Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.
Nå er det ikke så rart å få litt stryk av Manglerud Star (lenger), de har bygget seg et greit lag, og sannsynligvis dukker det opp noen store kanoner der i «garasjen» utover sesongen. Manglerud skal til sluttspill, men med hvilken styrke gjenstår å se. Hva som er sikkert er at de mobiliserer ekstra når de møter Vålerenga.
Vålerenga er et lag alle vil slå.
Vålerenga-hat
Ta lille Frisk Asker for eksempel. De lever på et oppkonstruert Vålerenga-hat. Det er ensidig. Fra den andre kanten er de et skuldertrekk, en ubetydelighet. En grå masse. De har også en greie der ute hvor verdens artigste speaker synes det er rasende festlig å omtale oss som «Vålerengen».
Annonse
Det er omtrent like voksent som om vår mann med mikrofonen skulle begynne å snakke om «Horhamar» underveis i kamp.
Skjer ikke.
Vår mann har gangsyn på den fronten.
Fant en ny fiende
At Storhamar vil slå oss er naturlig, der snakker vi dyptfølte greier. Nå skal ikke jeg begynne å mase om følelser & slikt, ei heller påpeke hvem som normalt tar med seg slikt til bordet. Jeg skal bare stadfeste at når Furuset gikk overende for godt så fant vi en naturlig ny fiende i oppsopet fra Hamar. At dem fikk stumpen full av penger fra OL-kassa hjalp godt på.
At vi senere har «fått» 770 millioner av kommunen i Oslo er en liten oppreisning. Sent men godt har vi fått som fortjent.
Oslo elsker Vålerenga.
Ikke alt er verdt å spøke med
Og så er det denne koronaen da. Å tro at ishockeysporten skal gå klar er lite sannsynlig, det vil si, den første interference har allerede inntruffet. «Siloen» på Hamar og sardinboksen ved siden av er stengt et par dager for desinfisering. Det er udramatisk. Hva som er mer dramatisk er antallet smittede og antallet som nå sitter i karantene der oppe.
En klok fyr sa en gang at man kan spøke med alt, men ikke alt er verdt å spøke om. I denne sammenheng rett og slett fordi dette er et (inter)nasjonalt problem, at det å få korona-viruset fortsatt er litt belemret med skam. Sånn skal det ikke være.
Misforstå meg rett, jeg elsker som sagt å hate Storhamar. Jeg ønsker dem svært lite godt for å si det dempet. Men i den nasjonale dugnaden vi fortsatt er en del av, mener jeg vi skal holde oss for gode til å spøke med andre om det vi med all sannsynlighet får slengt i bakhuet selv før eller siden. At Vålerenga always er the good guys, betyr ikke at vi slipper unna dette.