For noen måneder siden kunne man lese i Aftenposten at styreformann Sveinung Oftedahl og generalsekretær Magne Brekke i Oslo idrettskrets tok et oppgjør med presidentene i Norges Idrettsforbund og Norges håndballforbund.
I klare ordelag gav de beskjed om at Oslo idrettskrets sa og gjorde akkurat som de ville. De skulle ikke ha noen innblanding, det være seg fra Idrettsforbundet eller andre – og poengterte at Oslo idrettskrets var en egen juridisk enhet som var uangripelig.
Ja, det har i høyeste grad Oslo Ishockeyklubb fått føle nær sagt «på kropp og sjel».
Ikke tilgang
Oslo Ishockeyklubb ble stiftet på nytt i 2018 etter at den «gamle» ishockeyklubben ble nedlagt da den siste ishockeybanen på Oslo vest, som lå omtrent 50 meter fra nye Sonja Henie ishall, ble fjernet til fordel for tennisbanene.
Tanken bak å etablere Oslo vests eneste ishockeyklubb igjen, var at Oslo kommune i 2017 hadde godkjent en rammeavtale for bygging av ny ishall på Frogner hvor det ble lagt vekt på at det skulle legges til rette for kunstløp og ishockey.
Sent på våren 2020 nærmet ishallen seg ferdigstillelse, og ishockeyklubbens leder tok kontakt med Oslo kommunes forlengede arm, bymiljøetaten, for å få informasjon om når arenaen skulle åpnes.
Bymiljøetatens driftsansvarlige for Frogner Stadion og Sonja Henie ishall, ga klar, men sjokkartet beskjed om at det var bandy sin tur til å få istid i en ishall og at det mest sannsynlig ikke ble timer ledig for ishockey.
Denne beskjeden gjentok bymiljøetaten i en ny telefonsamtale tidlig på høsten da hun også fortalte at Sonja Henie Ishall kunne brukes fra 1. januar 2021.
Ble ikke engang invitert
Neste sjokk kom da Oslo idrettskrets la frem sin første innstilling til fordeling av istid i ishallen. 19 timer i uken til kunstløp, 14 timer til shorttrack og 16,5 timer til et «pilotprosjekt» kalt rinkbandy – og ingen timer til ishockey. Først etter iherdige protester fra Oslo og Viken ishockeykrets, aksepterte idrettskretsen at Oslo Ishockeyklubb fikk tildelt fem timer per uke til ishockey.
I denne perioden ble det også foretatt en slags offisiell åpning med byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), og pressen til stede. Utøvere fra kunstløp og shorttrack hadde oppvisning på isen.
Byråden og representanter fra Oslo Skøiteklub uttalte seg villig om det flotte anlegget. Oslo Ishockeyklubb ble verken orientert om eller invitert til åpningen.
Oslo kommune står som eier av de fleste idrettsanleggene i Oslo. Bymiljøetaten er kommunens etat som forvalter anleggene og i grove trekk bruken av dem på dagtid fram til klokken 16. Kommunen har gitt Oslo idrettskrets ansvaret for administrasjon etter klokken 16 og har således fått total råderett over fordeling av timer og hvem som skal ha tilgang til hallene.
De senere årene har det blitt vanlig å overlate en del av driften, som vakthold, kafeteriadrift og lignende til et idrettslag. Dette er sikkert gjort for å spare kommunen for utgifter gjennom at mye gjøres på dugnad.
Oslo Skøiteklub har fått ansvaret for den overnevnte del av driften i Sonja Henie ishall, på samme måte som Vålerenga ishockey har fått denne rollen på nye Jordal Amfi. Høsten før ishallen kunne tas i bruk, jobbet Oslo Ishockeyklubb hardt for å etablere et U13-lag og en skøyte-/ishockeyskole (for barn i alderen fem til tolv år).
Mer enn 50 barn satte seg på venteliste til ishockeyskolen og 15 barn fra nærmiljøet ble fort til et flott U13-lag.
Et fravær av imøtekommelse
Klubbens første befaring inne i hallen, ble alt annet enn hjertelig. Representanter for kunstløp og shorttrack dukket opp og forklarte at ishockey ikke kunne oppbevare noe utstyr i arenaen, selv om det var nok av lagringsrom.
Shorttrack hadde store arealer til plassering av vantbeskyttelser, og i annen etasje var det lagt opp til en oppvarmingsavdeling og kontorer.
Oslo Ishockeyklubb fikk aller nådigst tildelt et lite rom nederst i kjelleren til plassering av slipemaskin. Det ble forklart at klubben ikke kunne regne med noen faste garderober. En person som presenterte seg som leder for shorttrack poengterte at Oslo Ishockeyklubb ikke burde ha noen skøyte-/hockeyskole, for det hadde Oslo Skøiteklub allerede etablert.
Fikk ikke til ett møte
Styret i ishockeyklubben forsøkte hele høsten å få til et fellesmøte med bymiljøetaten og Oslo Skøiteklubs ishallansvarlige Linda Ruud, uten å lykkes.
Oslo Ishockeyklubbs ledere forsøkte også å få til et samarbeid med Frigg bandy og hadde sågar et møte med Oslo bandykrets. Det eneste mann oppnådde var beskjed om å vente eller forslag på å bytte en istime med en annen.
Det ble tydeligere og tydeligere at ishockey ikke var ønsket av verken Oslo Skøiteklubs eller bymiljøetatens driftsleder. Gjentatte purringer om et møte ble avvist med henvisning til tidspress eller korona.
I løpet av hele første sesongen i 2021, fikk ikke Oslo Ishockeyklubb et eneste møte med bymiljøetaten og Oslo Skøiteklub. 1. januar var ishockeybanen klar til bruk. Samtidig hadde pandemien lagt sin klamme hånd over idretts-Norge.
Strenge restriksjoner gjorde det uhyre krevende for trenere og barn å følge opp påbud. Bare lag fra tolv år og nedover kunne trene inne, og maks ti spillere pluss én trener hadde lov til å være i hallene om gangen. Barn måtte skifte hjemme og alltid ha munnbind på inn og ut av hallen. Foreldre og ledere i Oslo Ishockeyklubb stod utenfor og så gjennom vinduene hver gang barna var på isen.
Toppidretten rinkbandy
Totalt fikk U13-laget vært på is seks ganger i løpet av hele vårsesongen. I tillegg til at ti barn og en trener fra tolv år og nedover kunne trene inne, fikk toppidrettsutøvere også fritak fra koronareglene. Etter en periode gikk Oslo idrettskrets ved generalsekretær Magne Brekke skriftlig ut og advarte med «misbruk av hva som er toppidrett vil føre til strenge reaksjoner».
Mange av barna og foreldrene i Oslo Ishockeyklubb bor i nærheten av Sonja Henie ishall. De så snart at det var stor aktivitet på isen, selv etter at også de minste barna fikk forbud mot å trene. Av tavlen i hallen framgikk det at «toppidrett rinkbandy» stadig ble tilgodesett med istid. Hvordan Oslo Skøiteklub, som «delvis» driftsansvarlig, definerte hvilke utøvere som drev toppidrett, kan vel bare skøyteklubben og forhåpentligvis Oslo idrettskrets svare på.
Endelig tid for trening igjen
Som nevnt ovenfor ble Oslo Ishockeyklubb tildelt fem timer i uken for vårsesongen 2021. Ved endelig tildeling, ble rinkbandy tilgodesett med 16,5 timer i uken på Oslo vests eneste ishockeybane. «Pilotprosjektet» fikk ikke én eneste time tildelt i andre kommunale ishaller i Oslo. Det er verdt å merke seg at Oslo idrettskrets i sine egne retningslinjer presiserer «at bandy har flotte kunstisanlegg og ikke er tiltenkt å bruke ishallene».
Noen av disse fem ishockeytimene, var på torsdager fra klokken 18 til 19. Etter en total lockdown åpnet Raymond Johansen i slutten av mai 2021 for at barn igjen kunne trene og spille innendørs. Gleden blant barn og foreldre var stor. Endelig skulle de få prøve isen igjen. På grunn av den spesielle koronasituasjonen, skulle isen i Sonja Henie ishall bli liggende fram til 1. juni.
I klartekst betød det at barna i Oslo Ishockeyklubb kunne få to dager på is i slutten av mai. Lagets oppmann sendte en mail til Godager hvor han ga uttrykk for hvor glade alle var. I svaret hennes poengterer hun at det hadde vært et spesielt år. Det ble ikke nevnt med ett ord at Oslo Ishockeyklubbs time torsdag 27. mai ikke var tilgjengelig.
Torsdagen møtte 15 tolvåringer og mange foreldre opp utenfor hallen. Der stod det en gruppe eldre bandyspillere fra Skeid, også de klare til å ta fatt på treningen sin. Inne på isen kunne man se mange kunstløpjenter med trener utfolde seg. En ung gutt med munnbind sto i døra og forklarte at Oslo Ishockeyklubb U13 ikke hadde istid.
Oslo Ishockeyklubbs styreleder ble enig med treneren til Oslo Skøiteklub, som tydeligvis hadde fått istiden, at Oslo Ishockeyklubb skulle få en halvtime på isen av de tre timene som de hadde til rådighet.
Slipper ikke til på isen
Oslo Ishockeyklubbs tolvåringer fikk med andre ord ikke spille noe mer enn de 30 minuttene i Sonja Hennie ishall før isen ble tatt 1. juni.
U-laget fortsatte å trene barmark ute og stadig flere sluttet seg til. Miljøet blomstret og alle gledet seg til en påfølgende koronafri sesong. Klubbens daglige leder tok kontakt med bymiljøetaten og ba om istid for at barn og unge som ville trene med puck og kølle, kunne aktiviseres to uker før skolestart på høsten. Trenere stod klare til å organisere dette.
Det er et nedfelt prinsipp at det er viktig å skape aktivitet for barna i nærmiljøet slik at de ikke går tiltaksløse rundt i gatene etter en lang sommer. Svaret fra bymiljøetatens driftsansvarlige, som i løpet av ett år aldri «hadde tid» til et møte med klubben, var at Røa Bandy og kunstløp og shorttrack skulle ha alle timene fra klokken åtte om morgenen til klokken ti på kvelden de to ukene.
Det var dessverre ikke plass til ishockey. Det kom senere fram at hun allerede i mars hadde lagt ut informasjon med oppfordring til å melde seg på bandyaktivitet de to ukene før skolestart på Røa ILs nettside og Facebook-side.
Fredag 2. juli sprang bomben. Bevisst eller ubevisst, samme dag som fellesferien startet, kom vedtaket fra generalsekretær Magne Brekke i Oslo idrettskrets om at Oslo Ishockeyklubb var utestengt fra Sonja Henie ishall i tre år. Uten noen form for advarsel, dokumentasjon eller mulighet for å anke.
Grunnlaget var flere påståtte brudd på koronareglene og ved gjentatte anledninger å vise utilbørlig atferd. Videre het det i vedtaket at klubben ikke var utestengt fra andre ishaller eiet av Oslo kommune.
Ringen var sluttet. Det var igjen umulig for barn og unge å spille ishockey på Oslo vest.
