– Salutt for dynamitt-enka. Denne plassen fortjener Else Wendels navn

Else Wendel var like beskjeden som bemerkelsesverdig. Hun ble i 1945 hedret med takkebrev og diplom av øverstkommanderende for de allierte styrkene i Europa, general Dwight D. Eisenhower, som seinere ble USAs 43. president. Nå er det på høy tid at også bydel Grünerløkka gjør litt stas på henne.

Ikke hørt legenden om Dynamitt-enka? Else Wendel har en fremtredende plass i alle Sinsen-bøkene, og etter 2. verdenskrig var hun et populært intervjuobjekt i dagsaviser og ukepresse. Men vi glemmer fort.

Halve Sinsen ville sprengt

Wendels leilighet i Sinsenveien 14 ble som en kamuflert hule for den organiserte motstandsbevegelsen i Oslo. Her tok hun imot motstandsfolk som periodevis måtte gå i dekning, og her skjulte hun våpen og ammunisjon.

Og i alle kott, skuffer og skap, og langs stueveggen, var det skjult enorme mengder med dynamitt. Noen vil ha det til at hvis eksplosivene hadde detonert, så ville halve Sinsen ha blitt blåst til himmels.

Enorm trykkbølge

Else Wendel var egentlig ikke enke. Men hun sørget for å melde sin ektemann Arne som savnet etter den såkalte Filipstad-ulykken 19. desember 1943. Arne Wendel flyktet til Sverige.

Store Norske Leksikon forteller at Filipstad-ulykken, ved siden av eksplosjonen på Vågen i Bergen i desember 1944, var den største katastrofen i sitt slag under den tyske okkupasjonen av Norge.

Ulykken inntraff da ammunisjon ble losset fra D/S Selma. 405 bygninger ble skadd eller ødelagt, og trykkbølgen blåste ut vinduene på Skjennungstua i Nordmarka. Mange liv gikk tapt, både norske og tyske.

Filipstad-eksplosjonen ble offisielt presentert som en ulykke, og tyskerne iverksatte ikke represalier mot sivilbefolkningen. Kanskje fordi det forelå mistanke om sabotasje i okkupasjonsmaktens egne rekker.

Norsk Hollywood-stjerne driver skuespillerskole på Majorstuen: – Jeg er så stolt

Giftampull bak øret

I de kaotiske dagene som fulgte, valgte Arne Wendel, som aktiv motstandsmann, å flykte til Sverige sånn for sikkerhets skyld. Han ble meldt savnet, og Else Wendel fikk status som enke.

Men Else Wendel fortsatte motstandskampen. Gutta på skauen fikk et trygt skjulested i Sinsenveien 14.

Else W. fryktet å bli avslørt. Hun fryktet arrestasjon og så grusom tortur at hun ikke kunne holde tett med alt hun visste om Milorg, både i og utenfor Oslo. Derfor sov hun med en skarpladd Browning-pistol på nattbordet. I en hårspenne bak øret lå en giftampull.

Plass etter Dynamitt-enka

Fra sitt vindu i Sinsenveien 14 kunne Else Wendel se ned på den store plassen der Konghellegata, Olaf Schous vei og Sinsenveien møtes i våre dager. Den navnløse plassen fortjener Else Wendels navn. Kjønnsbalansen i det offentlige rom er skjev. Av 850 gater og plasser er det bare 100 som bærer kvinnenavn.

Derfor er fotgjengerfeltene i regnbuefarger på Grønland fjernet

Dette veikrysset må i sin merkelige og uforutsigbare form være et av de verste i Oslo. Krysset formelig roper etter en rundkjøring. Og midt i rundkjøringen kan det være plass til beplantning og en byste av Else Wendel, eller et minnesmerke over hele den aktive motstandsbevegelsen på Sinsen.

Ekteparet Wendel var ikke alene. Her kan nevnes Alf og Emma Kristiansen, paradoksalt nok var også de bosatt i Sinsenveien 14, omgitt av NS-folk, hirdledere og totter (sistnevnte var nordmenn som medvirket i tysk, tvungen arbeidstjeneste, Organisation Todt).

8. mai 2025 er det 80 år siden frigjøringen i 1945. Dette kan være en passe dag for å døpe en plass og å avfyre en liten salutt for Dynamitt-enka.

Kunne Eisenhower, så kan vel også bydelsutvalget.