– Datteren min har slitt med kommentarer som chinese og ching-chong siden 1. klasse

Datteren min og jeg gikk for å spille litt fotball. På banen kom det et par gutter i ca. 11-12-årsalderen og satt seg på tribunen.

Etter hvert begynte de å rope på en nedlatende måte om spillet vårt, og så kom det «ching-chong» og andre lyder som liksom skulle være «kinesisk språk». Jeg gikk bort til dem og konfronterte dem med at dette ikke var greit.

• Les også: Thor rakk ikke betale husleieregninga i ti dager. Da truet Utleiemegleren med utkastelse. – Jeg blir jo forbanna

Det eneste jeg fikk tilbake var at de hånlo av meg og kverulerte. Så jeg ga opp da jeg ikke kom noe videre gjennom samtalen. De kom da ut på banen mot oss og begynte å snakke, mens vi prøvde å ignorere dem.

VI får slengt kommentarer

Til slutt gikk de, men fortsatte å stå rett på utsiden av banen. Dette var veien vi måtte gå for å komme hjem. Etter hvert tilkalte de flere venner, og de sto og stirret på oss og holdt utkikk. Så det endte med at datteren min og jeg gikk en lang omvei hjem, for vi turte ikke passere dem.

Går vi til butikken eller andre steder her på Årvoll og møter på barn eller ungdom, er det ofte vi får kommentarer slengt etter oss, som de jeg har nevnt over, eller om at vi spiser hund. Jeg blir lei meg og sliten av å hele tiden holde utkikk med hvem jeg møter på når jeg/vi er ute på Årvoll. Ser jeg gjenger med gutter, går jeg omveier eller krysser gaten.

Det er nedverdigende

Rasisme mot asiatere er tilsynelatende godtatt i samfunnet og lite fremhevet i debatten om rasisme. Det er på en måte ikke så farlig å slenge ut «chinese», «ching-chong» osv, fordi det liksom bare skal være «spøk og moro», i forhold til å si «neger» eller «pakkis».

Men jeg kan ikke si at jeg ser noe forskjell på disse skjellsordene. De er like nedverdigende og støtende mot personen ordene blir rettet mot uansett.

Datteren min har vært utsatt for rasisme på skolen fra hun startet der. Hun har slitt med kommentarer, som «chinese» og «ching-chong» siden 1. klasse. Ikke hver dag heldigvis, men for mye og ofte til at jeg bare kan ignorere det.

Dette er ikke ok. Så jeg ber dere; snakk med barna deres. Vær så snill.