Edvard Botterli Udnes er den nye lederen for 180.000 elever i ungdoms- og videregående skole.
Edvard Botterli Udnes er den nye lederen for 180.000 elever i ungdoms- og videregående skole.

Grünerløkka-gutten Edvard (19) er ny leder for 180.000 skoleelever: - Kast fraværsgrensa i søpla

Etter tre år som Katta-elev tiltrer Edvard Botterli Udnæs (19) i juli som ny leder for Elevorganisasjonen. Da skal han lede 180.000 skoleelever over hele landet. — Jeg skal jobbe for å gjøre skolen til et bedre sted for alle, sier han.

Publisert

For mange er årene som elev noe en bare må gjennom. For andre er skolehverdagen preget av kjedsomhet, frykt eller mistrivsel.

Men for oslogutten Edvard Botterli Udnæs (19) har skole og skolepolitikk blitt nærmest en besettelse gjennom oppveksten. Siden han som 13-åring for første gang ble aktiv i elevrådsarbeid, til han for tre år siden ble leder for Elevorganisasjonens, 25.000 medlemmer i Oslo.

— Mye bra med osloskolen i dag

Det vervet hadde han i to år, før han i fjor ble valgt inn i organisasjonens sentralstyre.

9. mars ble det lange engasjementet for å bedre elevenes skolehverdag kronet med et virkelig toppverv da han, av årets elevting, ble valgt til leder for landets rundt 180.000 elever i ungdoms- og videregående skole i Elevorganisasjonen.

— Det jeg brenner mest for er at skolen skal være et sted hvor hver enkelt elev blir møtt med tillit, respekt og omsorg, sier den nyvalgte lederen til VårtOslo.

Etter en lang fartstid på ulike skoler rundt i Oslo, nå sist tre år ved Oslo katedralskole, har 19-åringen med egne øyne fått se osloskolen på nært hold.

— Det er mye bra i osloskolen i dag, men det er selvfølgelig også mange ting som kan bli bedre, sier påpeker Botterli Udnæs.

— Hva mener du er viktigst å få til en endring på i osloskolen i dag?

— Det viktigste for meg blir å kjempe for at elevene skal få mer tillit i hverdagen. Vi må få en slutt på at skoler innfører videoovervåkning og narkotikarassiaer på skolene.

— Kast fraværsgrensa i søpla

— Så må vi kjempe for at elevdemokratiet styrkes slik at elevenes medvirkningsmuligheter i skolehverdagen bedres. Og til slutt håper jeg vi kan være med på å øke bevillingene til skolene, slik at de får en litt større økonomisk frihet enn hva de har i dag, sier han.

I tillegg vil Elevorganisasjonen kjempe for å få fjernet dagens fraværsgrense, hvor et fravær på over ti prosent gjør at elever blir stående uten vitnemål.

—Tanken til myndighetene var at den nye fraværsgrensa skulle hjelpe de elevene som slet mest. Sannheten har blitt den helt motsatte. Denne modellen har ikke hjulpet de som sliter i det hele tatt. Den har heller gjort hverdagen vanskeligere for dem. Kast hele ordningen i søpla, mener Edvard Botterli Udnæs.

Yrkesfagene trenger styrking

Edvards lange reise i osloskolens mange kriker og kroker har gjort at han har skaffet seg en god oversikt over ståa ved byens utdanningsinstitusjoner.

Gjennom denne innsikten og kontakter rundt om på skolene, ser han at det spesielt innen yrkesfagene trengs et skippertak.

— Yrkesfagelevene i Oslo fortjener at alle skoler har likt utstyr, mener leder i Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs.
— Yrkesfagelevene i Oslo fortjener at alle skoler har likt utstyr, mener leder i Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs.

— Det er vanskelig å utdanne en bilmekaniker når du opplever at elever ved noen av skolene her i byen får opplæring på en Toyota fra 90-tallet. Da blir det vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet og skal mekke på en splitter ny Tesla, sier den påtroppende lederen av Elevorganisasjonen.

— Derfor er det viktig at de skolene hvor dette er hverdagen får midler til å oppgradere utstyret som bruks i opplæringen, understreker Udnæs.

Han mener dagens skjevfordeling blant skolene gir et uheldig og unødvendig skille for oslo-elevene.

— Alle skoler bør være i stand til å gi elevene sine det samme tilbudet innenfor hvert enkelt fagfelt. Vi skal ikke ha noen skoler som er bedre rustet enn andre til å gi elevene den kunnskapen de trenger.

Forslag til nye opptaksreger skaper debatt

Det kanskje aller heteste debattemaet i osloskolen for tiden, er utviklingen av modellen som skal styre opptaket ved byens videregående skoler i framtida. Her ønsker dagens rødgrønne byråd å komme bort fra dagens karakterbaserte opptak, for å forsøke å jevne ut forskjellene i dagens osloskole.

Meningene om dette er mange og det ble i fjor lagt fram to mulige modeller for hvordan opptaksutfordringen skal løses i framtiden. De to modellene er basert på dagens karaktermodell og en modell som mer baserer seg på elevens faglige progresjon gjennom ungdomsskolen.

— I en perfekt skole hadde et karakterbasert opptak vært det klart beste, men nå er det slik at osloskolen ikke er perfekt, slår Botterli Udnæs fast.

Han mener derfor progresjonsmodellen, hvor elevene i åttendeklasse settes i grupper med elever på samme nivå som én selv for å konkurrere med disse fram til en begynner på videregående, er den beste løsningen på inntaksdebatten.

— Dette er den løsningen som vil være best for elevene i osloskolen. Det er også den løsningen som på en best mulig måte vil sørge for at vi kan få den sosiale utjevningen vi leter etter, konstaterer elevrepresentanten.

— Et veldig spesielt år

Når 19-åringen, som levde sine fire første år på Rodeløkka før han flyttet til Tåsen Hageby, tar fatt på sin nye jobb 1. juli så er det etter det helt klart merkeligste skoleåret i hans historie.

I mai gikk han ut fra Oslo katedralskole etter tre år. Det siste året ble noe amputert på grunn av koronaviruset og skiftende grad av nedstenging av undersvisningen kombinert med hjemmeskole.

— Det er ikke til å komme bort fra at det siste året har vært veldig spesielt. Takket være ressurssterke foreldre har jeg kommet godt gjennom alle endringene. Dessverre er det ikke alle som har vært like heldige. Det har vært veldig stor forskjell i hvordan elever har taklet koronautfordringene.

— I løpet av det siste året har hjertet mitt brent enda sterkere for hver enkelt elev som har mistet kontakten med skolehelsetjenesten, for hvert faglige hull i undervisningen, og for alle elevrådene som har slitt med å komme til ordet hos skoleledelsen for å forbedre hverdagen, forklarer Udnæs.

— Og russetida. Den ble det vel heller ikke så mye av for deg?

— På «Katta» tar vi ikke russetida alvorlig som mange andre skoler, men det ble da noen fester og noen russeknuter. Vi fikk en grei avslutning på skoletida, smiler han til avslutning.

Powered by Labrador CMS