– Dette var borgen vår, sier Jan. Byantikvaren ønsker å verne dette området på Sagene

– Dette var borgen vår, sier Jan Torstensen (59) og klapper på den solide teglsteinsfasaden til Maridalsveien 64. Han er vokst opp på Sagene, midt i det som Byantikvaren ønsker å kalle Sagene kulturmiljø.

Maridalsveien 64 er en boligblokk med fasade ut mot både Maridalsveien, Vøiensvingen og Claus Riis’ gate. Huset ble bygget i 1932 og var det første borettslaget som i sin helhet ble planlagt og bygd av OBOS. OBOS hadde ikke en gang sitt nåværende navn, men het OOBS.

– I borettslaget her hadde barn av andelshaverne forkjøpsrett. Det benyttet jeg meg av. Da jeg flyttet hjemmefra i 1982, var det til en leilighet i samme oppgang hvor jeg hadde bodd siden jeg var barn, forteller Torstensen. Han flyttet bort fra Maridalsveien i 1991.

• Les også: Byrådet presset til å frigi hemmeligholdt rapport om Frognerbadets fremtid

Ikke lov å gå på plenen

– Maridalsveien 64 har en stor indre gård. Her holdt vaktmestere et strengt regime. Ikke lov å gå på plenen, ikke lov å sykle og ikke lov å sparke fotball, sier Torstensen.

Skulle ungene i blokka få lyst til slike ting, ble de henvist til gata, eller til Iladalen lenger vest. Alle borettslag har sine beboere som barna er redde for. Her var det muligens hun som tok med vaskebøtta og kost for å vaske bort paradiset som barna hadde tegnet på asfalten, som var den ungene var mest redd for.

Det var Spartacus som ble fotballaget til Torstensen. De tøffeste oppgjørene var alltid de mot naboklubben Sagene IF.

Nederst grenset bakgården til Den norske sukatfabrikk. Der ble det laget sukat, og det luktet søtt av den produksjonen.

Samholdet mellom naboene forvitrer

Mens han forteller om sin oppvekst, kommer en eldre dame forbi. Det viser seg å være Torstensens gamle nabo Kari Marman. De prater om gamle kjente og gamle minner.

– Du skjønner det, Jan, at det blir aldri det samme miljøet her som før. Folk bor ikke her så lenge nå. De vil ha større leiligheter og flytter ut etter få år, sier fru Marman.

Opprinnelig var det 98 leiligheter: 25 ettroms og 73 toroms i Maridalsveien 64.

• Les også: Vil ikke utelukke muligheten for en utvidet skolegård på Sagene

Skoleveien til Sagene skole

Jan Torstensen og storebror Tom gikk på Sagene skole, og skoleveien går rett igjennom områder med stor kulturhistorisk verdi, ifølge byantikvar Janne Wilberg.

– På den tiden vi gikk her, hadde de fortsatt utedasser på Brenna. Det var om å gjøre å ikke møte dotømmmebilen på vei til eller fra skolen. Det luktet selvsagt ikke godt av den, gliser Torstensen.

Brenna i Sagveien 8 ble oppført i 1848, og var opprinnelig oppført som arbeiderboliger Graahs spinneri, den første i slitt slag i Norge.

Like bortenfor holdt glassmester Siljan til. Han hadde skjegg og langt hår og kunne noen ganger skremme ungene når de kom forbi.

– Jeg tror nå helst at han var helt harmløs, sier Torstensen.

Hjula veveri brenner

20. august 1971 opplevde han og Tom brannen på Hjula veveri på nært hold. Den store brannen gjorde inntrykk på småguttene. Deler av fabrikkbygningene raste sammen i brannen, men ble bygget opp igjen.

Hjula veveri ble startet i 1855 av Halvor Schou, og var i drift i 102 år. Det var en av de største arbeidsplassene ved Akerselva.

Skoleveien gikk deretter over Beierbrua, og opp til Sagene skole.

• Les også: Hønse-Lovisas hus er gjenåpnet, skjenkebevillingen er på plass og Anne på landet sørger nå for helårsdrift

– I Maridalsveien var det, da jeg vokste opp, områder som ikke var utbygd. Jeg husker debatten om det skulle bygges i gammel eller ny stil når det skulle bygges der. Heldigvis ble det valgt å bygge i gammel stil. Jeg synes de nye husene glir godt inn i helheten her, sier Torstensen.

Området skal vernes

– Dette området har stor kulturhistorisk verdi, og vi ønsker at dette får status som fredningsverdig kulturmiljø etter kulturminneloven, sier byantikvar Janne Wilberg.

Derfor har Byantikvaren utarbeidet et dokument de har kalt Sagene kulturmiljø. Dette er en kartlegging hvor alle bygninger er beskrevet og verneverdien vurdert. Området Wilberg snakker om strekker seg fra Vøyenbrua i nord til Sannergata i sør, Vøyensvingen i vest og i øst til Vogts gate.

– Sagene kulturmiljø er et grunnlag for å starte en prosess, og derfor var det viktig få med alle bygningene du ser rundt her. Nå har bare en del av bygningene formelt vern forklarer byantikvar Wilberg.

Industrialismens vugge i Norge

Wilberg er på befaring i gatene rundt gamle Sagene torg, det opprinnelige sentrum på Sagene.

– Dette området har nasjonal verdi som kulturminne. Det er industrialismens vugge i Norge. Sagebruksvirksomheten og trelasteksporten var næringene som borgerskapet i Christiania bygget opp rikdommene sine på. Vi må nå gjøre en innsats for at dette får et sterkere vern, sier Wilberg.

Stolte av stedet

Såkalte oppgangssager var i drift helt fra tidlig på 1500-tallet ved Akerselva. Området skiller seg fra de gamle trehusforstedene på Vålerenga og Kampen ved at det grodde frem som et sted knyttet til industrien, og ikke som en forstad til byen. Byantikvaren ønsker å få folk i dag til å forstå hvor viktig dette området på Sagene har vært for byen og landet.

– Det er ikke uten grunn at folk på Sagene er stolt av stedet og historien stedet har, sier hun.

Var truet av sanering

En gang i ikke fjern fortid var trehusbebyggelsen i Maridalsveien truet med sanering. Det samme var bebyggelsen på Grünerløkka og på Kampen. Gamle dårlige boliger skulle rives og boligstandarden heves. Etter en lang tids kamp ble bebyggelsen på Enerhaugen revet, og det ble bygget høyblokker av moderne standard i stedet.

– Enerhaugen markerte et skille. Man så at det gikk tapt så mye når alt det gamle forsvant. Det ble andre måte å heve boligstandarden på. For eksempel startet utbyggingen av Oslos drabantbyer, sier Wilberg.

Tar vare på industrihistorien

Janne Wilberg og Tove Solbakken, som begge har jobbet med verningen av området, mener at det er viktig at kultur- og industrihistorien på Sagene blir tatt vare på. Oslo, som en gang var landets klart største industrikommune, har til nå bare to fredede industribygg, og i dag er mesteparten av industriproduksjonen flyttet ut av byen

Folk som bor her kan selvsagt få oppgradere badet sitt og den slags. Det vi må unngå er stor, tung utbygging innenfor eller tett inntil dette området, sier Wilberg. Hun skutter seg ved tanken på en boligblokk i hagen til Biermanns hus i Maridalsveien.