Maria (30): – Fordi jeg er transkvinne og opplevde en del mobbing, utviklet jeg min egen indre styrke og evne til å stå på egne ben

Maria Zähler (30) bor på Grünerløkka, er kommunikasjonsrådgiver, politisk nestleder i Oslo FrP og førstekandidat til bydelsutvalget på Grünerløkka.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Jeg reiste til Spania, Tyskland og Danmark tidligere i sommer. Alle destinasjoner med familie, faktisk. Sånn ble det akkurat i år.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken? 

– Jeg ble gradvis interessert i politikk under oppveksten. Da jeg var veldig liten, rundt tiden da jeg først begynte på skolen, ble jeg veldig interessert i geografi og samfunn. Jeg lærte meg for eksempel veldig mange av verdens hovedsteder på rams, og begynte etter hvert å sette meg inn i mye om verdens samfunn og stater gjennom å lese leksikon og atlas og slikt. 

Ut av dette vokste det frem en politisk interesse, og da jeg var 11-12 år begynte jeg å sette meg mer inn i norsk politikk. Siden jeg ikke hadde så mange venner i oppveksten, fordi jeg er transkvinne og opplevde en del mobbing, så var jeg mye alene. Jeg utviklet derfor en egen indre styrke, og en evne til å stå på egne ben – og liksom sette lit til meg selv. 

Da ble naturligvis individuell frihet en viktig verdi hos meg. Og siden nesten hele min familie her i Norge er Høyre-velgere, så var det lett å bli blå. Jeg tenkte først at jeg alltid ville velge Høyre. Men etter hvert, etter å ha fulgt Siv Jensen som FrP-leder, så skjønte jeg at jeg kanskje kunne høre til i FrP også. Og slik ble det også da jeg endelig meldte meg inn i partiet i 2020.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Det er vanskelig å velge én dag. Men alle de dagene der jeg har fått vært med på ulike arrangementer og møtt folk, er de aller beste. Som for eksempel nylig under Arendalsuka. Jeg elsker å være ute og ta tempen på hva som opptar folk, høre hva de bekymrer seg for, og dermed også hva jeg kan gjøre for å bidra til et enda bedre samfunn.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Har ikke hatt så mange tøffe dager i år. Kan ærlig talt ikke si at jeg har hatt en eneste dag som har vært særlig tøff å komme gjennom.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Jeg vet ikke om smilet mitt var noe større enn andre ganger jeg smiler, for jeg smiler mye. Men den største gleden hittil har nok vært at min fetters datter på tre år har valgt meg som en slags favorittperson. Jeg er visstnok flink med barn, og jeg er jo litt lei meg for at jeg ikke kan få mine egne. Så det er veldig hyggelig å kunne være litt med på å ta vare på barna i familien ellers. Innimellom i alle fall. Jeg er jo mye opptatt.

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

Høyre-topp: «Må jo nesten bli imponert over skamløsheten til MDG»

– Alle skandalene i politikken. Ikke bare i regjeringen, men over hele linjen, også i mitt eget parti. Jeg er så lei av at sånne politikere får rasere folks tillit til politikken. Det går også utover oss andre som bare prøver å gjøre vårt beste. Jeg synes det tyder på at politikk dessverre kan tiltrekke seg en del karakterer som absolutt ikke er skikket til å tjene det norske folk. 

Man kan lure på hva de er motivert av, når de kan skalte og valte sånn, og sette hele det politiske engasjementet i fare, for å oppnå et eller annet. Da tror jeg heller ikke at man er i politikken av de riktige grunnene.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– At jeg endelig meldte meg inn i FrP i 2020. Det fikk etter hvert ballen til å rulle, og jeg skjønte at den drømmen jeg hadde i oppveksten om at jeg, av alle mennesker med den rare bakgrunnen, kunne gjøre noe viktig, og virkelig utgjøre en positiv forskjell i politikken, faktisk var en reell mulighet.

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Jeg uttalte meg altfor unyansert om innvandring og muslimer for en del år siden, før jeg ble aktiv i politikken. Jeg står selvfølgelig for en restriktiv innvandringspolitikk, fordi det handler om måtehold og moderasjon, og å sikre et fortsatt stabilt velferdssamfunn for våre etterkommere. 

Men jeg har jo alltid visst at innvandring også kan være bra i en del former og med riktig moderasjon, samt at man ikke bør dra alle personer med muslimsk bakgrunn over samme kam. 

Derfor er jeg skuffet over at jeg ikke var flinkere til å nyansere dette da jeg begynte å skrive om det i 2017. Det er jeg faktisk litt lei meg for, selv om jeg for lengst har beklaget og blitt tilgitt hos mange.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Jeg ble litt fornærmet på en debattleder en gang, for noe han sa til meg før en debatt, også la ut en post om det på min Facebook-side etter debatten. Selvfølgelig uten å nevne navn. Men jeg angret fort og slettet posten, og tok heller en prat med ham. Det var virkelig ikke klokt av meg. Jeg lærte nok noe av det.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– At én av fire lærere i skolen har vært utsatt for vold eller trusler. Det finner jeg så utrolig provoserende. Da er noe alvorlig galt.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Aller helst ville jeg ha satt spaden i jorden for ny sentrumstunnel for T-banen, men det har jo det rødgrønne byrådet sørget for at ikke vil skje på lang tid, fordi pengene i Oslopakke 3 er bundet opp til Fornebubanen i årevis fremover. Det er trist for Oslo.

Men ja, jeg ville ha styrket kapasiteten i kollektivtrafikken, rehabilitert veiene, og gitt Oslo en helt ny bolig- og byutviklingspolitikk. Vi kan bygge boliger raskere enn i dag, og vi kan bygge vakrere, så selv Arkitekturopprøret blir fornøyde. Men da må vi politikere ta affære.

– Mormor ble kalt inn på teppet da hun sa at det å jobbe i helse og omsorgsfag er et yrke, ikke et kall