"Rasistisk" benk i Botanisk hage blir ikke fjernet: - Benken blir stående, sier UiO-rektor Svein Stølen

Gamle Oslo bydelsutvalg mener dedikasjonen til naturforskeren Carl von Linné på en benk i Botanisk hage bør fjernes. Ifølge bydelspolitikernes vedtak var svensken "blant de tidligst kjente vitenskapelig rasistene".

Publisert Sist oppdatert

– Ledelsen ved Universitetet i Oslo og Naturhistorisk museum, representert ved rektor Svein Stølen og meg, har snakket sammen i dag, og vi har bestemt at benken verken blir fjernet eller flyttet. Vi ser ingen god grunn til det. Det er udiskutabelt, sier fungerende direktør ved Naturhistorisk museum, Jan Terje Lifjeld.

Han legger ikke skjul på at saken er omstridt.

– Vi har mottatt signaler, trusler og henvendelser om at det kan komme til å skje noe med benken. Vi er forberedt på at noen vil prøve å skade benken og minnesmerket, utøve hærverk og på andre måter prøve å ta seg til rette, sier Lifjeld, og viser til at hvem som helst kan besøke parken i åpningstiden frem til klokka 21 om kvelden.

Benken i Botanisk hage på Tøyen er dedikert til den svenske naturforskeren Carl von Linné.
Benken i Botanisk hage på Tøyen er dedikert til den svenske naturforskeren Carl von Linné.

Museumsdirektøren får støtte fra sin øverste sjef, UiO-rektor Svein Stølen. — Jeg tror nok benken skal stå, men kanskje må vi vurdere hva som står på plaketten, sier Stølen.

Vil ha det hele vekk

Benken er satt opp som minnesmerke i 2014, ved 200-årsjubileet til universitetet og museet, altså på et tidspunkt da de mørkere og omstridte sidene ved Linnes vitenskapelige arbeid var velkjente og plassert på historiens skraphaug.

Teksten på skiltet og minneplaten plassert ved hvilebenken forteller om Carl von Linnés (1707-1778) liv og virke som banebrytende botaniker, men forteller ingenting om hans teorier om etnisitet og inndeling av mennesker i arter og raser.

– Forteller ikke noe galt

Et enstemmig bydelsutvalg vedtok i sitt første høstmøte den 17. september en oppfordring til styret ved Naturhistorisk museum og styret ved Universitetet i Oslo om å fjerne det de kaller «dedikasjonen til Linné», altså skiltet med en tekst om hans rolle som botaniker.

Forslaget ble fremmet av bydelsutvalgets representanter for SV og Rødt. Det var Hasti Hamidiasi (SV) som målbar den tiltagende kritikken mot monumentet med Linnés navn. Saken var på forhånd behandlet av Ungdomsrådet og Oppvekstrådet i bydelen.

Carl Von Linné laget systemet som klassifiserte planter og dyr. Mindre kjent er det at han også klassifiserte mennesker etter hudfarge.
Carl Von Linné laget systemet som klassifiserte planter og dyr. Mindre kjent er det at han også klassifiserte mennesker etter hudfarge.

Klassifiserte mennesker

Bydelsutvalget endte opp med følgende vedtak:

"Bydelsutvalget vil sterkt oppfordre styret ved Naturhistorisk museum og styret ved Universitet i Oslo om å fjerne dedikasjonen til Carl Von Linné på en benk i Botanisk hage."

"Ved fremtidige formidling og markeringer av Linnés arbeid og virke, så oppfordrer vi på det sterkeste til å opplyse om begge sider av Linnés vitenskapelige historie, ikke bare som botanikeren som ble kjent for plantesystemet sitt og latinske navn på planter, men også botanikeren som var blant de tidligst kjente vitenskapelig rasistene gjennom hans arbeid med å systematisere og klassifisere mennesker etter farger".

— Jeg er fornøyd med at forslaget gikk gjennom. Dette er jo utenfor bydelsutvalgets mandat. Vi kan ikke legge føringer for hva Botanisk hage skal gjøre, men nå har vi gjort det vi kan gjøre, og det er opp til Universitetet i Oslo å ta saken videre, sier forslagsstiller Hasti Hamidi i Gamle Oslo SV til Khrono.

Ingenting er holdt skjult

– Det faktum at han hadde andre sider og hadde for teorier, synspunkter og holdninger vi i dag tar avstand fra, og mest sannsynlig ville karakterisert som uholdbare og rasistiske, fratar ham ikke den posisjonen han hadde som botaniker. Den siden ved ham har ingenting å gjøre med årsaken til at han har en naturlig plass som sin tids fremste botaniker og som en betydelig historisk person her hos oss, erklærer direktør Lifjeld.

Han legger til at forskermiljøene flittig og stadig har diskutert de problematiske sidene ved Linnés arbeid og livsverk. Ingen har noen gang lagt skjul på det, og i de vitenskapelige miljøene er tematikken velkjent. Disse sidene ved Linnés arbeid er grundig drøftet i andre sammenhenger ved universitetet og i internasjonale forskningsmiljøer.

Lifjeld, museet og universitetet påpeker at Linné må forstås som forsker og tenker ut fra sin egen samtid, og tuftet på de forutsetninger og vilkår som lå til grunn i datidens samfunn.

Direktør ved Naturhistorisk museum, Jan Terje Lifjeld, opplyser om at det er vakthold i parken.
Direktør ved Naturhistorisk museum, Jan Terje Lifjeld, opplyser om at det er vakthold i parken.

– Holder ikke vann i dag

– Hva synes dere om det plutselige oppstusset rundt en enkel hvilebenk i parken?

– Vi tar kritikken og innspillene til etterretning, velger å være konstruktive og lytter til det som blir bragt opp av synspunkter. Som museum og del av et universitet, er vi naturligvis opptatt av å diskutere og gå i dialog, og dette er en slik mulighet, bare det foregår på en skikkelig måte og ikke bare som en polarisert konflikt.

– Linnés oppfatninger og teorier har ikke gyldighet og holder ikke vann i vitenskapelig sammenheng i dag, men det fratar ham på ingen måte den omfattende innsats og forståelse han gjennom sitt livsverk og virke etablerte som opphavsmann til forståelse av naturen gjennom sine klassifiseringssystemer for planter, og med latinske slekts- og artsnavn innenfor botanikken.