Fra garasjen sin på Frogner organiserer barneskolelæreren Tetyana (39) nødhjelp til ukrainere. – For å ikke bli gal, må jeg gjøre noe

Til daglig er hun barneskolelærer på Lambertseter, men nå er det å sikre hjelp til hjemlandet det Tetyana vier all sin tid til.

Krigen i Ukraina passerer første uka, og det haster med å få sendt nødhjelp. Aller viktigst er det med penger, men det er også et enormt behov for utstyr.

To tøffe dager

— Frivillige som har meldt seg til å kjempe i krigen trenger hjelmer og skuddsikre vester, de trenger førstehjelpsutstyr for å behandle sårede, og de trenger liggeunderlag og soveposer, det er det som haster nå, sier Tetyana Bondarenk.

— Det er enormt frivillig engasjement i Ukraina, folk lager mat til soldatene, de hjelper barn som bor i tilfluktsrom, og folk deler mat og ressurser med hverandre, men de trenger utstyr

Ønsker at Drammensveien ved Russlands ambassade omdøpes til Zelenskyjs vei. - Han er en helt for fryktelig mange

Tetyana har selv fått kjenne krigen i hjemlandet på nært hold.

På to dager fikk hun ikke tak i foreldrene sine i Ukraina, i et av områdene som har blitt okkupert av russerne.

— Det var to tøffe dager, jeg var veldig bekymret for jeg visste at de ikke hadde strøm, siden russerne ødela strømmen da de kom, forteller hun.

— Dermed hadde de heller ikke vann, fordi vannpumpene var ødelagt, heller ikke internett.

– Redd for å bli gal

— Vi hadde null kontakt, og jeg var veldig bekymret. Jeg har fått kontakt med de igjen nå, men problemene med strøm og internett gjør det veldig vanskelig for dem å få vite hva som skjer. I perioder hører de bare skyting og eksplosjoner, sier Tetyana.

Selv om det har vært forferdelig for henne å følge med på nyhetene om Ukraina fra leiligheten i Oslo, var det aldri aktuelt for Tetyana å ikke engasjere seg.

— For å ikke bli gal, engasjerer jeg meg aktivt. Når jeg ser så store ødeleggelser, når jeg hører historier om at barn, kvinner og eldre blir skutt og drept mens de står i kø for å handle mat, da føler jeg at man må gjøre noe.

— Nordmenn har et stort ønske om å hjelpe

Hun er også opptatt av hjelpen flyktningene som er på vei til Norge nå trenger. Det er mye jobb å organisere dette.

Garasjen hennes på Skarpsno er nå så full av klær og utstyr folk i Oslo har bidratt med, at bilen må stå utenfor.

— Nordmenn har et stort ønske om å hjelpe, og det er jeg glad for. Jeg er stolt over å være her, og jeg er stolt over å være ukrainer, sier Tetyana.

Hun ser for seg at hun må bruke leiligheten sin til å ta imot flyktninger når de kommer.

— Selv om mange av flyktningene som kommer er ressurssterke mennesker, trenger de hjelp og en plass å bo. For eksempel hadde jeg hatt plass til å ta vare på mine foreldre i en periode, hvis de kommer, men en familie med barn blir vanskeligere.

Engasjementet for å hjelpe har hun hatt lenge. I 2014, da hun bodde i Stavanger, startet hun Ukrainsk forening Rogaland. Målet var å spre korrekt informasjon om Ukraina og øke nordmenns kunnskap om landet.

I 2019 var hun med på å opprette Ukrainsk forening Øst-Norge i Oslo, som hun selv er leder for.

Det gode kontaktnettet hun har både i Norge og Ukraina, gjør henne til en viktig ressurs når det gjelder å transportere nødhjelp til Ukraina. Men situasjonen er kaotisk og arbeidet med å transportere hjelpen er ikke enkel.

Folk begynner å sulte

Hun forteller at systemet for få sendt utstyr til den polske grensen fungerer bra, men derfra er det vanskeligere, fordi det kan være farlig å transportere hjelp i det området. – Mange av de som jobber med å få ut forsyninger og nødhjelp, risiker livet sitt. Derfor er det veldig viktig å sikre en grønn korridor for flyktninger og nødhjelp. Krigen har vart i over en uke, og sult begynner å bli et stort problem, fordi det å skaffe forsyninger med mat er svært vanskelig.

– Alle ukrainske organisasjoner jobber med innsamlingsarbeid nå, og vi er flere organisasjoner i Norge som samarbeider, sammen med den ukrainske ambassaden. Frivillige i ambassaden sorterer klær og utstyr. Ambassaden og organisasjoner i Norge og Polen transporterer det til Ukraina.

Er optimistisk

Nyhetene fra hjemlandet har vært en påkjenning for Tetyana, spesielt i perioden hvor hun ikke fikk kontakt med foreldrene sine. For tiden er hun derfor sykmeldt fra jobben som barneskolelærer på Lambertseter.

Allikevel greier hun også å være optimistisk. Hun tror at en positiv konsekvens av krigen kan være at nordmenn blir mer bevisste på at Ukraina er et selvstendig land i Europa, ikke bare et land som grenser til Russland.

— Det har gjort litt vondt at mange nordmenn har forbundet Ukraina med Russland, og ikke sett på det som et selvstendig europeisk land. Det har vært lite kunnskap om Ukraina i Norge, sier Tetyana.

— Jeg har hatt et behov for å fortelle folk at Ukraina er et sentrum i Europa, og ikke så langt unna Norge, det har kanskje nordmenn fått en større forståelse for nå. Mange har kanskje vært litt ukritiske til nyhetene som har kommet fra Russland, mener hun.

Felles kulturhistorie

Å spre kunnskapen om ukrainsk kultur og andre kulturer i verden har vært viktig for henne som lærer på barneskolen.

Forslag på MDGs årsmøte: Ja til desertører fra Russland

– Jeg har alltid vært opptatt av å lære elevene om vår felles kulturhistorie. Gjennom eventyr har jeg introdusert dem for kulturer og tradisjoner fra ulike land og verdensdeler. Jeg er også opptatt av å lære om kulturer fra ulike land elevene mine har en bakgrunn fra. Vi har mye å lære av hverandre.

Her kan du levere

Bidrag kan leveres hos den Ukrainske ambassaden, Arbins gate 4 (9.00– 20.00), tlf: 900 15 649.

Eller til Probus Regnskap AS, Tvetenveien 6, 0661 Oslo (8.00– 17.00). Tlf: Oksana 9190 0366 / Vidar 9320 4999.

Hvis du trenger hjelp med transport til de overnevnte lokalene, ring: 95 11 93 14