Ensjø-naboer plages av støy, støv og mye trafikk fra utbygging. Mener plan- og bygningsetaten må gripe inn

Naboer har i lengre tid klaget på støy, støv og manglende trafikksikkerhet tilknyttet utbyggingen i Malerhaugveien 25-47 på Ensjø.

De har forsøkt å få kommunen til å bedre forholdene, og har en rekke ganger henvendt seg til bydelen, bymiljøetaten, plan- og bygningsetaten og bydelsoverlegen, samt utbyggere, entrepenører og statsforvalteren. Uten resultat.

• Les også: Høyres gruppeleder i bystyret: - Jeg har bestemt meg for å takke nei til gjenvalg, sier Anne Haabeth Rygg

Naboer mener kommunen gjør for lite

Naboene har tatt opp følgende forhold:

• Støy. Påstander om støy utover støygrenser, og støyende arbeid utover tillatte tidspunkter (på kveldstid)

• Støv. Betydelig støvproblem, med støv som legger seg på nabohus, biler, lekeplasser etc. Manglende gatevask. Påstander om manglende vasking og spyling på og ved byggeplassene. Mangel på beskyttelse (tøy/filt) på gjerde for å samle opp byggestøv, småsteiner, osv.

• Trafikksikkerhet. Manglende fokus på trygghet for naboer i perioder med mye anleggstrafikk

En av naboene oppsummerer problemene som følger:

"Problemet er at de avbøtende tiltakene ikke utføres iht. vedtak og dispensasjoner. Ingen adekvate kontroller. Ingen følger opp eller gir sanksjoner ved brudd. De krever ikke noen form for dokumentasjon fra utbyggerne enn deres ord på at de etterfølger regelverket."

"Kommunen og bydelsoverlegen frasier seg alt ansvar for oppfølging, og de bare stoler blindt på utbyggere. Ingen i kommunen vil gå videre med å innhente bevis på at reglene overholdes i form av dokumentasjon".

Andre naboer sier at de selv må følge opp HMS og sikkerhet rundt byggeplassene.

— Selv etter de rundene vi har hatt, så starter neste prosjekt med akkurat de samme ulovlighetene. Det har vært helt Texas her.

Det etterlyses at Oslo kommune burde være mer proaktive med å beskytte eksisterende beboere når hele eller deler av bydeler bygges ut.

— Kommunen må ta en mer tydelig rolle . Omfanget av plager blir massivt når det er så mange prosjekter samtidig , sier de.

PBE mener utbyggerne har ansvaret

Enhetsleder Pål Granberg i Plan- og bygningsetaten sier til VårtOslo at ansvaret hviler på utbyggerne. Plan- og bygningsetatens rolle er å være tilsynsmyndighet.

Dette betyr imidlertid ikke at de kontrollerer, men følger opp dem som er tildelt ansvarsrett i hvert enkelt byggeprosjekt.

Granberg sier det er store utfordringer med å være først inn i ferdigstilte boliger i et utviklings- og transformasjonsområde.

— Det er både støy- og støvplager for omgivelsene, og flere beboere har påpekt at plagene ved å bo så tett på de pågående arbeidene på nabotomtene, går på helsa løs. Men det er utbyggerne som i sin plan for gjennomføring skal sørge for at støy- og støvplager blir minimert, og holdes på et akseptabelt nivå.

På spørsmål om en tilbakemelding fra utbygger er tilstrekkelig, eller om instansene selv burde utføre kontroller på at bestemmelsene blir fulgt, sier Granberg at det er profesjonelle aktører som har tatt på seg ansvaret på vegne av profesjonelle utbyggere.

— De som har ansvarsrett i hvert enkelt byggeprosjekt har ansvaret for å følge opp at kontroller og bestemmelser blir fulgt, sier han.

— Var på tilsyn senes forrige uke

Men kommunen kan i noen tilfeller føre tilsyn med at reglene ikke blir brutt.

— I denne konkrete saken har Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og helsemyndighet i bydelen vært på tilsyn i Malerhaugveien 25-47, senest forrige uke. Utover tilsynene som er gjennomført på byggeplassene i Malerhaugveien, har vi nå gjennomført totalt fire besiktigelser, sier Pål Granberg.

— Vi har også fulgt opp med de som har ansvarsrett på byggeplassene at de gjennomfører sine egne støy- og støvtiltak, og gjort de oppmerksomme på at disse må følges under hele byggeperioden. Samtlige tilsyn er nå avsluttet, sier enhetslederen i PBE.

Granberg sier han ser at det er behov for justeringer av regelverket, som å innføre planbestemmelser som sikrer at tiltaket følger opp viktige miljøkrav når det gjelder støv og støy.

— Utdypende bestemmelser i reguleringsplaner på overordnet og detaljnivå vil tydeliggjøre det ansvaret en utbygger har. Det vil etter hvert komme flere miljøkrav ved rullering av overordnede planer og i nye reguleringsplaner på detaljnivå.

— Sitter igjen med følelse av hjelpeløshet og håpløshet

— Når det gjelder støy, håndteres dette av bydelsoverlegen og Oslo kommune har en egen retningslinje for dette. Støv under anleggsfasen er etter det vi kan se ikke dekket av egen retningslinje i Oslo kommune, sier Granberg.

Ensjøhøyden borettslag har i brev til Oslo kommune i vår gjort en oppsummering av alle de problemene innbyggerne på Ensjø har stått ovenfor i flere år som følge av den hektiske byggeaktiviteten. De har ikke fått svar.

I tillegg til tilbakemeldingen fra Plan- og bygningsetaten, har VårtOslo fått en uttalelse om saken fra Miljørettet helsevern i bydel Gamle Oslo (les uttalelsen lenger ned i artikkelen).

Styreleder Heidrun Lode har fått anledning til å gå gjennom kommunens vurderinger, og sier at hun blir helt oppgitt.

— Det jeg sitter igjen med er følelser som hjelpeløshet og håpløshet, sier hun.

— Krevende med flere utbyggere samtidig

Hun innrømmer at belastningene ved å være nabo til byggeprosjektene varierer en del, og påpeker at de er i en sluttfase nå, hvor det meste av de mest støyende aktivitene er over.

Så er dette den velkjente bukken og havresekken? Lode mener problemet er at utbyggere og entrepenører har ansvaret for å følge et regelverk, samt å selv kontrollere at reglene blir fulgt.

— Ved klager lover utbyggerne gang på gang bot og bedring. Så faller de raskt tilbake til gamle synder igjen, sier Lode.

Hun påpeker at det er svært krevende når flere utbyggere og mange entrepenører og firmaer holder på. Samtidig og over lang tid.

— Gjeldende regelverk er ikke laget for for tilfeller hvor det er flere store byggeprosjekter i samme område, og som pågår lenge. Som i vår bydel, hvor det har vært og er veldig mye bygging av nye boliger, sier hun.

Lode mener at når kommunen godkjenner så mye på en gang, bør de legge på flere detaljerte føringer. Og følge ekstra godt med.

— Når flere av dem gjør feil, selv om det noen ganger er mindre feil, blir summen av belastninger for naboene til slutt veldig høy, sier hun.

Graving, riving, sprenging, spunting og knusing

Og mye er det. Lode sier hun har oversikt over antall byggeprosjekter de kan se fra leiligheten. Og skal hun telle dem, holder det ikke med èn hånd. Det er mye i Malerhaugveien naturligvis, men de holder også på i eksempelvis Tiedemannsbyen og Humlehagen.

På det lett provoserende spørsmålet om de ikke bør tåle en del negative konsekvenser av en utbygging, når de først kjøpte i et utbyggingsområde, sier Lode at de på tidspunktet de kjøpte ikke visste at det skulle bygges så mye.

Lode påpeker at de nye prosjektene ikke blir planlagt og gjort kjent samtidig. Det kommer bare flere og flere.

I det nevnte brevet understrekes det at byggeprosjektene genererer mye støy og tidvis støy som inngår i kategorien «ekstremt støyende». Eksempelvis gjennom av frakt av stein, utstyr og masser til og fra byggeplassene.

— Det er fastsatt grenseverdier for støy og tidspunkt for når støyende og sterkt støyende arbeid skal kunne gjennomføres. Vi har gjentatte ganger opplevd at støyforskriftens grenseverdier er brutt, eksempelvis med gravemaskinkjøring og frakt av anleggsmaskiner nattestid, og sterkt støyende arbeid sent utover kveldene. Utbyggere har en rekke ganger vist at de ikke har kontroll på sine entreprenører, heter det i brevet.

— Vi har mottatt dokumentasjon som viser at en av entreprenørene som har brutt forskriftene i vårt nærområde har gjort liknende omfattende forskriftsbrudd tidligere, fått krass kritikk for dette, men tilsynelatende ikke rettet opp i sin praksis når de arbeider med nye prosjekter. Å bli vekket opp nattestid er svært sjenerende og går ut over psykisk og fysisk helse.

I brevet stiller de bystyret en rekke spørsmål om det de opplever er en manglende oppfølging og kontroll fra Oslo kommunes side. De påpeker at kommunen ikke har sanksjonsmuligheter overfor utbyggere og entrepenører som fungerer.

— Brudd på bestemmelsene får ingen konsekvenser, verken for det pågående byggeprosjektet eller framtidige byggesøknader, skriver de.

Støv legger seg på vinduer og balkonger, og trekker også inn i leilighetene

I brevet påpekes det at byggeprosjektene medfører svært mye støv.

— Særlig er dette støv ved rivning av eksisterende bygninger, samt graving og frakt av grus, stein, jord og sand fra byggeplassene. Vi har svært dårlig erfaring med at utbyggere skal sørge for støvkontrolltiltak i egen regi.

— Tiltakene følges ikke opp av kommunen, men det er vi som naboer som må presse på for at tiltak utføres i tilstrekkelig omfang. Vi har gitt tilbakemelding en rekke ganger på at det er behov for mer regelmessig gatevask. I intense perioder vil det si daglig, skriver de.

Det påpekes også at det i varierende grad brukes vann ved støvete arbeid på byggeplassen, og understreker at svevestøv kan være skadelig. De klager også over at filtrere på ventilasjonsanleggene nå må skiftes oftere, og at de må vaske oftere inne og ute.

— Kommunen lar det være opp til oss som naboer å ta dette med utbyggerne, til tross for at vi ikke har noen sanksjonsmulighet eller ansvarsforhold til utbyggerne, skriver de.

Farlige situasjoner for de myke trafikantene

I brevet påpekes det også trafikkproblemer pga. levering av gravemaskiner og kraner til og fra byggeplassen, og lastebiler som skal frakte jord, stein, betong, brakkemoduler og varer av alle slag.

— Vi er svært bekymret for de myke trafikantene på Ensjø, og vi ser stadig eksempler på at lastebiler parkerer på fortauene og skaper farlige hindringer for gående og syklende. Vi settes i farlige situasjoner ved at vi ikke i tilstrekkelig grad får trygge veier å bevege oss på, skriver de.

— Vi savner en kommunal forvaltning som tar ansvar for at boforholdene skal være levelige mens utbyggingen foregår. Avbøtende tiltak er delegert til utbyggerne, kontroll med tiltakene er delegert til utbyggerne og tilsyn, klager og oppfølging opplever vi at vi som beboere må utføre.

Kommunen: — Vi stoler på utbygger og entreprenør

Vigdis Tvedt, enhetsleder lokalmiljø og folkehelse i Miljørettet helsevern i bydel Gamle Oslo, uttaler seg på enhetens vegne. I likhet med Plan- og bygningsetaten mener de at byggeplasser selv har et selvstendig ansvar for å etterleve forskriftsbestemmelser og iverksette tiltak.

Også de har mottatt et stort antall henvendelser fra naboer til byggeprosjekter i Malerhaugveien. Hun kjenner seg ikke igjen i påstandene om at de ikke har fulgt opp disse.

— Når vi mottar slike henvendelser, er vanlig saksbehandlingspraksis at vi tar kontakt med utbygger eller entreprenør og ber om deres redegjørelse for klagen. Det kan også være aktuelt at forhold dokumenteres, som for eksempel at lydnivået dokumenteres dersom det er mistanke om at grenseverdiene eller dispensasjoner ikke overholdes.

Tvedt sier de har fulgt opp henvendelser de har mottatt ved å ta kontakt med byggeplassene om forholdene som er beskrevet fra naboers side. Entreprenørene har redegjort for forholdene og beskrevet tiltak. I flere tilfeller har også lydnivået vært dokumentert med rapport fra lydmålinger.

— Vi har også hatt flere møter med byggeplassene i området angående støy og støv. Lydnivået fra arbeidene har som hovedregel vært innenfor grenseverdiene eller gitte dispensasjoner. Vi har likevel stor forståelse for at naboer kan oppleve lydnivåene som plagsomt, og spesielt over tid, sier hun.

Tvedt sier at i de fleste tilfeller vil redegjørelse fra utbygger eller entreprenør være tilstrekkelig.

— En slik redegjørelse vil i noen tilfeller også innebære at vi ber om dokumentasjon av forholdene. Bydelen gjennomfører normalt ikke selv målinger av luftkvalitet eller av støy. Dette fordi det krever spesiell kompetanse og utstyr, men vi gir pålegg om at forhold skal dokumenteres.

Ikke aktuelt å pålegge tiltak for utbyggerne

I denne saken har bydelen mottatt skriftlige redegjørelser, og i noen tilfeller dokumentasjon av støynivå.

— Vi har ikke sett det som nødvendig å gi pålegg om lydmålinger, da noen av byggeplassene allerede har lydmålere og har derfor kunnet dokumentere lydnivået fortløpende, sier hun.

— Når det gjelder støv har dette vært noe naboer ved flere tilfeller har rapportert om. Byggeplassene har redegjort for støvforebyggende tiltak. Tiltakene ble vurdert å være i tråd med hva som forventes, men fordi vi fortsatt har fått henvendelser fra naboer, ba vi Bymiljøetaten om å utført målinger av luftkvaliteten i området. Svevestøv ble målt.

Tvedt sier at det på bakgrunn av målingene ble vurdert at det ikke var aktuelt å pålegge flere tiltak. Målingene viste at luftkvaliteten i Malerhaugveien stort sett var lik som ved andre målepunkter i Oslo, og tilsvarte forurensningsklassen lite forurenset luft. I noen perioder var det noe høyere luftforurensning i Malerhaugveien, sammenlignet med andre målområder i Oslo.

— Vi kan ikke på bakgrunn av målingene konkludere med årsaken til dette, men det kan sannsynligvis skyldes bygge- og anleggsaktiviteten i området, og at det disse dagene antagelig burde vært flere tiltak, sier hun.

Tvedt sier at det ikke er vanlig praksis at det tas stikkprøver. Men bydelen kan eventuelt benytte virkemidler som følger av folkehelseloven.

— Det er sjeldent man fatter vedtak og benytter virkemidler som eksempelvis midlertidig stansing, slik noen beboere har tatt til orde for. Krav om byggestans skal kun benyttes dersom det er overhengende fare for helseskade. Saker forsøkes å løses gjennom dialog. Det har vi også gjort i Malerhaugveien, og vi har ikke funnet det nødvendig å fatte vedtak, sier hun.

På spørsmål om de opplever at regelverket slik det praktiseres i dag er tilstrekkelig og om det er behov for innstramminger, sier Tvedt at deres vurdering er at lovverket de forvalter i tilfredsstillende grad bidrar til at befolkningen beskyttes mot faktorer som kan påvirke helsen (som støy og støv) fra byggeplasser, men at helseperspektivet i flere tilfeller kunne vært bedre ivaretatt allerede i byggesak og gjennom reguleringsbestemmelser.

Mulig å innføre overtredelsesgebyr

Tvedt innrømmer at det i prosjekter som dette er forbedringsområder.

— Vi ser at det er utfordringer med støy og støv i områder med mye byggeaktivitet, og at det gjerne kunne vært mer fokus på miljøfaktorer tidligere i byggefasen. Det kan stilles krav gjennom reguleringsbestemmelser både for støv og støy, og i denne saken mener vi også at rekkefølgekrav for utbygging burde vært nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Det kunne eksempelvis vært best å starte utbygging innerst i Malerhaugveien og utover.

Hun påpeker at ansvaret for dette ligger hos Plan- og bygningsetaten. Men med dagens regelverk har de ikke mulighet til å ilegge overtredelsgebyrer.

— Helse- og omsorgsdepartementet har i et høringsforslag foreslått flere konkrete lov- og forskriftsbestemmelser innen miljørettet helsevern som bør ha overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel. Vi er usikre på om dette vil bli innført, men dette kunne ha vært et virkemiddel for å sanksjonere overtredelser, sier hun.

Tvedt påpeker at mye av utfordringene i Malerhaugveien er at det er fem ulike byggeprosjekter som pågår samtidig, og over tid. Selv om ett enkelt byggeprosjekt kan ha enkelttilfeller der de ikke overholder et vilkår til en dispensasjon, vil det oppleves mye når fem ulike byggeprosjekter har enkelttilfeller med for eksempel overskridelser av tillatte lydnivåer utenfor dispensasjonstiden.

Så da er det bare å finne seg i dette da?

Vi forsøker å oppsummere. Problemstillingen som tas opp her er jo ikke ukjent for mange av Oslos innbyggere. Det er mange byggeprosjekter hvor naboer klager på tilsvarende forhold. Så er bare støy, støv og trafikale problemer noe man som innbygger i en by hvor det bygges mye må finne seg i? Og hva bør man gjøre om man opplever det man tenker kan være ulovlige forhold?

Tvedt sier at innbyggere som bor i områder hvor det er planlagt utbygging, må påregne støy og støv fra arbeidene. Også at det kan være langvarig, men det skal ikke utgjøre en helsefare.

Hun påpeker at det er mye som kan være både plagsomt og sjenerende uten at det utgjør en helsefare. Et eksempel er støvproblematikk, hvor nedfallsstøv av større partikler kan være svært plagsomt og sjenerende, men ikke utføre en helsefare slik mindre partikler av svevestøv utgjør.

— Innbyggere bør først henvende seg til byggeplassen dersom de er plaget av støy eller støv. I mange tilfeller erfarer vi at dette har god effekt, hvor utfordringene bedres gjennom dialog mellom utbygger og naboer. Dersom dette ikke fører frem bør bydelen kontaktes, sier hun.