DEBATT

Solnedgang over Oslo - som i 1624 het Christiania og var den første norske byen som fikk innført murtvang.
Solnedgang over Oslo - som i 1624 het Christiania og var den første norske byen som fikk innført murtvang.

- Etter snart 400 år med murtvang i Oslo er det på tide å innføre tretvang

— Hvis byrådet virkelig vil gjøre Oslo til verdens første karbonnegative storby, da må man se på byggematerialene vi utvikler hovedstaden med. Etter snart 400 år med murtvang i Oslo - er det på tide å innføre tretvang.

Publisert

Om vi skal takle de klimautfordringene vi står ovenfor, så er det ingen andre byggematerialer som kan måle seg med trebaserte materialer. Det blir mer og mer skog i landet vårt - vi hugger ned bare 20 prosent av tilveksten.

Massivtre er et miljøvennlig byggemateriale, og det eneste materialet som er definert som karbonnøytralt. Trær fanger opp og lagrer karbon og motvirker derfor klimaendringene. Når man bruker tre som byggemateriale, blir bygget i seg selv et karbonlager.

Massivtre brenner ikke ned

Christiania var den første byen i Norge som fikk murtvang. Murtvang ble innført i forbindelse med nybyggingen av området som i dag er Kvadraturen i 1624, etter den siste av middelalderbyen Oslos mange store bybranner.

Middelalderbyen Oslo var i veldig stor grad en tømmerby, hvor nesten bare kirker, klostre og anleggene til biskop og konge skilte seg ut som steinbygninger. Brune laftede tømmerhus med gresstak kjennetegnet bybebyggelsen i det som er Gamlebyen i dag.

Selv om gamle Oslo brant ned, så brenner ikke moderne trehus lengre. Nye hus i massivtre har fullt ut godkjente resultater i forhold til brannsikring. På samme måte som stål, beskyttes massivtre med ubrennbare ytre lag i henhold til byggeregler.

Massivtre som er direkte eksponert for brann tåler også brann 5-10 ganger lenger enn hvor lang tid det tar før uisolerte stålbygg kollapser. Siden massivtre er så tett, så brenner ikke konstruksjonene, men forkulles i motsetning til stål som smelter ved høye temperaturer.

Mer tre, men lite i Oslo

Bruken av tre har skutt i været de siste årene, bokstavelig talt. I likhet med armert stål og betong er massivtre sterkt nok til å bygge skyskrapere. For et par år siden ble verdens høyeste trehus åpnet i Brumunddal. Mjøstårnet, som er 87 meter høyt, huser blant annet hotell, leiligheter, kontorer og svømmebasseng.

Mjøstårnet huser Wood Hotel, kontorer, svømmehall, restaurant og leiligheter. Det 87 meter høye bygget er verdens høyeste trehus og ligger ved Mjøsas bredder i Brumunddal.
Mjøstårnet huser Wood Hotel, kontorer, svømmehall, restaurant og leiligheter. Det 87 meter høye bygget er verdens høyeste trehus og ligger ved Mjøsas bredder i Brumunddal.

I Norge bygges nå 80 prosent av studentboliger i massivtre. Samtidig skal en av fire nye skolebygg bygges i massivtre frem mot 2025.

I Oslo ble det ferdigstilt cirka 150.000 kvadratmeter kontorareal og cirka 3.000 nye boliger i 2020, men bare noen svært få prosjekter ble bygget i massivtre. Hovedstaden er fortsatt Norges største byggeplass, men omtrent alt her bygges fortsatt i stål og betong.

Samtidig tikker klokken for å redde planeten fra virkningene av klimaendringene. Globalt står byggebransjen for nesten 40 prosent av energirelatert karbonutslipp. Tretvang i Oslo vil derfor tvinge byggeindustrien til å tenke nytt og presse frem en helt nødvendig omstilling av byggenæringen.

Mindre støy og utslipp med tre

I Oslo bor folk flest i nærheten av en byggeplass, spesielt om man bor på østkanten. Fra byggeplassene kommer det som regel mye bråk.

Når byggematerialet er tre, er byggeplassen imidlertid mye roligere og gir med det bedre arbeidsmiljø for håndverkerne, men også bymiljø for naboene med langt mindre støy, støv og søppel.

Det vil også bli langt enklere å elektrifisere byggeplassene om alle nybygg bygges i tre - det betyr enda mindre utslipp og støy. Prefabrikkerte konstruktive byggelementer er raske å montere, og det er dermed mulig å spare kostnader som følge av en godt planlagt byggeprosess og enkel logistikk.

Tre kan i noen tilfeller halvere byggetiden. Tre veier også bare 20 prosent av armert betong - lettere bygg gir lavere transportutslipp, mindre graving og rimeligere fundamentering - dermed mindre belastning på den stadig tyngre bykjernen i Oslo.

Gjenbruk og energieffektivt

Innen 2050 forutsier FN at 68 prosent av verdens befolkning vil bo i urbane områder, og vi må bygge 2 milliarder nye hjem i løpet av de neste 80 årene. I Norge har vi erfaring med trehus i mer enn 1.000 år og noen av disse byggene står faktisk fortsatt.

Massivtre har høy varmelagringskapasitet og er svært energieffektivt. Treverket magasinerer varme og dermed vil bygget oppleves som svalt om sommeren og holder på varmen om vinteren.

Byggematerialene skal også kunne brukes om igjen. Det betyr at når bygget ikke lenger skal brukes, må det være mulig å demontere det. Trebygg er i en særstilling når det gjelder gjenbruk. Det kreves svært lite energi og ressursbruk å få til dette.

Massivtre er store plater som er enkle å skru fra hverandre. Disse platene kan kuttes og tilpasses og brukes om igjen.

Mer trivsel med tre

Noen studier tyder på at tre påvirker trivselen, konsentrasjonen og stressnivået. Vi vet at naturlige materialer, enten det er parker, trær eller treprodukter, som kommer inn i et urbant miljø, gjør oss mye sunnere som befolkning og kobler oss tilbake til å leve i en naturlig verden.

Treet gir også en følelse av velvære. Hvis vi kommer inn i et rom med synlig tre, gjør det noe med oss. Mennesker avgir også mye fukt og vanndamp.

I tradisjonelle bygg med ikke-pustende, malte overflater er det kun opp til ventilasjonen å transportere denne fukten bort. Synlig tre både tar opp og avgir denne fukten. Et hus i massivtre er også ferdig tørket når det monteres, og avgir ikke fuktighet i lang tid slik betongbygg gjør.

Tre for framtida

Tre er stilig og naturlig. En rekke arkitekter jobber med svært spennende uttrykk på nye bygninger i tre. Her har vi muligheten til å utvikle en særnorsk urban arkitekturform med et materiale som er bærekraftig. Massivtre gir stor arkitektonisk frihet og høy fleksibilitet, da hele vegger kan lages bærende.

Vi har mye skog i Norge - siden 1990 har volumet i skogen økt med 60 % og tilveksten er så stor at det tar bare ett minutt å vokse nok skog til å bygge et fire-etasjer leilighetsbygg. Oslo er en av kontinentets raskest voksende hovedsteder. Nå må politikerne gjøre denne veksten så bærekraftig, klima- og menneskevennlig som mulig - da må byen igjen bygges i tre.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.

Powered by Labrador CMS