Covid-19 og spanskesyken: - At Oslo rammes hardt av en pandemi er ikke noe nytt

At en storby som Oslo rammes hardt av en pandemi er ikke noe nytt. Omgang med omverden og høye innbyggertall kan nevnes som to grunner.

Spanskesyken ankom nemlig hovedstaden i 1918 gjennom Kristiania havn og koronaviruset kom i 2020 med skiturister gjennom ankomstterminalen ved Oslo lufthavn.

Østerrikesyken, Wuhansyken eller Italiasyken

De som engang reiste med dampbåt inn Kristianiafjorden tar i dag weekendturen til Alpene. Reisemønsteret har endret seg, verden har blitt mindre og Wuhan er ikke så langt unna som det engang var.

Navnet «spanskesyken» kom av Spania sin posisjon som nøytral under første verdenskrig. På grunn av sin nøytralitet var det heller ikke innført pressesensur, og slik kunne de fritt omtale den sykdommen som hadde begynt å spre rundt seg i Europa.

Sykdommen var vel så merkbar både i Frankrike og Storbritannia, men på grunn av krigen de alle sto oppi, ble ikke sykdommen nevneverdig omtalt i avisene. I Spania fikk sykdommen spalteplass, og ettersom det var her den først ble skrevet om, fikk den også sitt navn deretter: «Den spanske syke».

Ikke lenge siden steder ga navn til sykdom

Slik var det Spanias åpne presse som ga navnet til spanskesyken, ikke sykdommens opprinnelsessted.

Hadde vi hatt samme verdensoppfatning i dag, kunne muligens navnet Østerrikesyken, Alpesyken eller skiturismesyken sprett om seg i norske aviser. Om ikke skrekkbildene fra Italia rett og slett hadde ført oss inn på Italiasyken?

Som de globaliserte menneskene vi er, har vi selvsagt fått med oss at pandemien begynte i Kina, nærmere bestemt, Wuhan, så kanskje kunne det vært byen Wuhan som kunne få sitt pass påskrevet: Wuhansyken?

Disse kontrafaktiske navnene har hittil ikke sprett om seg, og dermed går vi rundt med den vitenskapelige betegnelsen covid-19 på leppene. Allikevel er det ikke lenge siden stedsnavn ble brukt om pandemier, eksempelvis Hongkong-syken (1969-70) og russerinfluensaen (1977-78).

Halve Norge smittet av spanskesyken

I Norge spredte spanskesyken om seg i stort monn i årene 1918 til 1920. Halvparten av Norges befolkning ble smittet av «spansken», og av dem døde totalt 13.000 til15.000 som følge av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

De første sykdomstilfellene i Kristiania ble meldt om den 15. juni 1918. Sunnhetskommisjonen oppga et samlet dødstall på 1.118 for Kristiania, men Byarkivets Maria Storhaug-Meyer og Øystein Eike (2018) anslår at tallet kan være dobbelt så høyt.

I Kristiania fikk sykdommen ulike utslag etter hvor du bodde i byen. En sammenligning av bydelene Frogner og Grønland, gjort av samfunnsgeograf Svenn Erik Mamelund (2005), viste til høyere dødstall hos arbeiderklassen.

Trangboddhet, ernæring og underliggende sykdommer var mulige årsaker til forskjellene. Spanskesyken rammet sosialt skjevt i befolkningen.

Eter og nafta mot smitte

Arbeidermuseet på Sagene ligger i dag i det gamle Apotheket Falken. Her formidles Oslos industri- og arbeiderhistorie som en del av fortellingen om det moderne Norge.

Apotekene har alltid hatt en viktig posisjon i sykdomsepidemier. I dag går vi mann av huse etter antibac, munnbind og engangshansker. I 1918 var det stor bekymring knyttet til hovedstadens tilgang på eter og nafta. Med brennevinsforbudet av 1916 ble sprit i Norge kun tillatt til medisinsk bruk.

Norske Intelligenssedler meldte den 31. oktober 1918 om «Forøket bruk av eter og nafta». Sterke midler ble også den gang hyppig brukt for å få bukt med smitten, og det ble meldt om frykt i befolkningen for mangelvare innen nevnte sortiment.

Gledelig var det derfor at medicinaldirektøren kunne melde om at «det egentlig ikke er nogen etermangel», men måtte påpeke at man «på grund av det økede forbruk [hadde] set sig nødsaget til at rationere med varen (…)».

Pastiller mot spanskesyken

Nå var det ikke bare eter og nafta som kunne fås på apoteket, muligens var det «Grønvolds Antiseptiske Mentholpastiller» en skulle forsøke?

I «Social-Demokraten» den 19. mars 1919 ble det reklamert for nevnte mentholpastiller. De virket «Fortrinlig mot host, hæshet og forkjølelse» og beskyttet visst «mot smitte gjennom munden (Spanske syken e. i.)» Bruksanvisningen var: «Bruk en pastil naar De færdes ut.» Og under ble det betrygget: «Faaes kun paa apotek.»

Så spørs det om Apotheket Falken hadde nok av eter, nafta og Grønvolds Mentholpastiller til sine kunder?

— Nøden stor i hjem omkring fabrikkerne

At spanskesyken rammet hardt på Sagene kan Nationen bekrefte. Før jul 1918 lagde de en reportasje i Sagenes fattigkvarter med en av slumsøstrene hos Frelsesarmeen. Nationen medelte blant annet at: «Da spanskesyken herjet var nøden stor i mange hjem omkring fabrikkerne.»

Journalisten skildret etter beste evne små husrom med store ungeflokker, tap av unggutter og inntektsbringende fedre, og konfirmasjonsgamle jenter som måtte ut i betalt tjeneste.

I et husrom på 4 x 4 meter måtte farens lik bli værende i samme rom som de resterende 12 familiemedlemmene før det ble hentet ut etter to dager. Omgangen med liv og død var den gang å finne innenfor en radius på to meter.

Spanskesyken rammet gjerne yngre og arbeidsføre med døden som resultat i den andre og tredje bølgen høsten 1918 og vinteren 1919.

Rammer fortsatt sosialt skjevt

Sammenlignet med staten Norge anno 1918, har velferdsstaten Norge i dag helt andre forutsetninger for å håndtere en pandemi. Penicillinet har reddet mange liv siden 1940-årene, trangbodde og gisne trehus har blitt oppgradert og eter og mentholpastiller har i stor grad blitt erstattet av god håndhygiene og antiback.

Likevel sprer dødstallene om seg, viruset rammer fortsatt sosialt skjevt og vi må vente den tiden det tar for å få en tilgjengelig vaksine. Pandemier er og blir en krigføring uten en synlig fiende.

Så her går vi, svingende på en til to meters avstand, hilser med albuene og har et ansikt preget av smittevernstiltak.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.

Litteratur: Borza, Tom. Spanskesyken i Norge 1918 – 19. 10 desember 2001. Nationen, 18. desember 1918. Norske Intelligenssedler, 31.10.1918. Mamelund, Svenn-Erik. Spanskesyken rammet sosialt skjevt. 3. mars 2005. Social-Demokraten, 19.03.1919. Storhaug-Meyer, Maria og Øystein Eike. Spanskesyken i Kristiania. 13. desember 2018.