Gerrit Mosebach fortviler over at enda et næringslokale blir leilighet i Schweigaardsgate. - Det er langt fra politiske intensjoner til konkrete tiltak, sier han.
Gerrit Mosebach fortviler over at enda et næringslokale blir leilighet i Schweigaardsgate. - Det er langt fra politiske intensjoner til konkrete tiltak, sier han.

Opprørte naboer i Schweigaards gate: - Smertegrensen er nådd! Ødeleggende at kommunen tillater fjerning av næringslokale

Naboene i Schweigaards gate mener at en bruksendring på et næringslokale er i strid med overordnede planer, villet politikk og beboernes ønsker. Eieren mener derimot at naboene bør bytte ut idealisme med realisme.

Publisert

Plan- og bygningsetaten vedtok i høst en bruksendring av første etasje av Schweigaards gate 74 i Gamlebyen fra næring til bolig. Beboere i området er opprørt.

Murgården fra 1890-tallet har fram til nå hatt næringsvirksomhet i 1. etasje og boliger i overliggende etasjer.

I vedtaket står det at plan- og bygningsetaten i utgangspunktet mener butikklokalene i første etasje bør brukes til "publikumsrettede funksjoner". Men skriver at eieren ikke har lykkes med dette. Eieren Smestad og Vangsøy Rørservice skal ha forsøkt å selge lokalene til andre næringsdrivende i to år, uten å lykkes.

— I strid med overordnede planer

En person som er kritisk til omreguleringen er Gerrit Mosebach. Han er arkitekt og byplanlegger og bor i etasjen over næringslokalet som nå gjøres om til leilighet. Smestad og Vangsøy Rørservice har inntil nylig hatt næringsvirksomhet der i mange år.

Mosebach påpeker at Schweigaards gate er en strøksgate. En strøksgate kjennetegnes av å være en gate utenfor sentrum med høy grad av sentralitet og et variert handelstilbud. Strøksgater skal fungere som møtested og som trasé for offentlig transport.

— Etter mitt syn er dette i strid med overordnede planer, villet politikk og beboernes ønsker. Vi vil gjerne utfordre plan- og bygningsetaten på hvordan de forholder seg til det som bør være føringer i en slik gate.

Stridens kjerne - første etasje i bygården Schweigaards gate 74.
Stridens kjerne - første etasje i bygården Schweigaards gate 74.

Mosebach trekker fram at bydelsutvalget i Gamle Oslo i 2015 vedtok "å stille seg kritisk til bruksendring av næringslokaler til boliger". Videre at "dette bidrar til å vanskeliggjøre et levende og attraktivt strøk med varierte bolig-, nærings- og serveringssteder. Bydelsutvalget mente derfor at bruksendring av enkelteiendommer i Schweigaards gate og tilstøtende gater må gjøres "med et helhetlig blikk og med hensyn til både nærings- og strøksutvikling".

— Utviklingen går i feil retning

— Alle vet hva som skal til, men det er tydeligvis et langt stykke fra dette til praktiske resultater. Det som skjer her, ville aldri blitt tillatt på Grünerløkka. Gamle Oslo trenger også strøksgater, som Markveien og Thorvald Meyers gate. Schweigaards gate er en gammel strøksgate. Det er godt samhold her i gaten og god dugnadsånd. Folk pynter gaten til 17. mai og setter ut blomster for å gjøre det trivelig.

Mosebach sier at utviklingen, til tross for politiske føringer og ønsker fra beboerne, går i feil retning. Han mener plan- og bygningsetaten ikke har fulgt med i timen.

— Forutsetningene for slike vedtak har endret seg, og folk er engasjerte, sier han.

— Det som nå er i ferd med å skje har dessverre skjedd flere ganger før i gaten vår, men tidene og føringene har endret seg. Saksbehandlingen til plan- og bygningsetaten er mangelfull. De har etter klager innrømmet at det må sendes ut nabovarsel, men kun til nærmeste naboer. Det mener jeg er enda en feil. Denne beslutningen angår langt flere i gaten her, både beboere og næringsdrivende.

Uansett blir det ny behandling av saken.

Nabo Gerrit Mosebach håper at plan- og bygningsetaten gjør en ny vurdering av saken.
Nabo Gerrit Mosebach håper at plan- og bygningsetaten gjør en ny vurdering av saken.

— Næringslokaler og nisjebutikker skaper liv

— Jeg forstår rørleggerens motiv som vil selge næringslokalene sine som bolig, men dette handler om fellesskapet. Hvis hvis dette fortsetter å skje er det snart ingenting igjen her.

— Jeg håper nå denne nye høringsmuligheten ikke kun er et spill for galleriet, men at PBE faktisk foretar en ny vurdering og tar innover seg innholdet i naboklagenene, den politisk viljen og det folkelige engasjementet for å beholde næringslokalene. Og politikerne må også våkne, sier han.

Mosebach sier det kanskje ikke er optimalt for yrende byliv med rørleggerbedrifter eller massasjesalonger (som det er en del av i gaten), men sier han foretrekker det framover dårlige boliger med innsynsproblematikk i første etasje.

— Næringslokaler og nisjebutikker skaper liv. Får man tilgang til lokaler med lav husleie gir det rom for flere. Denne gaten har en identitet, blant annet med flere bruktbutikker for klær og møbler. Vi trenger mer av dette, ikke mindre.

— Det er ikke liv laga

Arkitekt Harald Krokstrand skriver i sin redegjørelse til PBE, i forbindelse med søknad om bruksendring til bolig, at det omsøkte arealet opprinnelig er et gammelt forretningslokale med tilhørende bakenforliggende boligdel.

De siste 30 årene har lokalet vært benyttet til rørleggerforretning.

Arkitekt Harald Krokstrand sier man ikke kan skru tiden tilbake, enn så mye man ønsker det.
Arkitekt Harald Krokstrand sier man ikke kan skru tiden tilbake, enn så mye man ønsker det.

Krokstrand skriver at det har blitt stadig vanskeligere å drive denne typen forretningsvirksomhet på stedet uten tilgang på parkeringsmuligheter for kunder og servicebiler, og at virksomheten derfor har flyttet til mer egnede lokaler.

Lokalet står for tiden tomt og ubrukt. Han henviser til at det har blitt et stort overskudd på små forretningslokaler i området etter at strukturen i varehandelen har endret seg.

Styret i sameiet har gitt skriftlig samtykke til bruksendringen.

Krokstrand sier til VårtOslo at det ikke var liv laga for den lokale rørleggerforretningen.

— Det kom ingen kunder. De siste årene var det kontor og lager i kjelleren. Lokalene på den andre siden av gaten, også det i første etasje og som rørleggerforretningen eier, er bare et lager.

— Den innerste delen av lokalene var også bolig før jeg søkte bruksendring for denne delen til næring i 1988. Den delen av lokalet er med andre ord en tilbakeføring til opprinnelig formål.

Bedriften flyttet ut av lokalene for 2 år siden, og man har jobbet for å selge lokalene til næringsdrivende. Det har ifølge Krokstrand ikke vært noen interesse.

Realisme mot idealisme

— Sakens kjerne er realisme mot idealisme. Det er ofte krevende å drive småbutikker. Folk trekkes mot de større kjøpesentrene. I gater som denne er det kun plass til noen få idealister. Det er ikke grunnlag for sunn forretningsdrift for de aller fleste. Man kan ikke skru tiden tilbake, enn så mye man ønsker det, sier han.

Krokstrand påpeker at det i lokalene på den andre siden av gaten er massasjevirksomhet.

— Vinduene er dekket av ugjennomsiktig folie og reklame. Er det stilig? Gir det liv til gaten? Det er for øvrig fortsatt ledig næringslokale som er eid av rørleggerfirmaet, på den andre siden av gaten. Det er bare å melde sin interesse. Men den kommer nok ikke, mener Krokstrand.

— Næringsdrivende, gårdeierne og politikerne må dra i samme retning

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i Oslo Handelsstands Forening, sier at en bruksendring av lokaler som dette dessverre er en fortsettelse på en trend som har pågått i 40-50 år.

Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstands forening sier politikerne bør iverksette strategiske grep for å legge til rette for et aktivt byliv.
Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstands forening sier politikerne bør iverksette strategiske grep for å legge til rette for et aktivt byliv.

— Vi ønsker en levende debatt om byutvikling der vilkår for handel og servering i byens førsteetasjer har prioritet. Men debatten må skje lenge før enkeltstående gårdeiere søker bruksendring eller omregulering. Da får man kun en rekke enkeltstående vedtak uten fundament i et helhetlig perspektiv og en gjennomtenkt visjon om hva som samlet sett er gunstig for gaten eller strøket.

Henriksen sier at som skjer her skyldes strukturelle prosesser, men at det er mulig å snu trenden. Det krever imidlertid at ulike samfunnsaktører jobber sammen. Det krever et felles løft hvor næringsdrivende, gårdeiere og politikerne drar i samme retning.

— Det vi har sett fungerer er når èn næringsaktør kjøper et helt område, og etablerer en god miks av ulike typer butikker og servering. Området ved Harald Hardrådes er et typisk nabolagsstrøk og en plass som etter min mening vil kunne fungere godt med en helhetlig tilnærming der en markedsplass kan utvikle seg stabilt over tid, med en miks av handel og servering. Det bor mange mennesker i området, og gaten er en betydelig gjennomfartsåre for kollektivtrafikk.

— Fra prat til konkrete strategiske grep

— Men vi er helt avhengig av gårdeiere som er interessert i byutvikling. Vår erfaring er at dersom en eller noen få næringslokaler blir omgjort til bolig, så ødelegger det veldig for gaten. Det fører til en form for disharmoni som framskynder en prosess mot enda færre butikker og serveringssteder.

Henriksen er opptatt av at politikerne tar konkrete steg i form av strategiske grep for å legge til rette for et aktivt byliv. Hittil har det blitt for mye tanker og prat, blant annet i form av det nevnte handlingsprogrammet ovenfor.

— Politikerne har veldig fokus på å fjerne biler fra sentrale strøk og å legge til rette for syklende, men mangler metoder og tiltak for å legge til rette for næringsvirksomhet og levende bymiljøer i form av butikker og serveringssteder i strøksgater som (deler av) Schweigaardsgate, sier han.

Ønsker miks av bolig og næring

Leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo, Emil Alnæs (MDG), sier de ønsker en god miks av næring og bolig.

Emil Alnæs (MDG) sier det ikke er noe de kan gjøre.  - Vi kan ikke instruere PBE, sier han.
Emil Alnæs (MDG) sier det ikke er noe de kan gjøre. - Vi kan ikke instruere PBE, sier han.

— Vi ønsker naturligvis næringslokaler i første etasjene i gater som dette. Men vi har dessverre ikke mulighet til å instruere PBE. Jeg skulle ønske det var annerledes, men jeg håper PBE tar til fornuft og gjør om på vedtaket.

Alnæs sier at det å ha lokaler til næring i førsteetasjen er i tråd med bydelens ønsker, Oslos arkitekturpolitikk, tilgang på arbeidsplasser og bevaring av historiske byområder.

I anledning saken har Gamle Oslo MDG forfattet et brev til bydelsutvalget. Der ber de bydelsutvalget om å kommunisere behovet for at bydelsutvalget gis anledning til å uttale seg i saker om bruksendringer fra næring til bolig.

De ønsker også at bydelsutvalget ber byrådet om å innarbeide en bestemmelse i ny kommuneplan om at det skal være en meget restriktiv praksis ved ønsker om bruksendring av næringslokaler til bolig, særlig i etablerte handels- og strøksgater.

Plan- og bygningsetaten har vedtatt en godkjenning av bruksendring til bolig, men saken skal opp til ny behandling på grunn av saksbehandlingsfeil.

Powered by Labrador CMS