Da Vålerenga var best i verden på skismøring

– Dette er et sted med stor nasjonal interesse, sier folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas, og gjentar ordene til lederen av Vålerenga historielag, Even Haugseth.

– Norge er en skinasjon, og dette er et viktig sted i skihistorien. Det er en viktig del av norsk industrihistorie, lokalhistorie, og historien til Oslo, sier Gotaas. Han besøker Etterstadgata 4 sammen med Haugseth og Ørnulf Martinsen, for å ta en titt på lokalene der R. Amundsen skifabrikk lå, og der Hans Olsen «Osern» Oset, fra 1925 og fram til han døde i 1965, kokte sammen Bratlie skismøring, verdens beste.

Oslo var senter for skiindustrien

Norge var i første del av 1900-tallet fullstendig ledende på skiproduksjon og det samme med produksjon av skismøring. Det var Kristiania og Oslo som var selve sentrum for industrien.

Gotaas går ned trappa til kjelleren, hvor Oserns produksjonsutstyr fremdeles står intakt. Folkeminnegranskeren drar inn lukten av tjære og kvae, som for alltid vil henge igjen i lokalet.

Siste intakte fabrikk

Osern lagde 125 000 bokser skismurning i året, og trappa opp og ut bærer preg av at transporten opp fra kjelleren ikke alltid gikk like glatt.

– Det var på det meste mellom ett hundre og to hundre skismøringsfabrikker i Norge. Fabrikkene i Etterstadgata 4 er det eneste som fortsatt er intakt og som fortsatt er i sitt opprinnelige miljø. Østbyes skismøringsfabrikk finnes på museum i Morgedal, men den lå opprinnelig i Brugata, forteller Gotaas.

Verdens beste skismøring kom fra Vålerenga

Det var ikke hva som helst av skismøring Osern bar opp fra kjelleren de årene han virket her. Bratlie skarevoks, Bratlie blanding og ikke, minst den, suverene Bratlie silke – for tørr nysnø, ble laget her. Allerede i de olympiske vinterleker i St. Moritz i 1928 smurte vinneren av 5-mila med Bratlie. Bratlie smurning var med i smøringskofferten til det norske laget helt fram til olympiaden i Grenoble i 1968.

Huset i Etterstadgata 4 heter Pottemakergården, og det var pottemaker Edvard Dahl som startet med pottemakerverksted i Etterstadgata i 1895. Tomta lå inntil Etterstadbekken, og det var god tilgang til ypperlig blåleire til bruk i produksjonen.

R. Amundsen, det var Reidar Amundsen

R. Amundsen skifabrikk hadde ingen ting med polfarer Roald Amundsen å gjøre. R. Amundsen var kort for Reidar Amundsen, som startet bedriften i 1925, sammen med Reidar Piene og tyske Heinrich Beck. De satset internasjonalt med eksport til mange land, fra Canada i vest, til Australia i øst.

Gotaas skrev og ga ut suksessboka Skimakerne, om norsk skiproduksjon, i 2007. Han kjenner selvsagt godt til R. Amundsen skifabrikk på Vålerenga.

• Les også: Vålerenga-naboer hindret arbeidere med demontering av Sotakiosken

Den som imidlertid vet aller mest om historien til Etterstadgata 4 er tidligere lærer Ørnulf Martinsen (74). Han og historielagets Haugseth var tidligere i høst i skimuseets kjeller og der fant de to ski med R. Amundsens logo.

Det er få som evner å fortelle like godt og levende som Gotaas, og ved synet av de gamle skiene kan han fortelle historier om mannen som i sin tid reddet skiene fra bålet.

Vil bevare fabrikken i sitt opprinnelige miljø

Nå brenner det også for de historiske lokalene på Vålerenga. Utbyggere har for lengst kastet sine blikk på tomta. Som for nærmeste nabo, Sotakiosken, er det Obos som eier tomta.

• Les også: Kommunen planlegger å deponere masser fra utbyggingen av Tøyenbadet i Tøyenparken

– Vi har fått med oss at både plan- og bygningsetaten og Byantikvaren ønsker å bevare lokalene. Det er imidlertid også klart for oss, at skal det skje, må vi knytte lokalene til næringsvirksomhet. Det må komme penger inn, sier historielagsleder Haugseth. Nå håper Haugseth, Martinsen og Gotaas å få politikerne i Rådhuset til å innse at huset i Etterstadgata 4 har stor nasjonal interesse.