DEBATT

Bydel Frogners overskudd på over 50 millioner kunne gjort hverdagen bedre til innbyggere som virkelig trenger det.

— Stopp kuttpolitikken. Bydel Frogner går så det suser

— Hver krone bydelen går med i overskudd er en krone som kunne gått til å gjøre hverdagen lettere for de som trenger det mest, skriver Peder Ressem Østring (R).

Publisert

I et år preget av rekordhøy arbeidsledighet og særlig tøffe kår for mange av bydelens enheter, ender man med et overskudd på over 50 millioner. 17 millioner mer enn budsjettert.

Selv om bydelsadministrasjonen og det politiske flertallet kan sprette champagnekorken av å se de grønne tallene fra regnskapet, representerer hver krone bydelen går med i overskudd en krone som kunne gått til å gjøre hverdagen lettere for de som trenger det mest.

— Ventelister for demente og psykisk syke

Siden mange kanskje har prioritert annet lesestoff enn bydel Frogners årsberetning for 2020 skal jeg her nevne noen høydepunkter: Rask psykisk helsehjelp måtte innføre ventelister i november, på grunn av de økende trykket under nedstengninga.

Dagaktivitetstilbudet for demente i bydelen, som fra før hadde venteliste, ble nedstengt i en periode fra mars. Da det åpnet igjen, var dette med under halv kapasitet, og det rapporteres om dårligere kognitiv og fysisk form hos brukere. Og i et år hvor flere har fått fødselsdepresjon, var det bare litt over halvparten av nybakte foreldre som fikk hjemmebesøk innen to uker etter fødsel.

— Sykefraværet øker

Den økonomiske styringen i bydelene har konsekvenser for folks liv. Bydel Frogner har over 1419 ansatte som jobber med en rekke viktige tjenester som NAV, barnevern, ungdomsarbeid og koronahåndtering. I tillegg kjøper bydelen tjenester fra både kommune og private aktører, i et budsjett på over 1,6 milliarder.

I et år med rekordoverskudd, rapporterer bydelen samtidig om en «effektiviseringsgevinst», eller kutt om du vil, på 27 millioner kroner, og man er forventet å ta ut ytterligere effektivisering i årene som kommer. Samtidig har sykefraværet blant ansatte økt med én prosent, spesielt innen hjemmetjenesten og barnehager. Dette er ikke en en trend som kan isoleres til korona, siden sykefraværet har økt helt siden 2018. Kan det være at de som jobber på gulvet får dårligere helse av å skulle løpe stadig raskere?

— Alvorlige konsekvenser

Dette er bare noen av mange skrikende utfordringer man ser på Frogner. Mye må ses i lys av korona, men mitt spørsmål er: Har vi gjort nok? Bydelene er på lik linje med kommunene velferdssamfunnets frontlinje og hvis denne svikter får det alvorlige konsekvenser for folks helse.

I Norge er det sunn fornuft å holde igjen pengebruken i gode tider, for å være bedre rustet til fremtidige regnværsdager. Såkalt motkonjunkturpolitikk var sentralt da vi kom oss helskinnet ut av finanskrisa i 2008, og selv om man kan stille seg kritisk til regjeringens subsidiering av leverandørindustri og rederifamilier, er det få som kan anklage dem for å ha sittet på pengesekken under pandemien.

— Åtteårsplan fungerer ikke

Likevel er denne logikken helt fraværende på bydelsnivå. Siden Oslo kommune har varslet drastiske kutt i bevilgningene kommende år, har man bestemt seg for å styre bydelsøkonomien etter en åtteårsplan, med et jevnest mulig forbruk hvert år. Dette er en økonomiplan som strekker seg dobbelt så langt som i andre bydeler, og som går Sovjetunionen en høy gang.

Når man styrer etter en fastlagt kurs , med endemål åtte år frem i tid, står man dårlig rustet til å styre unna uforutsette isberg. Koronapandemien representerer et slikt hinder, og nå burde hovedfokuset være å sikre innbyggerne de tjenestene de trenger og få folk i jobb, i stedet for å godta den økonomiske sulteforingen av bydelene.

— Folk trenger bydelen

Økonomen John Maynard Keynes har selv bemerket at «på lang sikt» er en dårlig guide for nåtida og tilføyer tørt: «på lang sikt er vi alle døde». Folk trenger bydelen mer enn noen gang, og det går ikke an å si at mennesker med akutte psykiske problemer skal vente til etter korona er over.

Rødt sitter for første gang med en representant i bydelsutvalget, og til årets budsjett hadde vi sendt inn forslag til flere stillinger til Oslohjelpa, oppbemanning i vikarpool til hjemmetjenesten, forslag om åpen barnehage i Homansbyen og et pilotprosjekt for sekstimersdag i hjemmetjenesten. Samtlige av våre forslag ble nedstemt, med begrunnelsen at vi ikke har råd.

— Konkurrerer i størst mulig overskudd

Ekstrabevilgningen fra Rødts forhandling med byrådet har gitt bydelen et større handlingsrom, men på Frogner ser det ut til at man heller ønsker å konkurrere i å få et størst mulig overskudd ved å sluse de friske midlene inn på en uspesifisert bufferkonto, heller enn å prioritere satsinger på konkrete tjenester til innbyggerne.

Så kjære Frogner-beboer: Dersom du arbeider i en barnehage som er underbemannet, hvis du har et barn som ikke har fått den oppfølgingen den skal ha fra skolens helsetjeneste eller en bestemor som får besøk av nye vikarer på hjemmebesøk hver uke under pandemien, vit at det ikke trenger å være sånn. Pengene finnes, og ved å ansette folk i bydelen, kunne man imøtegått omsorgskrisen og arbeidsledigheten samtidig.

— Vi trenger en ny politisk kurs

De som i dag blir sendt ut i endeløse runder med arbeidstrening og jobbsøkerkurs hos NAV, kunne i større grad vært opplært og ansatt av bydelen, i stedet for å ta ut essensielle arbeidere til arbeid med smitteoppsporing.

Vi trenger en ny politisk kurs, og selv om vi er et stykke unna å få endret flertallet på Frogner, blåser vinden i riktig retning. Høyre mistet sitt rene flertall i valget i 2019, og nå ligger det an til å bli regjeringsskifte til høsten. Rødt vil fortsette å kjempe mot kuttpolitikk og for et samfunn som setter menneskelige behov i sentrum. Neste stopp på veien er høstens stortingsvalg.

Powered by Labrador CMS