De store linjene og de små historiene henger sammen. Også på Grünerløkka

For første gang siden stiftelsen i 1994 gir Grünerløkka historielag ut en årbok. Når et historielag som dette utgir en årbok i 2020, så handler ikke den boka om året 2019. Boka tar for seg Grünerløkka i perioden 1900 til 1940.

Boka har fått navnet Kriser og krig, og inneholde mange artikler under temaene: Klassekamp og utvikling, helse og næring og fritid – ikke bare en privatsak.

• Les også: Da bymiljøetaten gravde opp Thorvald Meyers gate, dukket et underjordisk toalett opp

Bokas første kapittel handler om murerarbeider Bernhard Eriksen fra Christies gate 36. Det er en historie om 20-årenes kompromissløse klassekamp.

De som bodde på Grünerløkka

I boka blir de små historiene satt sammen i det store samspillet som er historien om Grünerløkka og Oslo.

Historier som ved første øyekast ser ut til å ikke ha noe med hverandre å gjøre, egentlig har det. Artiklene er samlet gjennom 15 år, og Martina Gaux har vært leder for redaksjonen til årboka.

Boka ble presentert på en lanseringsfest i Grendehuset på Grünerløkka i Korsgata 16.

— Basen for artiklene er historielagets medlemsblad, Beste Østkant. Vi forsøker å balansere mellom den store og den lille historien. Den lille historien handler om ekte personer på Grünerløkka, sier Gaux.

Ikke gretne gubber

— Et historielag blir av noen oppfattet som en gjeng gamle, gretne gubber som forteller hverandre de samme historiene om de gode gamle dager. Der vil ikke vi være. Historielaget håper med disse historiene å nå bredere ut, sier redaksjonsmedlem Ingar Holm.

En fortellertradisjon er at ungdom og barn hører på at foreldre og besteforeldre forteller fra sin barndom. Martina Gaux kan fortelle at historielaget også har lagt merke til dette ved noen av sine arrangement.

Stor lokal interesse

Historielagets leder, Marianne Westbye, kan fortelle at nyinnflyttede unge på Grünerløkka ofte har stor interesse av å få vite om bydelens, gata og bygårdens historie.

Familien Karlsen var en typisk Grünerløkka-familie

Ingar Holm holdt et foredrag bygd på årbokas fortelling «Færre barn, bedre barndom, bedre skole».

Mellom 1900 og 1940, sank antall fødsler fra 8.000 til 3.000 i året i Kristiania og Oslo. Historiker og forfatter Holm viste til hvilke forhold i samfunnet som hadde en innvirkning på dette.

Beste Østkant

Hilda og Alfred Karlsen, oldeforeldrene til Holm, flyttet til Grünerløkka i 1903. Hilda og Alfred fikk seks barn, men bare seks barnebarn. Det var utgangspunktet for historiker Ingar Holms foredrag.

For eksempel, hadde arbeidsløshet noe si for at fødselstallet sank? Hva skjedde under den store lockouten i1928? Folk lagde i hvert fall ikke unger. Ingar Holm er en utmerket formidler.

• Les også: Hva ville Gerhardsen gjort om nazistene marsjerte på Grünerløkka?

Mindre ungeflokker betydde at flere kom vekk fra den ubeskrivelig trangboddheten i byen. Barna fikk bedre helse, og etterhvert lettere for å få en utdannelse.

— Den neste boka, vil handle om tiden fra 1940 til 1980. Etter 1980 kaller vi det ikke historie enda, sier Ingar Holm.