Byantikvaren må komme på banen når det gjelder Økernblokka, mener skribentene. Foto: Geir Rognlien Elgvin
– Økernblokka er full av muligheter. Høyhuset må bestå
Alle planer rundt Økernblokka bør etter vår mening skrotes. Økernblokka er et flott høyhus og et nasjonalt kulturminne. Vi må slutte å rive solide bygg fra 60- og 70-tallet!
Det er pussig stille rundt et av Oslos viktigste bygg - Økernblokka. En groruddøl sa en gang: «på toppen har man Tigerstadens vakreste utsikt, rett og slett fordi man slipper å se blokka». Økernblokka bør bevares, på lik linje med Drammensveien 60, Guneriusblokka og andre viktige og bunnsolide bygg fra 60- og 70-tallet.
Overordnede statlige politiske mål og Byrådserklæringen i Oslo, peker ut veien: Vi skal alltid vurdere om et bygg kan gjenbrukes, før man går til det skritt å rive det.
Da arbeidet med å gjenoppbygge Regjeringskvartalet kom ordentlig i gang på konseptstadiet i 2013, gjorde Kommunal- og moderniseringsdepartementet det helt klart at gjenbruk og ombygging kom først på listen over alternativer som skulle utredes. Dette er vedtatt politikk, ikke en fotnote.
Steen & Strøm hadde store ambisjoner da de holdt arkitektkonkurranse i 2007. Handelen skulle brukes som motor i en ny bydel, og det skulle gå fra senter til sentrum. Økernblokka skulle transformeres og fortsette som ikon, mens resten av bygningsmassen skulle rives.
Men mye har skjedd på over ti år, og nå skal altså blokka rives. Det er nye takter i byutviklingen og eiendomsbransjen. Det er nytt fokus på verdien i de eksisterende byggene og hvordan disse kan få leve videre samtidig som byen utvikles.
Eiendomsutviklere får takket være en stadig stødigere ledelse i Plan- og bygningsetaten og full åpenhet gjennom hele byggeprosessen ikke mulighet til å bygge hva som helst. Og det å rive skal sitte langt inne.
Skal Økernblokka rives, vil det bli svært dyrt for eieren Steen & Strøm. Foto: Geir Rognlien Elgvin
Gjenbruke i stedet for å rive
Oslos eiendomsutviklere har endret seg. De er i større grad blitt opptatt av å lage så gode byggeprosjekter som mulig, også for å få et godt omdømme. De store selskapene viser mer og mer at de kan gjenbruke, både bygg i sin helhet og materialer, og det finnes også små aktører som kan få til magiske grep ved å bruke de ressursene man har.
Gjenbruk av bygningsmaterialer er det også blitt strengere krav til, men allikevel snakkes det nå om å rive Økernblokka. Spørsmålet er om det ikke er mer samfunnsøkonomi og økonomi i selve Økernprosjektet å gjenbruke og transformere det aller meste i stedet for å rive og bygge alt nytt.
Økern er nå blitt et område for transformasjon. For to år siden startet arbeidet med gjenbruk av Kabeltårnet, og hele Oslo ble invitert til vernissage på toppen. Vel oppe var det som å komme til en helt ny verden, der man kunne skue utover Oslo og se byen vår på en helt ny måte. Stedet hvor man får omtrent samme utsikten som fra Økernblokka, bare med den store forskjellen at man nå også kan se den vakre blokka.
Kabeltårnet er del av et nyere transformasjonsområde. Og ikke langt unna finner vi Quality Hotel 33, et annet glimrende eksempel på hvordan et nedslitt bygg kan få nytt liv. Bygget er nå et flott konferansehotell med 242 rom, skybar på toppen og full av historie i vegger og tak, synlig for alle som tar turen. Arkitekt Erling Viksjø gliser i graven.
På andre siden av veien for Økernblokka ligger det fineste kafelokalet i hele Oslo. Det er Pipa kafé og vinbar, lokalisert i Fyrhuset på Løren. Gjenbrukt til fingerspissene med historisk sus, og en herlig motvekt til Espresso House.
I en tid preget av pre-aksepterte løsninger og masseproduksjon finnes det stort potensiale for unike kvaliteter i møtet mellom eksisterende og nytt. Og dette er alle eksempler som viser hvilke fantastiske muligheter som ligger i det å transformere og gjenbruke eksisterende bygg.
Steen & Strøm, som er eier av Økernblokka, kan kjøre på med sine riveplaner, men det blir skrekkelig dyrt. Å rive er en tung prosess, både fordi det er et bunnsolid bygg, og siden det er svært. I tillegg står det over en T-banestasjon, så dette byggets eventuelle død, kan ikke bli underholdning, som da Phillipsbygget på Majorstua ble sprengt og lagde folkefest.
Men her er det vel knappest det som er tanken? Tidligere byråd Bård Folke Fredriksen lanserte 1. April 2015 ideen om å lage et høyhus på 347 meter på Økern, og det er vel noe sånt som må til, skal man få økonomien til å bli optimaliserende for utvikler. Siden den gang har det vært lite trøkk i debatten, men den må komme nå.
Byantikvaren på vei ut av etterkrigsdvalen
Så hvem har skylden for at Økernblokka skal rives? Er det Steen og Strøm som ikke klarer se mulighetene i et teknisk utdatert bygg og tenker at carte blanche alltid er best? Eller er det Byantikvaren som ikke gjør jobben sin?
Janne Wilberg er god på sine antikvariske grep i kvartalene rundt sitt eget kontor i Maridalsveien - i gangavstand i begge retninger, men når var hun sist ved porten til Groruddalen? Det er ikke et eneste sted i Oslo som har så lite dokumentasjon i Byantikvarens mapper over viktige bygg som nettopp Økern. Det finnes knapt nok gul farge i Byantikvarens kart øst for Akerselva.
Som vanlig må Byantikvaren komme på banen. Byantikvaren har den siste tiden begynt å snakke om verdien av byggene fra etterkrigstiden og ønsker å se på disse byggene med nye øyne. Et nytt begrep er introdusert, og det er snakk om at byggene har miljømessige verdier og et transformasjonspotensial. Det er klart for en grønn liste!
Alle planer rundt Økernblokka bør etter vår mening skrotes. Håkon Mjelva og Per Norseng tegnet et flott høyhus som sto ferdig i 1969. Det er rasjonelt og typisk for sin tid og det har et stort potensial for nytt liv på lik linje med mange andre bygg fra den tiden. Økernblokka er et nasjonalt kulturminne. Vi må slutte å rive solide bygg fra 60- og 70-tallet!
