Sofienberg-foreldrene Stian Schjelderup og Helen Rist. Samt rektor Øyvor Skofteland (t.h) drømmer om at elevene ved skolen i framtida kan ta i bruk Sofienbergparken som skolegård.

Sofienberg-elevene sliter med byens minste skolegård. Nå krever rektor og foreldrene mer plass for barna

Landets trangeste skolegård? De 420 elevene ved ved Sofienberg skole disponerer 3,1 kvadratmeter skolegård per elev. — Ungene våre fortjener større plass, mener forelder Helen Rist.

Publisert

Det brygger opp til en ny dag ved Sofienberg skole. Ungdomsskolen, med elever fra 8. til 10. klasse, er i ferd med å fylles opp. I disse koronatider, med bare halvparten av elevene til stede samtidig, er det god plass i skolegården.

Til vanlig er historien en helt annen.

Da skal 420 elever dele på en skolegård på vel 2000 kvadrat. I tillegg deler de skolegård med Oslo kommunes språksenter, som tilbyr språktesting og opplæring av alle nyankomne minoritetsbarn.

— Da vi fikk tillatelse til å ha dagens antall elever, var det et uttalt krav at bygget til språksenteret bare skulle brukes til voksenopplæring. Slik er det ikke i praksis. Vi prøver å være kreative, men sliter med å gi elevene et godt tilbud i storefri, forteller rektor Øyvor Skofteland.

Ønsker seg friminutter i Sofienbergparken

Det er heller ikke bare rektor, som fortviler over uteforholdene. Siden skolen ble omgjort til ungdomsskole, har den hatt et stadig stigende elevtall. I dag har skolen plass til 540 elever, men den lille skolegården gjør at kapasiteten ikke kan benyttes fullt ut.

Også foreldre og elever ønsker seg en rask forbedring.

Utdanningsetaten vil se på muligheten med å bytte ut asfalt og betong med grønn park for elevene ved Sofienberg skole.

— Ungdommer trenger rom både til fysisk aktivitet og lek men også til å chille sammen. Derfor synes vi det hadde vært en god idé om deler av Sofienbergparken kunne vært tatt i bruk og tilrettelagt for dette, i mangel på tilstrekkelig skolegård, sier forelder Helen Rist.

Ønsker å bruke Sofienbergparken

Helen Rist er mor til en åttendeklassing og bor i nærmiljøet.

— Sofienbergparkens østre del er veldig lite brukt på dagtid. Du ser noen som går tur med hunden, men ellers er det veldig dødt. Derfor mener jeg så absolutt det burde vært mulig for skolen å få lov til å bruke deler av parken i friminuttene, men at den kan være offentlig tilgjengelig ellers. Oppgraderingen vi ser for oss vil også være et områdeløft til fordel for mange andre innbyggere, mener Rist.

Også elevene ved skolen synes dette er en god løsning. Nå er elevrådet i ferd med å utarbeide ønsker for hva en kan få til hvis friminutter i Sofienbergparken en gang blir en realitet.

Bryter med norm

Dagens skolegård er med sine 3,1 kvadratmeter per elev mye mindre enn normen for skolegårder i Oslo. Normen for Oslo indre by har en anbefaling på 12 - 18 kvadratmeter per elev. Anbefalingen fra Helsedirektoratet for ungdomstrinnet er 25 - 50 kvadratmeter per elev.

— Dette er fakta som ble påpekt i byggesaken ved ombygging av ungdomsskole i 2014, men det ble av en eller annen grunn totalt oversett og aldri gjort noe med, sier Rist.

Heller ikke sambruken med språksenteret vegg i vegg, var del av godkjenningen for byggeprosjektet i 2014.

— Forutsetningen for godkjenningen av prosjektet den gang var jo at det tilliggende språksenteret ikke skulle kreve uteareal, da det var planlagt som et voksenopplæringssenter. I dag brukes det daglig av barn i alderen 6-16 år ved språkskolen, forteller den engasjerte forelderen.

Foreldrene Helen Rist og Stian Schjelderup håper de får igjennom ønsket om å benytte deler av Sofienbergparken til skolegård for elevene ved Sofienberg skole.

— Ikke så kravstore

— Så hvorfor kommer dette initiativet først nå?

— Jeg tror mange av elevene her ikke er så veldig kravstore. De er vant til å bo trangt og kanskje ikke ha så stor plass i hverdagen. Da er kanskje ikke en større skolegård det første de tenker på eller ønsker seg, mener Helen Rist. Hun påpeker også at skolen har ekspandert år for år, fra ca. 100 elever det første året da det kun var ett trinn. Det er først nå man merker at problemet er stort.

Kan ta tid

Nå vil foreldre og elever forsøke å påvirke både bydelspolitikere og politikerne i rådhuset for å gi elevene det gode utemiljøet som opplæringsloven sier de har krav på. Foreldrene vil få politikerne og etatene på banen for å se på alle mulige løsninger.

Men det kan ta tid.

— For å kunne få tatt i bruk parken som skolegård må det høyst sannsynlig en reguleringsplan til, og det tar tid. Her i byen snakker vi da om en prosess på i hvert fall et par år, sier Stian Schjelderup.

Han er arkitekt og ikke ukjent med kamper om utvidelse av skolegårder i indre by. I 2019 lykkes han og de andre foreldrene ved Lakkegata skole med å få en ny og utvidet skolegård, etter flere års kamp.

Fra høsten av er han forelder ved Sofienberg.

Elevene ved Sofienberg skole sliter i dag med det som høyst sansynlig er landets minste skolegård.

— På Lakkegata har det fungert veldig bra etter at vi fikk utvidet skolegården, også for beboerne i området. Nå håper jeg at vi om noen år kan ha en ny skolegårdsløsning, også for elevene her på Sofienberg, smiler han.

— Parken skulle kompensere

I utdanningsetaten har de stor forståelse for at elever og foreldre reagerer på den knøttlille skolegården.

— Det er riktig at det er lite uteareal per elev i skolegården ved Sofienberg skole. Det har vært stor elevtallvekst og dermed behov for å etablere nye grunnskoleplasser sentralt i byen. Dermed ble det besluttet å gjøre om dette skoleanlegget fra videregående skole til ungdomsskole i 2014, sier kommunikasjonsrådgiver i avdeling for skoleanlegg, Mie Skagen, til VårtOslo.

Skagen forteller videre at årsaken til at normen for utearealer ble fraveket i 2014, var at Sofienbergparkens nærhet til skolen gjør at den kunne sees på som et kompenserende uteareal.

Ønsker å finne løsning

Problemet var bare at det tilbake i 2014 ikke var mulig å få på plass en løsning som ville etablere en direkte adkomst mellom skolegården og parken.

Nå er utdanningsetaten innstilt på å forsøke å finne en slik løsning.

— Sofienbergparken er en offentlig park, og den er godt egnet som kompenserende uteområde for ungdomsskoleelevene ved Sofienberg skole. Det skal selvsagt uansett legges til rette for at skolens uteområde fungerer best mulig til rekreasjon og som en sosial møteplass.

— Utdanningsetaten vil gjerne ha dialog med Sofienberg skoles ledelse og foreldre, for å se på mulige løsninger for kvalitetene ved skolens uteområde og tilgangen til parken, slik vi gjør for mange andre skoler med begrenset skolegård, opplyser Mie Skagen.

Powered by Labrador CMS