- Jeg må ta drosje til livsnødvendig trening. Men forsinkede sjåfører gjør at jeg mister treningstid

Jeg er en 30 år gammel mann bosatt sentralt i Oslo, som har hatt cerebral parese (CP) hele livet. For å mestre hverdagen er jeg blant annet avhengig av livsnødvendig trening.

For å komme meg hjemmefra ved Majorstua og til disse aktivitetene trenger jeg transport med drosje. Men sjåførene møter imidlertid sjelden til rett tid, hvilket medfører at jeg nesten alltid er sen.

— Hvor mye trening går tapt i dag?

Noen ganger er jeg så forsinket at treningen er ferdig før drosjen er fremme, og i stedet for å glede seg til treningen, har jeg alltid en stor klump i halsen dagene før.

Kommer drosjen tidsnok i dag? Hvor mye av treningstiden går tapt på veien dit?

For en uke siden hadde jeg en lengre samtale med en sjåfør på en reise mellom Gardermoen og hjemmet mitt ved Majorstua i Oslo. Han kunne fortelle at Pasientreiser tidligere på dagen hadde rekvirert fire drosjer til to ektepar som skulle fra samme sted til samme sted. Hva er logikken bak dette?

— Synd at sjåførene får skylden

Det er jo ikke rart at mine reiser alltid er forsinket når rekvirenten av drosjeturene bestiller i hytt og vær.

Pasientreiser har vært i hardt vær i mange år. Derfor er det svært påfallende at systemet ennå ikke er grundig gjennomgått slik at det kunne ha fungert mer optimalt for lenge siden.

Dette vil ikke bare bedre hverdagen til brukerene av disse reisene betraktelig, men det vil også gjøre det triveligere for de sjåførene som kjører for Pasientreiser. Det er tross alt ikke deres feil at systemet er lagt opp som det er.

Sjåførene er som regel usedvanlig hyggelige og hjelpsomme, og det er synd at disse ofte får skylden for et problem de ikke kan råde over.