Siste bit av Bård Breiviks fantastiske skulpturpark på Klosterenga gjøres klar fra påske. Med grotte, foss og åpen Hovinbekk

Klosterenga park skal bli en møteplass for byens befolkning, ikke minst for alle de som bor rundt Tøyen, Kampen, Vålerenga og Galgeberg. Området har mange leiligheter uten balkong, og små barn trenger et sted å boltre seg.

Nå er anbudsdokumentene sendt ut, og rundt påsketider skal arbeidet med å ferdigstille parken begynne. Går alt etter planen, skal parken stå ferdig i løpet av 2022.

• Les også: Munchmuseet kan endelig flytte inn i nybygg

Da får Oslo øst en flott brukspark slik initiativtakerne hele tiden har ønsket seg. Hovinbekken blir gjenåpnet og får et fossefall, parken blir lyssatt og flere kunstverk skal på plass.

30 tonns grotte blir installert

Det største nye verket heter Grotten og veier 30 tonn. Over Grotten vil det renne vann, og inne i den vil det stå ulike skulpturer. Akkurat nå ligger den enorme steinformasjonen i en lagerhall i Asker, men etter påske blir den satt på plass.

Et annet nytt verk blir Fossen, som vil renne på nedsiden av den lange renna (Slipset) som går gjennom parken i dag. Fossen skal bygges opp med trappetrinn og forskjellige typer stein. Vannet kommer fra den åpne Hovinbekken.

– I tillegg kommer Konglen, som formet i stein og montert i parken. Det hele blir fantastisk, sier Vebjørn Torsetnes, fra Klosterengas venner.

– Vi må huske er at selve ideen ble skapt for 30 år siden av to bergensere, Bård Breivik og Jørn Skaare. På dette tidspunktet var det å gjenåpne Hovinbekken en banebrytende tankegang, sier Vebjørn Torsetnes. – Det forelå konkrete planer om en fire-felts motorvei i bydelen. Alt var på bilens premisser, fortsetter han.

En bydel i forfall

I løpet av 1992-93 ble Miljøbyen Gamle Oslo etablert, et kommunalt og statlig samarbeidsprosjekt som skulle snu utviklingen i bydelen. Bydel Gamle Oslo var kommet i en kraftig nedtur-spiral: Alvorlige miljøproblemer på grunn av økende trafikk, manglende trygge utearealer, rus og voldskriminalitet. Barnefamiliene flyttet og Gamlebyen skole ble nedlagt.

Miljøbyen Gamle Oslo startet i 1994 opp planlegging av parken på Klosterenga, men forprosjektet som ble presentert våren 1995 sprengte alle økonomiske rammer og ble derfor skrinlagt av ledelsen i Rådhuset. Noen år senere ble prosjektet hentet frem igjen av Miljøbyen og Friluftsetaten, som fikk seks millioner til ny oppstart.

Viktig, grønn lunge

Prosjektet ble forenklet, både parkmessig og kunstnerisk. I løpet av 2000-01 ble anlegget med Muren, Bassenget og Den flerkulturelle plassen realisert, foreløpig med en pumpe som sørget for vannsirkulasjonen, mens man ventet på gjenåpningen av Hovinbekken. Vann- og avløpsetaten utredet et forprosjekt til renseanlegg, og man håpet at vann fra Hovinbekken raskt kunne tas i bruk.

– I 2001 åpnet daværende byrådsleder Erling Lae «Den flerkulturelle plassen». Vi tenkte at nå kommer pengene, men slik ble det ikke, forklarer Torsetnes.

Trykk på den hvite pilen for flere skisser...

Det har vært bred, politisk støtte hele veien, men det er forskjell på å vise støtte og å vedta pengeoverføringer. Klosterengas Venner har flere ganger trodd at finansiering av parken ville komme, men pengene har uteblitt.

– Når dette nå endelig faller på plass, er vi svært takknemlig for pengene fra AP, SV, MDG og de øvrige partiene i Rådhuset, sier den engasjerte trønderen som gjorde Oslo til sin hjemby for 25 år siden.

150 millioner kroner

Det har vært arrangert utallige folkemøter og bekkevandringer, men det var først da omreguleringsplanen ble lagt frem og godkjent i 2017 av det ble fart i prosessen igjen. Nå har de siste 150 millionene kommet på plass. Disse sikrer at parken endelig blir ferdig.

– Klosterenga park er allerede i dag godt besøkt og populær. Det har vært viktig for alle involverte at dette skal bli en brukspark, sier Torsetnes, som selv var med å etablere Klosterengas Venner for 20 år siden.