pissoar grünerløkka
Det var da nye trikkeskinner skulle legges i Thorvald Meyers gate at det gamle pissoaret dukket opp igjen. Foto: Tone Dalen

Da bymiljøetaten gravde opp Thorvald Meyers gate, dukket et underjordisk toalett opp

Levningen etter det underjordiske toalettet i Birkelunden kom til syne da nye trikkeskinner skulle legges i Thorvald Meyers gate. Toalettet ble nedlagt i 1974 etter klager på fyll og spetakkel.

I forbindelse med leggingen av nye trikkeskinner i Thorvald Meyers gate, kom gamle ruiner til syne. I reneste Pompeii stil dukket de fram. Det var ikke restene etter et gammelt glemt palass som lå der, men restene etter det gamle pissoaret nederst i Birkelunden.

Frank Johnsen (62) er vokst opp på Grünerløkka, og husker godt pissoaret som har slumret under trikkeskinnene ved Birkelunden.

— Pissoaret forsvant en gang på tidlig 70-tall, sier Johnsen. Han husker at det gikk en trapp ned under bakken. Rundt nedgangen sto et stakittgjerde, som hindret folk i å uforvarende tråkke ned i trappa.

Frank Johnsen
Frank Johnsen er vokst opp på Grünerløkka, og bor ennå rett ved Birkelunden. –Jeg kan ikke huske at toalettet her var så stort, sier han og ser ned i ruinene etter det berømte og beryktede toalettet i Birkelunden. Foto: Anders Høilund

— Det hendte at jeg var med faren min på jobb, og når han jobbet overtid måtte han gjerne ha et toalettbesøk før vi reiste hjem for kvelden. Da kunne han stikke innom pissoaret i Birkelunden. Det var ikke et sted vi smågutter gikk alene, sier Johnsen. Flere Grünerløkka-beboere av den eldre garde forteller at lukten fra urinalet under bakken gjorde at du skulle være ganske tissetrengt før du gikk ned der.

Johnsen var på vei i bil gjennom Seilduksgata tidligere i år da han så gravemaskinene hadde begynt å ete seg gjennom veggene på det underjordiske toalettet.

Politiet var på jakt etter homofile menn

På 1960-tallet var det en av politiets oppgaver å jage bort menn fra pissoarene på Grünerløkka. Politiet visste at homofile søkte tilhold der. Inntil 1972 var det forbudt for homofile å leve ut sin legning. Det er liten grunn til å tro at politiet høflig ba dem om å fjerne seg fra stedet.

For de som vanket i miljøet ved pissoaret, var dette ikke bare en erotisk møteplass, men også en sosial møteplass.

En tragisk hendelse på nettopp dette urinalet fikk mye oppmerksomhet. En mann omkom av hodeskader etter å ha havnet i klammeri.

I 1974 vedtok Oslo bystyre å jevne med jorden tre av de mest kjente underjordiske toalettene: Ved Thomas Heftyes Plass, Birkelunden og Akersbakken. Vedtaket kom etter klager på de homofiles aktiviteter og fyll. I 1975 var det kroken på døra for pissoaret i Birkelunden. Da hadde det vært åpent siden 1920.

pissoar grünerlokka
Som gamle ruiner etter et palass sto veggene etter pissoaret i Birkelunden gravet ned i 40 år. Foto: Tone Dalen

Offentlig toalett anno 1900

Det første offentlige toalettet (altså ikke urinalet), som lå i et trebygg i Birkelunden, sto ferdig i januar 1901, og det siste ble revet en gang på 1970-tallet.

Det var i 1900 at tømmermester J. Eriksen fikk anbudet på å bygge et offentlig «toilett» i Birkelunden. Han ville gjøre jobben for kr 5100. Inkludert en regning for rørleggerarbeid på kr. 625. Rørleggerarbeidet var den største utgiftposten. Anbudet fra J. Eriksen var ikke det billigste, men det mest komplette. Bygningen skulle blant annet inneholde ett førsteklasses og to andreklasses toalettrom for hvert kjønn, samt et rom hvor tilsynet holdt til.

Bygget fikk adressen Seilduksgata 20, og bygningsinspektør Ø. Bjelke Holtermann undertegnet og godkjente planene. Bygget ble ferdigstilt 31. januar 1901.

Tørst som et bybud

Øystein Eike hos Byarkivet forteller at det fins tegninger som viser at byarkitekten opprinnelig planla en kombinert bybudstasjon og et offentlig toalett her. Men Formannskapet sløyfet bybudstasjonen, og det ble kun bygget et offentlig toalett.

— Kombinasjonen bybudstasjon og toalett var tydeligvis vanlig. Bybudene var en tjeneste for levering av varer og brev, og de bar uniform. Tjenesten kom til Kristiania fra 1863. Fra 1870-tallet ble den regulert og kontrollert av politiet, og det ble innført takster. I 1886 var det 104 bybud, og i 1911 var tallet 67, forteller Johanne Bergkvist hos Byarkivet

Begrepet «Tørst som et bybud», stammer fra den tiden bybudene hastet rundt i Kristiania.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer