Da motorvei truet Vigelands skulpturer oppsto foreningen. Nå fyller Frognerparkens vaktbikkje 50 år

I 1969 hadde Oslos bystyre vedtatt å legge en 4-felts motorvei tvers igjennom byen. Frognerparken var av de stedene som måtte ofres for bilen og framskrittet.

Men slikt ble det leven av, også på 1970-tallet. 29. april 1971 ble stiftelsesmøtet for Frognerparkens venner holdt. Foreningens mål var og er ta vare på parken slik vi kjenner den i dag. Motorveien ble som kjent aldri noe av. Men det betyr ikke at foreningen er arbeidsløs i 2021.

• Les også: Flaggermus sover ikke bort sommernatta. Se video fra nattlig jakt i Frognerparken

— Jeg var sju år og klar til å lenke meg fast

— Jeg husker hvor opprørt jeg var. Jeg var sju år, og var sammen med mammaen min på møtet. Jeg var helt klar for å lenke meg fast foran anleggsmaskinene for å redde Frognerparken, sier nåværende sekretær i Frognerparkens venner, Victoria Dahr.

Frognerparkens venner teller i dag rundt 1.300 medlemmer. Påtroppende styreleder Marius Odland og styremedlem Ingrid Haasted er begge raske med å fortelle at foreningen skal være en pådriver for å ivareta parken, og ikke en bremsekloss for aktiviteter.

— Vi samarbeider med bymijøetaten (BYM) og med lokalpolitikerne i bydelsutvalget. Vi passer på at Frognerparken ikke forsvinner ut fra budsjettene. Det trengs alltid midler til vedlikehold. Vi vurderer innspill, og vi vil gjerne ha folk og aktiviteter i parken, sier Marius Odland.

— Vil ikke ha Frognerbadet inn i parken

— Det er mange utbyggere som ønsker å ta bare en liten snipp av parken. Det er en utfordring, ikke bare for Frognerparken, men for mange områder i byen at de kan stå i fare for å bli spist bit for bit.

— Vi vil ikke at Frognerbadet spiser seg inn i parken, men vi er positive til at badet kan bli et helårsbad. Jo flere folk på Frognerbadet, jo flere folk også i parken. Vi vil at parken brukes, sier Odland.

— Frognerparkens vaktbikkje har vi blitt kalt noen ganger, sier Haasted, og får gjenkjennende nikk fra Odland og Dahr.

Frognerparken er for mange, parken med stor P i Oslo. De fleste har vært her, og har et forhold til parken. Med Gustav Vigelands skulpturer er det også den parken i verden med flest utendørs skulpturer fra en og samme kunstner. Og parken tiltrekker seg turister fra hele verden når det ikke er en pandemi som stanser reising.

Engangsgriller til besvær

Nå er det oslofolk som dominerer. Noen jogger, noen er på piknik, andre beundrer Vigelandsanlegget, Rosehagen eller nyter å se på ender, skarv og svaner i dammene. Eller kanskje bare går en tur og titter på livet.

Det er mange som gjennom sommerhalvåret setter pris på blomstene i parken. Victoria Dahr roser bymijøetaten for arbeidet de gjør med floraen.

Men Frognerparkens venner har et ønske om å få bukt med engangsgrillene som setter spor etter seg på plener og andre steder. Dessuten utgjør grillene et søppelproblem når de er brukt.

— Vi ønsker at også Frognerparken kan få faste oppbygde grillplasser. Det vil spare parken, rett og slett, sier Odland.

Ut i fra Frognerparkens venner har Frognerparkens Fuglevenner, Frognerparkens Trevenner, og Frognerparkens Dyrevenner sprunget ut.

Foruten ekornet kommer de ville dyrene i parken fram når mørket siger på. Rev, vånd, grevling og en rekke arter med flaggermus finner her.

Lekeplassen Frognerborgen, besøkssenteret ved statuen av Gustav Vigeland og restaureringen av stoler og bord på kaféen Anne På Landet er noen av de synlige sporene etter Frognerparkens Venners arbeid.

Stoler og bord hos Anne på Landet er de originale, som kom til kafeen da denne åpnet for mer enn 100 år siden.

Jubileumsutstilling feiret Grunnloven i 1914

Det var i 1914 at Norge virkelig skulle slå på stortromma og lage en storstilt utstilling i Kristiania. En utstilling inspirert av verdensutstillingene i London og Paris, og som skulle vise alt hva Norge hadde å by på, og mere til.

Jubileumsutstillingen ble den kalt. Utstillingens høye beskytter var kong Haakon. Det ble diskutert om Hovedøya eller Frogner egnet seg best for å markere 100-års jubileet for Grunnloven.

Valget falt på Frogner, og området vi nå kjenner som Frognerparken. Kommunen hadde kjøpt området tilhørende Frogner hovedgård i 1996. 15.mai 1914 åpnet portene for publikum.

— Jubileumsutstillingen på Frogner – den vakreste og mest betydningsfulle mønstring av norsk innsats som lander har kjent, skrev daværende sjefsredaktør i Morgenbladet, C.J. Hambro.

Oslos mest besøkte, og den er gratis

Utstillingen var en publikumssuksess men gikk med økonomisk tap likevel. Men den har satt spor etter seg. Da alle bygninger og utstillinger var fjernet, ble området liggende som en grønn øy i byen. Det er Frognerparken fortsatt.

Sentralt i Frognerparken, fra hovedporten og vestover ligger det 32 mål store Vigelandsanlegget. Parkanlegget skulpturene her er tegnet og utformet av billedhuggeren Gustav Vigeland (1869 – 1943)

— Som turist har du ikke vært i Oslo, hvis du ikke har besøkt Vigelandsanlegget. Vi ser turistene strømme til skulpturparken i flokker hver formiddag. Unntatt i år da, sier Dahr. Ordene blir hengende litt i luften, før hun fortsetter.

– Jeg vil tro at dette er Oslos best besøkte severdighet. Det er gratis å komme inn, så vi må bare gjette hvor mange som er innom i løpet av et år, sier Dahr.