– Hva er hensikten med to meter bred sikkerhetssone rundt Oslo fengsel, i Klosterenga skulpturpark? Statsbygg vil ikke svare oss 

Statsbygg har nylig presentert det oppdaterte forslaget til reguleringsplan for nye Oslo fengsel. Fengselet vil dermed forbli nærmeste nabo til Klosterenga park, Oslo kommunes nyetablerte skulpturpark, utsmykket med Bård Breiviks imponerende skulpturer. 

Statsbygg planlegger en to meter bred perimetersikring, altså en to meter sikkerhetssone, på utsiden av muren i hele parken.

Nye kommunale Manglerud bad tåler ikke at folk bader: - Belastes mer enn det er bygget for

Området vil bli stengt for ferdsel for allmenheten med en fysisk barrikade. Ifølge veilederen for fengsel i Norge skal perimetersikringen være minst 30 meter. Det er naturligvis ikke mulig når man planlegger for et fengsel her i en sentrumsbydel.

Dermed har Statsbygg foreslått to meter perimetersikring materialisert av eksempelvis et gjerde, med en høyde på minst 1,6 meter. Men det åpnes også for at gjerdet kan være høyere. 

En søppelgrop

Den foreslåtte sikkerhetssonen vil ikke bare beslaglegge verdifullt areal, men også føre til at fengselet blir mer dominerende i landskapet.

I tillegg er det en reell bekymring for at denne sonen kan utvikle seg til et neglisjert og forsømt område, at den potensielt forvandles til en langstrakt «søppelgrop» mellom parken og fengselet. Dette vil ikke bare være estetisk uønsket, men kan også skape miljømessige problemer i nabolaget.

Vi har gjentatte ganger utfordret Statsbygg på spørsmålet om hensikten med den to meter brede sikkerhetssonen, men svaret forblir uklart.

Sonen er ikke effektiv

Gitt at fengselsmuren er hele syv meter høy, virker det lite formålstjenlig å etablere en så smal sikringssone for å forhindre innkast. Realistisk sett ville en person som ønsker å kaste noe over muren velge en posisjon et godt stykke unna for å oppnå nødvendig kastelengde, spesielt med tanke på at det også er en sikkerhetssone på innsiden av muren.

Lokale ildsjeler ved Klosterenga satte opp gjerde utenfor Oslo fengsel. Det likte ikke Statsbygg

Videre, når det gjelder innsyn og kommunikasjon, virker denne smale sonen heller ikke effektiv. Lyden vil sannsynligvis bære bedre over muren fra lengre avstand, og det ville være mer praktisk å kommunisere fra høyere punkter langs bekken, hvor man også vil kunne få et glimt av bygningenes øvre deler.

Hva er bekymringen?

Fra våre samtaler med Statsbygg fremstår det tydelig at sikkerhetssonen ikke har til hensikt å forhindre innkast, kommunikasjon eller innsyn. Dette reiser spørsmålet: Hva er da den faktiske hensikten med denne sikkerhetssonen?

Statsbygg har fremhevet at hovedformålet er å forhindre utløsning av falske alarmer. De har forklart at det vil utløses en alarm ved berøring av muren, og dersom folk kan bevege seg helt inntil muren, vil dette føre til en hyppig utløsning av slike falske alarmer som krever oppfølging.

Dette reiser imidlertid et kritisk spørsmål: Hvorfor er det nødvendig at en alarm utløses ved enhver berøring av muren, spesielt når det ikke er bekymring for innkast, kommunikasjon eller innsyn?

Hva er den underliggende bekymringen knyttet til at allmennheten nærmer seg muren? Dette spørsmålet har vi stilt til Statsbygg ved flere anledninger, uten å motta en tilfredsstillende forklaring. Argumentasjonen virker oppkonstruert.

Denne regelen bør fravikes

Begrunnelsen synes å være at berøringsalarm er en generell regel for fengsler i Norge. Likevel når det er mulig å fravike fra de etablerte retningslinjene angående avstanden mellom muren og områdene hvor folk ferdes, bør det da ikke også være mulig å revurdere andre aspekter ved perimetersikringen?

Vi skjønner ikke formålet med en to meter bred sikringssone. Det er vanskelig å se hva slags reell trussel hverdagslige aktiviteter i parken utgjør. Hvorfor skulle en ufarlig berøring av muren utløse en alarm?

Dersom det virkelig er nødvendig med en alarmfunksjon ved berøring av muren, oppfordrer vi til å tenke kreativt og innovativt for å finne løsninger som ikke innskrenker tilgjengeligheten for allmennheten.

Med tanke på at fengselet planlegges ferdigstilt i 2030, er det både rimelig og mulig å forvente en mer fremtidsrettet tilnærming til sikring enn tradisjonelle fysiske barrierer. Dette ville være i tråd med en moderne og samfunnsbevisst tilnærming til byplanlegging og sikkerhet.

Her kan du se et digert veggmaleri inspirert av middelalderen: – En gave til den mangfoldige Gamlebyen

Utbredt motstand

Gjennom innsyn hos plan- og bygningsetaten blir det tydelig at vårt synspunkt er langt fra unikt. Mange privatpersoner, borettslag og sameier har levert innspill til denne saken.

Det bemerkelsesverdige er at det er et klart og konsistent budskap som gjentas i disse tilbakemeldingene: Det er en utbredt motstand mot etableringen av sikkerhetsgjerde i den nye parken, og mot opprettelsen av en sikkerhetssone rundt fengselet. Denne samstemte holdningen understreker et felles ønske om å bevare parkens åpenhet og tilgjengelighet for lokalsamfunnet.

Selv om vi opprinnelig motsatte oss plasseringen av fengselet her, har vi nå akseptert at det vil bli en realitet. Men et premiss bør være at Statsbygg holder planene sine på innsiden av dagens mur. Vi synes ikke det er for mye å forlange.