DEBATT
Fra Musikkfest på Tøyen Torg for 5 år siden, en fantastisk junidag, med myldrende liv på Tøyen Torg.
Foto: Ola Vatn
– Det er trist å lese at det nok en gang kan bli bråk på Tøyen Torg
Tøyen torg tilhører nabolaget, og det er trist å høre at uønskede aktører gis tillatelse til å demonstrere der. Målet deres er provokasjon.
I desember 2018 ble det nye Tøyen Torg offisielt åpnet, som ett
konkret resultat av Tøyenavtalen. Omtrent samtidig ble Tøyen Torgforening
stiftet, som en unik modell i norsk sammenheng for hvordan torg kan organiseres
og driftes. Det var gårdeierne rundt torget som tok initiativ til arbeidet, da
de ønsket å gi rom for flere aktiviteter på torget.
Jeg ble engasjert til å lede dette arbeidet. Både
bydelsadministrasjonen i Gamle Oslo og Områdeløft Grønland og Tøyen ble involvert
tidlig, og også en rekke av ildsjelene i nabolaget.
Et godt samlingssted
Da torgforeningen ble stiftet var eierskapet likt fordelt
mellom gårdeierne, næringslivet rundt torget, nabolagsforeninger og bydel Gamle
Oslo. Ingen andre steder i Norge var det laget en slik modell.
Felles ambisjon var å bidra til at Tøyen Torg skulle være et
levende, inkluderende og godt samlingssted for alle. Både å legge til rette for
og skape aktiviteter var kjernen. Torgforeningen skulle i første omgang være en
treårig pilot.
Veldig tidlig i prosessen var ett av flere forslag at
gategrunnleie for torget skulle gå til foreningen, ikke til bydelen. Fra
bydelens side ville det være en fordel å ha lokale ressurser, på torget, som
passet på hva som skjedde der.
Fra initiativtagernes side ville det være en fordel at det
kunne gis forutsigbarhet og et økonomisk grunnlag til å drifte foreningen og
arbeidet med å styrke nabolagstorget.
Må være for nabolaget
Dessverre endte dialogene den gang med at gategrunnleie ikke
ble en del av piloten. Hadde det derimot blitt slik, kunne de utfordringene som
har vært de senere årene, med uønskede demonstrasjoner, vært løst.
Tøyen Torgforening kunne ganske enkelt stilt spørsmålet:
«Bidrar dette arrangementet positivt til nabolaget og ambisjonen om et
inkluderende og levende torg?». Hvis svaret var «Nei» kunne torgforeningen
høflig avslått forespørselen.
Ville dette begrenset ytringsfriheten? Nei. Vi har nok av
plasser og steder i Oslo der de som ønsker å markere sitt politiske synspunkt
kan og skal få lov til dette. Men et nabolagstorg som Tøyen Torg må først og
fremst være for de som bor og jobber akkurat i dette nabolaget.
Målet deres er provokasjon
Jeg ønsker bevisst å ikke nevne navn på den organisasjonen
som ønsker seg til Tøyen Torg. Det er nettopp økt oppmerksomhet denne type
organisasjoner søker, og den eneste årsaken til å søke om plass på Tøyen Torg.
Medieoppslag gjør at de som finansierer dem vil fortsette å
gjøre det. Målet deres er provokasjon, og dessverre har de til dels lyktes med
det.
Kommunalt ansatte, enten det er i en bydel eller en kommunal
etat, styres av et svært strengt regelverk. Likebehandling står sentralt, og
det skal mye til å skulle nekte noen å demonstrere eller markere synspunkter. Vi
bør også alle hegne om ytringsfriheten, og at torgene våre fortsatt skal være
demokratiske torg.
Samtidig oppfordrer jeg til at våre politikere og andre i
offentlig forvaltning ser på hvordan de kan organisere torgene bedre. Det kan
være lettere å få til gode løsninger om de støtter etableringen av
organisasjoner for torgene på utsiden av det strenge offentlige regelverket.
Samme dag som nabolagsfest
Dette er fortsatt mulig på Tøyen. For ett år siden ble det
levert en rapport til bydel Gamle Oslo, som bekrefter at grunnideen med Tøyen
Torgforening var svært god. Nå bør bydelsadministrasjonen i Gamle Oslo ta de
nødvendige beslutninger, slik at bylivet der kan fortsette å utvikles til beste
for nabolaget på Tøyen. Det er en kraft og mulighet som er unik å bygge videre
på.
Torget skal være for nabolaget først og fremst, og bydelen kan selv bestemme hva de vil gjøre fremover. De har
et godt utgangspunkt i Tøyen Torgforening. Hvis de vil.