Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Det er Dagbladet som først omtalte dødsfallet.
Mens verdens øyne var rettet mot åpningen av OL på Lillehammer i februar 1994, ble det utført et dristig kunsttyveri ved Nasjonalgalleriet i Universitetsgata.
Edvard Munchs verdensberømte maleri "Skrik" ble hektet ned av veggen og forsvant sporløst.
Etter lengre tids etterforskning viste det seg at Pål Enger, som seks år tidligere hadde stått bak tyveriet av Munch-maleriet "Vampyr", sto bak det oppsiktsvekkende kunstkuppet da verdens øyne var rettet mot Lillehammer.
Men Tveita-gutten var ikke bare kjent for sine kunsttyverier. Han var i slutten av tenårene en svært talentfull fotballspiller, og spilte flere A-lagskamper for Vålerenga.
Likevel er det særlig Skrik-tyveriet Enger vil bli husket for.
Mens store deler av Oslos politistyrke var lånt ut til åpningen av Lillehammer OL ble en stige satt opp mot et vindu i det daværende Nasjonalgalleriet i Universitetsgata.
På gulvet ved plassen der Munch-maleriet hadde hengt, lå det et postkort.
«Takk for dårlig sikring» sto det skrevet på postkortet som ble lagt der mens OL-åpningen på Lillehammer pågikk. En frekk hilsen fra kunsttyven Pål Enger.
Den oppsiktsvekkende nyheten gikk verden rundt, og etterhvert bisto britiske Scotland Yards kunsteksperter Oslo-politiet i etterforskningen av det oppsiktsvekkende tyveriet.
Etter en intens og langvarig politietterforskning kom Skrik til rette igjen. Og Enger ble tiltalt og dømt for å ha stått bak tyveriet.
– Maleriet vil aldri bli hengt slik det gjorde den gang, i dag. Det var andre tider og andre sikkerhetskrav da, sa avdelingsdirektør Rune Bjerkås ved Nasjonalmuseet til NTB tidligere i år.
– Sikkerhetsarbeidet har blitt mer profesjonalisert, og vi fokuserer blant annet på å skape god sikkerhetskultur blant alle ansatte, sa Bjerkås.
Pål Enger ble dømt til seks års fengsel for Skrik-tyveriet.
Han begynte å male mens han sonet i fengsel, men også etterpå ble han dømt for en rekke tyverier og andre vinnings- og narkotikaforbrytelser.
Enger ble dømt til to års fengsel i 2016 for å ha stjålet til sammen 15 kjente kunstverk. Denne saken ble senere gjenopptatt, og Enger fikk redusert fengselsstraff.
Regissør Stig Andersen som regisserte krimdokumentaren «Da «Skrik» forsvant» fra 2023, beskriver Pål Enger som en «sjarmerende røver». Han begynte å jobbe med Enger i forbindelse med dokumentaren i 2020.
- Han var helt bevisst sin rolle som skurk, og lo til dels av den. Men han klarte ikke å la være, sier Andersen til avisa.
I sin tid i Vålerenga spilte Enger med flere fotballprofiler. En av dem var politimannen Knut Arild Løberg. Løberg sier til VG at han kjente Enger både fra fotballbanen og kriminaliteten.
– Han var en ålreit fyr å forholde seg til. Det var aldri noe kødd med ham, og han snakket rett fram. Han forsto sin rolle som kriminell, og vår rolle i samfunnets funksjon, sier Løberg til avisen.
Løberg sier til TV 2 at Pål Enger ble en «stor banditt», og at det da var naturlig at han gikk ut av Vålerenga.
– Han klarte å skape seg et merkenavn. Det er ingen som er så dårlig i fotball, som har fått så mye god pressedekning som ham. Det var imponerende, sier han til kanalen.
Da Enger i 2011 gjestet TV 2-talkshowet « Trude » , omtalte han «Skrik»-tyveriet som en vanskelig jobb.
– Jeg hadde gjort de største innbruddene som var i Norge den gangen, så jeg ville ha en utfordring, sa han.
– Jeg ville sette en rekord. Den rekorden har jeg prøvd å slå etterpå også, men det blir som et dårlig comeback i fotball, for det går ikke an å toppe det. Jeg stjal ikke bare «Skrik». Jeg stjal jo hele OL.
Han angret imidlertid ikke på tyveriet og sa at han hadde valgt å tenke fremover:
– Selvfølgelig er det mye man ikke burde gjort, men sånn er det jo med alle.