DEBATT

Fra Musikkfest på Tøyen Torg
Fra Musikkfest på Tøyen Torg for 5 år siden, en fantastisk junidag, med myldrende liv på Tøyen Torg.

– Det er trist å lese at det nok en gang kan bli bråk på Tøyen Torg

Tøyen torg tilhører nabolaget, og det er trist å høre at uønskede aktører gis tillatelse til å demonstrere der. Målet deres er provokasjon.

Publisert

I desember 2018 ble det nye Tøyen Torg offisielt åpnet, som ett konkret resultat av Tøyenavtalen. Omtrent samtidig ble Tøyen Torgforening stiftet, som en unik modell i norsk sammenheng for hvordan torg kan organiseres og driftes. Det var gårdeierne rundt torget som tok initiativ til arbeidet, da de ønsket å gi rom for flere aktiviteter på torget.

Jeg ble engasjert til å lede dette arbeidet. Både bydelsadministrasjonen i Gamle Oslo og Områdeløft Grønland og Tøyen ble involvert tidlig, og også en rekke av ildsjelene i nabolaget.

Et godt samlingssted

Da torgforeningen ble stiftet var eierskapet likt fordelt mellom gårdeierne, næringslivet rundt torget, nabolagsforeninger og bydel Gamle Oslo. Ingen andre steder i Norge var det laget en slik modell.

Felles ambisjon var å bidra til at Tøyen Torg skulle være et levende, inkluderende og godt samlingssted for alle. Både å legge til rette for og skape aktiviteter var kjernen. Torgforeningen skulle i første omgang være en treårig pilot.

Veldig tidlig i prosessen var ett av flere forslag at gategrunnleie for torget skulle gå til foreningen, ikke til bydelen. Fra bydelens side ville det være en fordel å ha lokale ressurser, på torget, som passet på hva som skjedde der.

Fra initiativtagernes side ville det være en fordel at det kunne gis forutsigbarhet og et økonomisk grunnlag til å drifte foreningen og arbeidet med å styrke nabolagstorget.

Må være for nabolaget

Dessverre endte dialogene den gang med at gategrunnleie ikke ble en del av piloten. Hadde det derimot blitt slik, kunne de utfordringene som har vært de senere årene, med uønskede demonstrasjoner, vært løst.

Tøyen Torgforening kunne ganske enkelt stilt spørsmålet: «Bidrar dette arrangementet positivt til nabolaget og ambisjonen om et inkluderende og levende torg?». Hvis svaret var «Nei» kunne torgforeningen høflig avslått forespørselen.

Ville dette begrenset ytringsfriheten? Nei. Vi har nok av plasser og steder i Oslo der de som ønsker å markere sitt politiske synspunkt kan og skal få lov til dette. Men et nabolagstorg som Tøyen Torg må først og fremst være for de som bor og jobber akkurat i dette nabolaget.

Målet deres er provokasjon

Jeg ønsker bevisst å ikke nevne navn på den organisasjonen som ønsker seg til Tøyen Torg. Det er nettopp økt oppmerksomhet denne type organisasjoner søker, og den eneste årsaken til å søke om plass på Tøyen Torg.

Medieoppslag gjør at de som finansierer dem vil fortsette å gjøre det. Målet deres er provokasjon, og dessverre har de til dels lyktes med det.

Kommunalt ansatte, enten det er i en bydel eller en kommunal etat, styres av et svært strengt regelverk. Likebehandling står sentralt, og det skal mye til å skulle nekte noen å demonstrere eller markere synspunkter. Vi bør også alle hegne om ytringsfriheten, og at torgene våre fortsatt skal være demokratiske torg.

Samtidig oppfordrer jeg til at våre politikere og andre i offentlig forvaltning ser på hvordan de kan organisere torgene bedre. Det kan være lettere å få til gode løsninger om de støtter etableringen av organisasjoner for torgene på utsiden av det strenge offentlige regelverket.

Samme dag som nabolagsfest

Dette er fortsatt mulig på Tøyen. For ett år siden ble det levert en rapport til bydel Gamle Oslo, som bekrefter at grunnideen med Tøyen Torgforening var svært god. Nå bør bydelsadministrasjonen i Gamle Oslo ta de nødvendige beslutninger, slik at bylivet der kan fortsette å utvikles til beste for nabolaget på Tøyen. Det er en kraft og mulighet som er unik å bygge videre på.

Torget skal være for nabolaget først og fremst, og bydelen kan selv bestemme hva de vil gjøre fremover. De har et godt utgangspunkt i Tøyen Torgforening. Hvis de vil.

Powered by Labrador CMS