DEBATT
For å gjenopplive Ellingsrudåsen senter har bydelen satt i gang en serie av nabolagsmøter. Men er det hele et luftslott? undrer Monika Ustad.
Foto: Obos og privat
– Engasjerte beboere på Ellingsrud bruker tida si på møte etter møte, på ideer og innspill. Jeg tenker det er lekedemokrati
Jeg syns vi bør slutte å outsource demokratiet til en bransje av konsulenter og sosiale entreprenører. Vi trenger ikke enda flere prosesser som skal gi inntrykk av at noe positivt skjer. Det kan føre til skuffelse og demotivasjon.
I bydelene i Oslo kuttes det mye på forebyggende tiltak om
dagen. Samtidig bruker bydelene en god del tid og ressurser på samarbeid med
konsulenter og sosiale entreprenører som skal involvere beboerne i demokratiske
prosesser.
Et eksempel er Ellingsrud. Utvikling av Ellingsrudåsen torg
og senter som en trygg og levende møteplass er en prioritet for bydelen og OBOS
Samfunnsarena, som samarbeider med Pådriv og Ferd om å få til utvikling.
Som mange andre nærsentre har erfart, så er det vanskelig å
få leid ut tomme lokaler til kommersiell drift om dagen og en del av lokalene
må fylles med noe annet.
Alle skal høres
Bydelen bidrar til innsiktsarbeid med ansatte fra blant
annet Alna involverer, frivilligsentralen og fritidsklubben. Også den lokale
velforeningen, klimanettverket, næringsdrivende på senteret, Forandringshuset,
idrettslaget og mange andre aktører er involvert. Prosessen har pågått i ca ett
år nå.
Her skal alle høres, alle skal få komme med sine ideer.
Engasjerte beboere bruker tida si på møte etter møte, på å komme med ideer og
innspill på nett. Dyktige konsulenter og prosjektarbeidere samler ideene i
proft designa oversikter, lager plakater om ideene, de involverer og
involverer.
Skal vi ha kafé? Nabolagssenter? Integreringssenter?
Gjenbruksverksted? Flere butikker? Sjakkbord? Hvordan kan det offentlige,
frivillige organisasjoner, borettslag og næringsliv samarbeide bedre? Ideene
flommer inn. Men hva kommer egentlig ut av disse prosessene?
Konsulenter som kommer og går
Det er ingen tvil om at prosessene bidrar positivt til å
hente inn gode ideer. Samtidig så ønsker jeg å reise et spørsmål om hvorvidt
dette er riktig bruk av tid og ressurser. Konsulentene har jo bare kroner til
prosess, ikke til gjennomføring.
Frivilligsentralen på Ellingsrudåsen senter har fortsatt
bare én eneste ansatt etter 25 års drift, og ganske små lokaler. Mariannes
(pub/pizza på senteret) ble nylig lagt ned etter flere tiår med drift.
Skjønnhetssalongen flytta til et større senter. Midlene til
festivaler, inkludert Ellingsruddagene på torget, er borte vekk i bydelens
budsjett for 2025. De frivillige som jobber gratis for nærmiljøet må ta mer og
mer ansvar.
OBOS låner ut to av de mange tomme senterlokalene
midlertidig til frivilligheten. Et lokale har blitt til det vellykkede tiltaket
"Ombruket", et annet lokale kalles "Prosjektlokalet".
Lekedemokrati
Frivillige har lagt ned svært mange timer på oppussing,
innredning, drift og arrangementer, men prosjektlokalet har fortsatt verken
vann eller toalett. De fleste er enige om at flere ansatte er en forutsetning
for å gjøre senteret og torget til en trygg og levende møteplass, men det er
bare en drøm langt der oppi skyene.
Det finnes ikke midler til det. Selv om mye positivt skjer i
regi av frivillige, og selv om det er positivt at OBOS Samfunnsarena låner bort
lokaler og planlegger oppussing, så føles det ikke egentlig som at ting går framover.
Det føles som at ting går i snilefart, uten særlig mange synlige resultater.
Jeg kan ikke annet enn å tenke at dette er lekedemokrati. At
det er å bygge luftslott. At man gir folk falske forhåpninger, som kan føre til
skuffelse og demotivasjon.
Vi trenger ansatte
Jeg skylder ikke på konsulentene, de gjør sikkert så godt de
kan. De vet at deres bidrag har begrensinger. I boka Bullshit Jobs, poengterer
forfatteren David Graeber at mange av de som utfører disse jobbene vet at
innsatsen deres ikke nødvendigvis fører til noe som helst.
Jeg spør bare om disse prosessene egentlig er
hensiktsmessige. Jeg syns vi bør slutte å outsource demokratiet til en bransje
av konsulenter og sosiale entreprenører. Det vi trenger er ikke enda flere
prosesser som skal gi inntrykk av at noe positivt skjer. Vi trenger ansatte som
kan organisere konkrete tiltak i samarbeid med nærmiljøene.