– Argumentet om at verden er større enn Europa og internasjonal solidaritet appellerte sterkt til meg

Morten Edvardsen (41) bor på Grünerløkka og er gruppeleder for Senterpartiet i bystyret. Han er nestleder i bystyrets helse- og sosialutvalg, og stiller til lokalvalget som 1. kandidat til Oslo bystyre og Grünerløkka bydelsutvalg.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Jeg har feriert sammen med samboeren min. Vi hadde ferie i juli, og dro på båtferie i skjærgården i Østfold og Bohuslän i Sverige, hyttetur i Kragerø hos venner, og Lofoten med familien.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken? 

– Jeg har alltid vært interessert i hva som skjer i samfunnet, helt siden jeg var liten. Det var kampen for folkestyre og lokaldemokrati under EU-avstemminga i 1994 som gjorde at jeg fikk øynene opp for Senterpartiet, og særlig partileder Anne Enger Lahnstein.

Argumentet om at verden er større enn Europa og internasjonal solidaritet appellerte sterkt til meg. Diskusjonene mellom Anne og Gro Harlem Brundtland husker jeg levende ennå – to sterke kvinnelige ledere som argumenterte for sin sak med sterk overbevisning. Etter det meldte jeg meg inn i Senterungdommen da jeg var 15 år, og har vært aktiv i Senterpartiet siden.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– 19. april. Ikke bare var det bursdagen min, men det var møte i bystyre der vi vedtok demensplan for Oslo, der Senterpartiet fikk gjennomslag for flere viktige forslag om å styrke rettighetene og tilbudet til mennesker som lever med demens og deres pårørende. 

I arbeidet med saken jobbet vi tett med pårørende til deltakere fra NRK-serien Demenskoret, anført av Kirsti Skjerven, og fikk sterke vitnesbyrd om mangler og svakheter ved Oslos demensomsorg. 

Familiebesøket til Ecuador ble definerende for Juni (19): – Dette var øyeblikket jeg innså hvor urettferdig verden er

Vedtakene som bystyret fattet den dagen er starten på en bedring av hverdagen for mennesker med demens, og deres pårørende, som hver dag gjør en utrolig viktig jobb, og som trenger bedre hjelp og støtte av det offentlige for å klare å stå i den tunge, men viktige jobben.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– 25. juni, minnedagen ett år etter terroren i Oslo i 2022, der to mennesker mistet livet, mange ble skadet og traumatisert. Det var en sterk opplevelse.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

Vårsola.

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Da jeg mista båtshaken på fire meters dyp i Moss havn da jeg skulle legge båten til brygga.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Å si ja til å stille som listetopp, og gå for minst fire nye år i Oslo bystyre.

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Da jeg trodde det kom til å gå greit å kjøre fra Moss til Engelsviken i 11 sekundmeter med 17 i kasta, med høljregn og store bølger i vår lille 24-fots plastsnekke. Da var det bare å gi opp og finne nærmeste havn, som ble Fuglevik.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Da nevøen min spurte om jeg ville være med på Tusenfryd. Var kvalm i to dager etterpå.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– Tallene over hvor mange som har fått det vanskeligere på grunn av prisstigninger og renteøkninger.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Vi må raskest mulig sette inn tiltak for å hjelpe dem som sliter økonomisk. Vi må sørge for at de sosiale forskjellene ikke vokser. Og så må sykehusplanene for Oslo endres. Ullevål sykehus må ikke legges ned.

• LES MER: Her kan du se flere av intervjuene med kandidater til Oslo-valget.

Mener kampen mot barnefattigdommen i byen står på stedet hvil – disse to vil "knuse" fattigdomsproblemet