbeid med Oslo Krisesenter.
- Hanna Asefaw, kunstner og aktivist i Reduser Husleia.
- Emma Arnold, samfunnsgeograf som arbeider med kultur- og bygeografi og kunst.
- Elise Tunstrøm, rådgiver i Manifest Tankesmie.