DEBATT

For å gjenopplive Ellingsrudåsen senter har bydelen satt i gang en serie av nabolagsmøter. Men er det hele et luftslott? undrer Monika Ustad.
For å gjenopplive Ellingsrudåsen senter har bydelen satt i gang en serie av nabolagsmøter. Men er det hele et luftslott? undrer Monika Ustad.

– Engasjerte beboere på Ellingsrud bruker tida si på møte etter møte, på ideer og innspill. Jeg tenker det er lekedemokrati

Jeg syns vi bør slutte å outsource demokratiet til en bransje av konsulenter og sosiale entreprenører. Vi trenger ikke enda flere prosesser som skal gi inntrykk av at noe positivt skjer. Det kan føre til skuffelse og demotivasjon.

Publisert

I bydelene i Oslo kuttes det mye på forebyggende tiltak om dagen. Samtidig bruker bydelene en god del tid og ressurser på samarbeid med konsulenter og sosiale entreprenører som skal involvere beboerne i demokratiske prosesser.

Et eksempel er Ellingsrud. Utvikling av Ellingsrudåsen torg og senter som en trygg og levende møteplass er en prioritet for bydelen og OBOS Samfunnsarena, som samarbeider med Pådriv og Ferd om å få til utvikling.

Som mange andre nærsentre har erfart, så er det vanskelig å få leid ut tomme lokaler til kommersiell drift om dagen og en del av lokalene må fylles med noe annet.

Alle skal høres

Bydelen bidrar til innsiktsarbeid med ansatte fra blant annet Alna involverer, frivilligsentralen og fritidsklubben. Også den lokale velforeningen, klimanettverket, næringsdrivende på senteret, Forandringshuset, idrettslaget og mange andre aktører er involvert. Prosessen har pågått i ca ett år nå.

Her skal alle høres, alle skal få komme med sine ideer. Engasjerte beboere bruker tida si på møte etter møte, på å komme med ideer og innspill på nett. Dyktige konsulenter og prosjektarbeidere samler ideene i proft designa oversikter, lager plakater om ideene, de involverer og involverer.

Skal vi ha kafé? Nabolagssenter? Integreringssenter? Gjenbruksverksted? Flere butikker? Sjakkbord? Hvordan kan det offentlige, frivillige organisasjoner, borettslag og næringsliv samarbeide bedre? Ideene flommer inn. Men hva kommer egentlig ut av disse prosessene?

Konsulenter som kommer og går

Det er ingen tvil om at prosessene bidrar positivt til å hente inn gode ideer. Samtidig så ønsker jeg å reise et spørsmål om hvorvidt dette er riktig bruk av tid og ressurser. Konsulentene har jo bare kroner til prosess, ikke til gjennomføring.

Frivilligsentralen på Ellingsrudåsen senter har fortsatt bare én eneste ansatt etter 25 års drift, og ganske små lokaler. Mariannes (pub/pizza på senteret) ble nylig lagt ned etter flere tiår med drift.

Skjønnhetssalongen flytta til et større senter. Midlene til festivaler, inkludert Ellingsruddagene på torget, er borte vekk i bydelens budsjett for 2025. De frivillige som jobber gratis for nærmiljøet må ta mer og mer ansvar.

OBOS låner ut to av de mange tomme senterlokalene midlertidig til frivilligheten. Et lokale har blitt til det vellykkede tiltaket "Ombruket", et annet lokale kalles "Prosjektlokalet".

Lekedemokrati

Frivillige har lagt ned svært mange timer på oppussing, innredning, drift og arrangementer, men prosjektlokalet har fortsatt verken vann eller toalett. De fleste er enige om at flere ansatte er en forutsetning for å gjøre senteret og torget til en trygg og levende møteplass, men det er bare en drøm langt der oppi skyene.

Det finnes ikke midler til det. Selv om mye positivt skjer i regi av frivillige, og selv om det er positivt at OBOS Samfunnsarena låner bort lokaler og planlegger oppussing, så føles det ikke egentlig som at ting går framover. Det føles som at ting går i snilefart, uten særlig mange synlige resultater.

Jeg kan ikke annet enn å tenke at dette er lekedemokrati. At det er å bygge luftslott. At man gir folk falske forhåpninger, som kan føre til skuffelse og demotivasjon.

Vi trenger ansatte

Jeg skylder ikke på konsulentene, de gjør sikkert så godt de kan. De vet at deres bidrag har begrensinger. I boka Bullshit Jobs, poengterer forfatteren David Graeber at mange av de som utfører disse jobbene vet at innsatsen deres ikke nødvendigvis fører til noe som helst.

Jeg spør bare om disse prosessene egentlig er hensiktsmessige. Jeg syns vi bør slutte å outsource demokratiet til en bransje av konsulenter og sosiale entreprenører. Det vi trenger er ikke enda flere prosesser som skal gi inntrykk av at noe positivt skjer. Vi trenger ansatte som kan organisere konkrete tiltak i samarbeid med nærmiljøene.

Powered by Labrador CMS