8. MARS

– Samtalen om trygghet og arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv. Samtalen bør romme flere stemmer, sier Ninthu Paramalingam som arrangerer debatt om trygghet, feminisme og byrom lørdag 5. mars.

Hvilke byrom føles utrygge? –Trygghet og vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging

— Trygghet og vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging. Mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene, sier Ninthu Paramalingam. Lørdag inviterer hun til debatt om feminisme og byrom, trygghet og arkitektur.

Publisert

Lørdag 5. mars arrangeres «Feminisme til gatene» på Rom for arkitektur og kunst i Maridalsveien 3 i bydel Grünerløkka. I anledning kvinnedagen 8. mars skal fagfolk, kunstnere, poeter og aktivister, samtale om «hvorfor vold mot kvinner og minoriteter er et romlig problem».

— Hva som er trygge og utrygge rom, for ulike grupper, er viktig å diskutere, sier initiativtaker og samfunnsgeograf Ninthu Paramalingam til fagbladet Arkitektnytt.

— Forebygge vold med byutvikling?

Paramalingam har invitert fem deltakere til galleriet for å diskutere hvordan man kan lage byrom og offentlige arenaer som er trygge for alle.

Blant spørsmålene debattarrangøren stiller er: Hva har områdeløft, høyreekstremisme og kjønnet vold til felles? Og kan vi forebygge vold gjennom byutvikling?

— Samtalen om trygghet opp mot arkitektur og byutvikling foregår ofte i et hvitt middelklasse-perspektiv, men vi mener denne samtalen bør romme flere stemmer, sier Paramalingam til Arkitektnytt.

Hennes påstand er at trygghet og kjønnet vold mot kvinner og minoriteter henger sammen med arealplanlegging.

— Mye av den seksuelle trakasseringen skjer i byrommene, mener hun.

Hun er samfunnsgeograf og fordyper seg i urfolksperspektiver ved Universitetet i Tromsø. Hun er også er prosjektleder for formidlingsprogrammet Rom Ung.

— Vant til å tenke feminisme og byrom

Hun forteller til fagbladet at feministiske initiativ for trygge byrom er mer vanlig i Latin-Amerika. Også i Spania eksisterer det sånne initiativ.

– Jeg var vant til en mye mer inkluderende måte å tenke feminisme og arkitektur fra andre land. Da jeg begynte å engasjere meg i Oslo, fant jeg ikke den samme typen interesser. Engasjementet finnes, men er kanskje mer oppsplittet, forteller samfunnsgeografen.

Hva er målet nå videre? spør Arkitektnytt.

— Vi håper at det blir flere arrangementer hvor vi går mer inn i konkrete detaljer knyttet til arkitektur og planlegging, sier Paramalingam.

Deltakerne i debattpanelet er:

  • Hawa Muuse, rådgiver i Røde kors og daglig leder i Stiftelsen 10. august som skal bygge et minne- og læringssenter i Bærum etter terroren 2019.
  • Julie Haatuft, psykolog og prosjektleder for Norges Nasjonale hjelpelinje for vold- og overgrepsutsatte i Norge, som driftes i samarbeid med Oslo Krisesenter.
  • Hanna Asefaw, kunstner og aktivist i Reduser Husleia.
  • Emma Arnold, samfunnsgeograf som arbeider med kultur- og bygeografi og kunst.
  • Elise Tunstrøm, rådgiver i Manifest Tankesmie.
Powered by Labrador CMS