DEBATT

Denne rampen i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka gjør fortauet smalere, men er samtidig ikke alt for bratt. Derfor er den godt tilpasset funksjonshemmede, mener Fenris Jonassen.
Denne rampen i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka gjør fortauet smalere, men er samtidig ikke alt for bratt. Derfor er den godt tilpasset funksjonshemmede, mener Fenris Jonassen.

– Vi er faktisk 50 000 rullestolbrukere som setter pris på en rampe fra fortauet

Det finnes optimale løsninger og så finnes det løsninger. Vi lever ikke i en optimal verden. Dette vet jeg som funksjonshemmet og rullestolbruker ekstra godt

Publisert

Nylig ble jeg oppmerksom på et innlegg i VårtOslo fra byutviklingsaktivist Helene Gallis. Her forteller hun om en tilgjengelighetsrampe på Grünerløkka som hun velger å se på som problematisk. Rampa eksisterer på et fortau hun og hennes til tider besøkende mor bruker. Rampa gjør fortauet noe smalere.

Det kan vel ikke være mange som mener at dette i sum skaper bedre tilgjengelighet for rullestoler, sier Gallis.

Jo, det kan det! Faktisk er vi 50.000 rullestolbrukere som setter pris på et sted med en rampe som er slak og hvor man ikke trenger å be om hjelp for å komme opp.

Utsatt gruppe

Hun forteller om et firkantet regelverk som gjør fremkommeligheten dårligere for «utsatte grupper». Regelverket som fremmer universal utforming er i stadig endring. Det du beskriver som firkantet er der for at det likevel skal være lett å tolke.

Og jeg lurer også på hva vi som har behov for ramper regnes som, om ikke en «utsatt gruppe»?

Rampa blir syndebukk

Det fortelles om elsparkesykler som kjører i full fart der det er smalt, og om matbud som parkerer der.

Gallis nevner derimot ikke noe om at elsparkesyklene IKKE skal stå parkert der eller at fortauet bør utbedres og bakken planes ut. Ei heller plakatstativene langs fortauet blir nevnt. Forslaget mitt er at du tar kontakt med bedriftene det gjelder og ber de ikke parkere der. Det ville bidratt til enklere passasje for alle.

Videre spør Gallis om det ikke finnes bedre løsninger. Og jo det gjør det, så klart! Men her finnes det også en del lover og forskrifter, som til sammen utgjør en total som gjør at man ikke kan velge den beste løsningen.

Det står også i lovverket at utforming ikke skal være til urimelig stor økonomisk eller teknisk byrde, som kan være en av flere årsaker til at rampa er som den er.

Farlig rampe

Det optimale bør vel være at alle gulv senkes, så inngangen blir trinnløs og ingen rampe trengs? sier Helene Gallis på Facebook. Hun drar også frem Granit i Thorvald Meyers gate som et godt eksempel på hvordan rampebygging kan løses.

Men Granit har en 35-40 graders stål-rails man kan rulle opp på. Den bratte hellingen gjør at man ikke ofte kan komme seg opp på egenhånd, og på vei ned kan man skade seg ganske kraftig. Det er en av grunnene til at ramper er så lange som de er. Man unngår dette.

Lever ikke i en optimal verden

Det finnes optimale løsninger og så finnes det løsninger. Vi lever ikke i en optimal verden. Dette vet jeg som funksjonshemmet og rullestolbruker ekstra godt. Optimal betyr ikke nødvendigvis mulig å gjennomføre i praksis når alle hensyn er med.

Gallis sa at hun hadde sett nøye på de nyrehabiliterte byggene i gata med nedfelt gulv. Dette må være en bedre løsning, hevder hun.

Og ja, der kan vi være enige, men det er ikke alle bygg som er nyrehabiliterte.

Den store stygge ulven

Som byutviklingsaktivist burde du kjenne til forskriftene rundt utforming. For hvordan bidra til å utvikle en by hvis du ikke forstår hva som må til for at den kan utvikles for alle?

Hvis du ønsker å lære, kan sikkert Norges Handikapforbund stille med relevant kursing eller peke deg i riktig retning.

En by utviklet for alle! Ja, takk. Men det er ikke de stedene som etter beste evne er tilrettelagt som er den store stygge ulven. Det er det funksjonssjåvinismen i samfunnet rundt som er.

Powered by Labrador CMS