– Bydelsdirektøren i Gamle Oslo kaller regnbuen for en «politisk preferanse». Hvilken politisk preferanse står regnbuen for?

Det er ikke lenge siden 25. juni. Jeg husker kaoset som oppstod i minuttene etter at London pub ble angrepet. Jeg var på et annet skeivt utested. «Vi må løpe, noen skyter med maskingevær på London», sa en venn alvorlig til meg.

Det første jeg gjorde var å skjule alt som kunne antyde at jeg var skeiv. Jeg børstet bort glitteret. Kastet regnbueflagget. La fra meg handlenettet med Pride-motiv. Jeg prøvde å holde igjen en venn som ville gå hjem alene. «Du kan ikke gå, du har regnbue i ansiktet» ropte jeg.

Ansatte i bydel Gamle Oslo nektes å gå med regnbuenøkkelbånd. – Jeg synes dette er skikkelig, skikkelig drøyt

Det føltes helt, helt feil. Jeg var redd, men også sint. Hvorfor måtte jeg skjule hvem jeg var? Instinktivt visste jeg at det handlet om overlevelse. Jeg ville hjem til barna mine. Fortsette livet.

Denne natta – og i tiden etter – virket dette uforenelig med å være synlig skeiv. Et symbol jeg har brukt i mange år, som jeg gradvis har vokst meg tryggere i, tørket jeg av meg den kvelden. Og det har vært vanskelig å ta det tilbake.

Opplever negative reaksjoner på min skeivhet

Som skeiv bruker man mye mentale krefter på å lete etter signaler på trygghet. Både i fysisk og psykologisk forstand. Det krever mye kognitiv og emosjonell kapasitet. Vil jeg få et kjip kommentar hvis de finner ut at jeg er skeiv? Bli sett ned på? Banket opp?

Jeg har opplevd negative reaksjoner knytta til min skeivhet, i likhet med de aller fleste skeive jeg kjenner. Det skjedde senest i går i samtale med en deltaker på jobb. Og sannsynligheten for at det vil skje igjen er stor, siden negativiteten er retta mot hvem jeg er, og ikke mot noe jeg kan (eller vil!!) ta av meg.

Regnbuen signaliserer trygghet

Regnbuesymbolet signaliserer trygghet for oss skeive. Det er ingen garanti. Men å se symbolet bidrar til at man som skeiv senker skuldrene og opplever et rom som trygt. Fravær av symbolet kan gi stress for negative holdninger.

Da må man, som nevnt, bruke krefter på å lete etter signaler. Bruk av regnbuesymbolet har altså høy verdi og krever lite innsats.

Jeg er ikke bare skeiv i juni, men hele året, hele livet. Som ansatt og innbygger vil jeg se signaler som gjør meg trygg også i juli til mai. Nøkkelsnorer brukes hver dag på jobb. Det er derfor jeg lagde regnbuesnorene til Oslo kommune i våres.

Hjelp fra de andre i bygården

En av de jeg var sammen med natt til 25. juni har en opptrappingsplan med psykologen sin. Hun øver seg på å bruke regnbuesymbolet igjen. Være synlig skeiv. I dag står det et lite flagg i plantekassa hennes. Målet er å få opp det store flagget. Men ikke helt ennå.

Det tar tid å bygge trygghet. Mye lenger enn å rive det ned. I mellomtiden er det viktig at naboene hennes lar flaggene sine stå høyt. Det gjør opptrappingen lettere. Dessuten blir ikke vennen min utpekt som skeiv når halve bygården flagger.

Jeg var redd for å være synlig

Det tok litt tid før jeg turte å ta på meg regnbuesymbolet igjen. Jeg var redd for å være synlig. Før skytingen brukte jeg kommunens regnbuesnor på jobb. Det føltes ikke som et alternativ å bytte til en svart snor.

Derfor ble regnbuesnora en slags opptrapping for meg. De første dagene tilbake på jobb etter sommerferien skjulte jeg den i lomma. Etter hvert som jeg så at stadig flere kolleger brukte den, lot jeg den henge rundt halsen igjen.

Hvilken politisk preferanse står regnbuen for?

Bydelsdirektør Tore Olsen Pran kaller regnbuen for «politisk preferanse». Hvilken politisk preferanse står regnbuen for? Er skaut på hodet, hudfarge og andre kjennetegn på gruppetilhørighet også politisk preferanse? Hvem kan fremstå som nøytral på jobben?

Som skeiv ansatt trenger jeg å føle meg trygg på at jeg får støtte hvis jeg blir utsatt for diskriminering. Det føler jeg ikke i dag. Derfor slutter jeg i stillingen min i bydel Gamle Oslo. Sånn skal det selvfølgelig ikke være. Men jeg orker ikke lenger å ta kampen fra innsiden. Heldigvis er det en hel hær igjen som gjør det.