DEBATT

— Det karakterbaserte opptaket til videregående i Oslo gir kun 18 prosent av elevene muligheten til å helt fritt velge skole, skriver SU-leder i Oslo, Maja Elise Winge.

- Vi trenger en endring av det urettferdige skolevalget i Oslo

— "Fritt skolevalg" i Oslo er ikke fritt. Inntaksordninga vi har er basert på gjennomsnittskarakter etter tre års ungdomsskole. Denne ordninga har gang på gang blitt kritisert for å være altfor dårlig.

Publisert

11.mars skrev Arina Aamir og Martha Solberg fra Unge Høyre et debattinnlegg i VårtOslo om fritt skolevalg. Da jeg leste dette stussa jeg over at de mente dette var noe elevene ønska å bevare.

Flere organisasjoner som representerer elever og mange ungdommer, deriblant Elevorganisasjonen og Sentralt ungdomsråd, ønsker å endre inntaksmodellen.

- Å kalle det fritt er løgn

Og som en av de mange elevene som ønsker en ny inntaksmodell, som faktisk er fri og rettferdig, vil jeg argumentere for hvorfor skolebyråd Inga Marthe Torkildsen (SV) gjør rett ved å endre den urettferdige inntaksmodellen.

«Fritt skolevalg» er ikke som det tilsier, fritt. Skoleinntaksordninga vi har i Osloskolen nå er basert på en gjennomsnittskarakter etter tre års ungdomsskolegang. Denne ordninga har gang på gang blitt kritisert for å være altfor dårlig!

Ja, man kan velge å søke på alle skolene i Oslo, men der stopper det frie valget. Det er et karakterbasert opptak som kun gir 18 prosent av elevene i Oslo muligheten til å velge helt fritt.

Disse elevene kan da velge fra øverste hylle og velger som regel de skolene som har et høyt snitt. Skolene med lavere snitt får lavere status og samler opp elevene som ikke får plass på «eliteskolene».

- Skaper større forskjeller og eliteskoler

Skolene i sentrum er de mest populære og har i de seinere åra merka en økning i karaktersnittet. Eksempelvis; Elvebakken, Nydalen og Foss.

Når alle med høye karakterer velger samme skole skaper det «eliteskoler» og store forskjeller mellom skolene. Ikke bare blir det store forskjeller på innholdet i skolen, men også spesielt på elevene. De andre skolene får da mange elever med svake karakterer som ofte står i kombinasjon med store sosiale problemer.

En av de største utfordringene vi har på videregående skole i Oslo i dag, er at det i aller høyeste grad er segregering. De med foreldre med høyere utdannelse og mer å bidra med på det akademiske, klarer seg mye bedre enn de som ikke har det. Man ser at det er færre med flerkulturell bakgrunn på «eliteskolene». Dette bidrar til å skape et «oss og dem»-samfunn.

Med en forbedring av inntaksmodellen vil man kunne få en skole der man ikke ser på karakter, men baserer inntaket på andre mer rettferdige faktorer.

- Alle har rett til en god utdanning

Karakter skal ikke ha noe å si! Skoleelever i hele Oslo blir fra første dag i åttende klasse konfrontert med et enormt karakterpress. Man ser også at jo høyere klasseposisjon foreldrene har, jo bedre karakterer får barna.

Veldig mange kommer ikke inn på den skolen de ønsker. Og når du opplever at karakterene dine ikke er gode nok til å søke deg inn på den skolen du aller helst vil gå på, tørr man ikke å ta sjansen og man vil føle på et enormt nederlag og miste motivasjonen.

Ved at flere elever ender opp på andre, tredje, fjerde eller femte valget sitt, minskes motivasjonen og både elevenes skolemiljø og læringsmiljø blir dårligere. Modellen prioriterer eleven med høyest snitt, men glemmer og velger bort de som sliter på skolen og som trenger litt ekstra hjelp for å nå sitt fulle potensiale.

Inntaksmodellen trenger en reformasjon, det vil være den beste løsningen på de urettferdighetene Oslos elever føler på. Vi må gjøre tiltak slik at den negative trenden som fører til større forskjeller stanses! Målet med skolen er ikke å være best, men å utdanne flest mulig elever, gi absolutt alle en sjanse! Derfor mener jeg det er riktig av og på tide at skolebyråd Inga Marthe Torkildsen endrer modellen.

Powered by Labrador CMS