Oslos statuer rekvisitter for politiske budskap. I Frognerparken ble joggende og hundeluftende forbipasserende sterkt berørt

En november-morgen i forrige uke møtes 18 mennesker med ett felles mål i Vigelandsparken i Oslo. I tillegg til dem som kommer fra hovedstaden, har de kjørt fra Tønsberg, Nøtterøy og Asker. Alle er på plass før klokka seks.

Mens det ennå er mørkt starter de jobben med å ta redningsvester på de irrede bronsebarna som står plassert på hver sin side av gangveien opp mot Monolitten. Til sammen har gjengen på kort tid fått tak i hundre redningsvester via sosiale medier. De som ikke blir brukt på barna, legger de i en haug foran Monolitten.

• Les også: Covid-19 og spanskesyken: - At Oslo rammes hardt av en pandemi er ikke noe nytt

– Haugen av redningsvester foran Monolitten er Norges versjon av «The Lifejacket Graveyard», redningsvestfjellet på Lesbos, som består av redningsvester fra alle som har kommet til øya, forteller skuespiller Janne Heltberg. Hun er en av deltakerne på redningsvestaksjonen. Målet er å sende en melding til regjeringen om at 50 ikke er nok. Barna fra Moria må evakueres nå.

Rundt Sinnataggen, ikledd rød redningsvest med knall oransje fløyte, henger et hvitt laminert ark der det står: «Alan Kurdi, 2 år, Flyktet fra Syria. Død.». De andre bronsebarna har navn på andre barn og voksne som i dag lever i Moria, i et forsøk på å få et bedre liv langt fra landet de flyktet fra.

Kunne vært hvem som helst

– Grunnen til at statuene i Vigelandsparken er spesielt godt egnet til dette er at de er ganske like alle sammen. Disse menneskene kan alle relatere seg til fordi de kunne vært hvem som helst, sier Heltberg.

Vigelandsparken har blitt brukt til lignende aksjoner tidligere. I 2012 skjulte Pussy Riot ansiktene til statuene i Vigelandsparken med balaklavaer og i 2014 tok Sosialistisk Ungdom på statuene palestinaskjerf.

I 2016 fikk Nygaardsvold, Hjallis, Tryggvason og Tellefsen på seg rosa tyllskjørt i Trondheim sentrum i anledning kvinnedagen.

Også i utlandet brukes dekorering av statuer for å få frem politiske poenger. Gule vester er lagt over statuers ansikter i Frankrike, og i Tyskland fikk kontroversielle statuer bind for øynene før de skulle rives.

Ulovlig aksjon

Lise Karin Mjøs er avdelingsdirektør for Oslo kommunes kunstsamling. Hun slår fast at Vigelandmuseets holdning er at de ikke tillater bruk av skulpturene i parken til noen form for budskap for noen aktører. Det gjelder både religiøse, politiske, ideelle og kommersielle.

– Hensikten er at parken skal være en nøytral sone til enhver tid. Selv om formålet med aksjonen i seg selv kan være godt, ønsker vi ikke at byens skulpturer skal brukes i slike sammenhenger. Selv små inngrep som å henge opp klær eller skjerf kan føre til skader på kunstverkene, eksempelvis dersom man må klatre opp for å feste plagget, sier Mjøs.

For Heltberg er stuntet med redningsvestene en del av noe større. Fra februar til juni i år har hun vært en av flere som har stått foran Stortinget hver dag og delt ut bilder av skoene til barn på flukt som bor i Moria. Hun tror ikke stuntet med redningsvestene alene er nok til å få til politiske endringer.

Ulmet i chatgruppene

Det startet i Bergen. Så fulgte Trondheim etter. Flere statuer i de to byene fikk på seg redningsvester for å få opp bevisstheten rundt Moria-leieren igjen.

Heltberg vet ikke hvem som egentlig tok initiativet i Bergen og Trondheim, men som et resultat av deres engasjement, begynte det å ulme flere steder i kommentarfelt og chatgrupper på Facebook hos Oslo-tilknyttede engasjerte også.

Heltberg samlet rett og slett de som uttalte seg om statuestuntene i en gruppe og spurte hvor mange av dem som ville bruke engasjementet i praktisk handling. Alle de spurte var med, og truppen på 18 stykker består av folk som er helt ukjente for hverandre, forteller Heltberg.

– Sterkt berørte

I tillegg til de 18 som kledde på bronsebarna, dukket flere fotografer opp for å dokumentere begivenheten. Det var en nødvendighet, for da en av de parkansvarlige i Frognerparken fikk øye på redningsvestene, ble aksjonistene bedt om å rigge ned igjen og avslutte aksjonen.

– Vi fikk to timer på oss, så det var ikke sånn at vi måtte gjøre det med en gang, sier Heltberg som var takknemlig for det. Hun vurderte å søke kommunen om tillatelse til å gjennomføre aksjonen, men falt ned på at de ville gjøre det sivilt ulydig for å få til en rask gjennomføring med overraskelseseffekt. Hun forteller at flere av de joggende og hundeluftende forbipasserende ble sterkt berørte da de så bronsebarna med redningsvester og navnene på flyktningene.

Etter stuntet har det viktigste vært å spre bildene og videomaterialet fra aksjonen. Over 200 instagrammere sto klare til å dele. Alt fra deltakere i Paradise Hotel til eksentriske kunstnere, skuespillere, influensere og helt vanlige folk har vært med på å spre budskapet i bildene fra Frognerparken.

Pressemeldingene til rikspressen førte derimot ikke til blest, selv om gjengen hadde tatt på både VG-mannen i Akersgata og statuene rett ved TV2-bygget redningsvester. Redningsvesten til VG-mannen ble tatt av etter tilsnakk fra en securitasvakt. Så kjapt skjedde det at de ikke engang rakk å ta bilde av det.

Heldigvis gikk de innsamlede redningsvestene til et godt formål etter at de ble revet av statuene. Nesten alle ble donert til prosjektet Bua, som gir ut gratis friluftsutstyr til barn med foreldre som ikke har råd til å kjøpe det til dem.

– Hvis vi måler vellykketheten på aksjonen ut i fra rikspressens interesse, var det svært mislykket, men vi ser på spredningen i sosiale medier som det viktigste og spredningen der var spesielt bra, sier Heltberg og legger til:

– Det er et ordentlig folket-mot-regjeringen-engasjement!

Oransje skjerf varmer

I år har det vært lite oransje skjerf i bybildet på grunn av korona, men vanligvis bombes hovedstaden med oransje skjerf omtrent samtidig som alle bladene er borte fra trærne. Det er Kirkens Bymisjon som står bak stuntet, som mest av alt er et tiltak for å hjelpe vanskeligstilte å holde varmen.

Det startet i 2011 da Kirkens Bymisjon ble tipset om at «yarmbombing» var blitt en greie, også i Oslo.

Tipserne kunne nemlig fortelle at det var en lyktestolpe i nærheten av deres kontor som hadde fått strikket et plagg som hver ettermiddag ble borte for så å komme på plass igjen morgenen etter. Konklusjonen var at noen trengte dette plagget mer enn lyktestolpen.

Hobbyklubben i Cappelen Damm kom opp med ideen om en strikkeklubb som kunne levere skjerf til Kirkens Bymisjon, som igjen kunne dele dem med folk som trengte dem.

Fra 2010 har Kirkens Bymisjon hengt opp skjerf overalt i Oslo sentrum på det de kaller «årets varmeste dag». Det første året ble det strikket 100 skjerf. I 2018 var tallet over 15 000.

– Vi tråkka feil

Selv med et så varmt og velmenende budskap kan man ikke henge skjerf hvor som helst fikk den første skjerftruppen erfare. Da de varsomt la oransje skjerf rundt halsen på Stortingets løver, ble de raskt beordret bort og vekk.

– Vi tråkka feil et par ganger i starten, ja, sier markedssjefen i Kirkens Bymisjon Hans Jacob Torkildsen og ler, for det er absolutt ikke sivil ulydighet som er deres mål med skjerfkampanjene.

Siden det første året har de blitt rutinerte på å søke riktige instanser til riktig tid. Torkildsen tror det viktigste for kommunen er at de rydder opp etter seg fordi den norske befolkning er litt for beskjeden til å ta med seg alle skjerfene som henges ut i byene. Siden 2010 har fenomenet spredd seg til flere byer.

Stolt Stoltenberg

Kirkens Bymisjon er ikke spesielt opptatt av hvilke statuer de alltid varmer med sine oransje skjerf.

– Men Wenche Foss får et skjerf, i hvert fall. Det er fint at de som får skjerfene på seg står for et varmere samfunn og ville delt skjerfene med de vanskeligstilte i samfunnet.

Torkildsen forteller at noe av det morsomste som skjedde i år var at Jens Stoltenberg la ut et bilde av sin fars byste med oransje skjerf på Facebook. Det var en av de svært få statuene som fikk skjerf i år, grunnet potensiell smitte. Resten av skjerfene har vært i karantene før de forskriftsmessig har blitt delt ut.

– Vi synes det var fint med det Stoltenberg-bildet, for Thorvald er en person som vi tror ville likt det selv, sier Torkildsen.

• Les flere reportasjer i denne serien.