Oslofolk opplever de selvkjørende bussene som trygge

Leder for mobiltetstjenester i Ruter, Vibeke Harlem, oppsummerer noen av de mest positive erfaringene transportselskapet har gjort seg. De selvkjørende småbussene har vært i drift i et drøyt år.

Lite skepsis

– Stort sett har vi fått positiv respons. Det er noen som er skeptiske før de får vite mer om prosjektet og testet det ut, men de fleste er positive etter at de har testet tilbudet. I starten synes nok noen av kundene at det var noe ubehagelig når kjøretøyene bråbremset, men dette er blitt bedre. Noen synes vi kjører litt for sakte. Også bilistene og omgivelsene rundt kan irritere seg litt over at vi tidvis kjører saktere enn trafikken generelt.

Vibeke Harlem kan, kanskje litt overraskende, fortelle at Ruter ikke har registrert eller mottatt reaksjoner som tyder på at det er større eller mindre skepsis til å bruke de selvgående småbussene blant eldre enn yngre brukere.

– Vi ser ingen store forskjeller.

Viser veien videre

Ruter kan ikke si noe om når det blir en permanent og fast ordinær rutedrift. Men transportselskapet ikke tvil om at pilotprosjektene har gitt nyttige erfaringer.

– Det er usikkert når selvkjørende kjøretøy vil kunne bli en fast del av vårt kollektivtilbud. Det kommer an på den teknologiske utviklingen og de forbedringene som gjøres i leverandørmarkedet. Når testperioden er over, vil Ruter avslutte prosjektet i Oslo. Da tar vi med oss den erfaringen og læringen vi har fått, og jobber videre med det.

Ruter presenterer i dag erfaringene med de selvkjørende kjøretøyene i det såkalte STOR-prosjektet, der STOR står for «Smartere Transport i Oslo-regionen».

– Det har vært viktig at vi har fått til et godt og positivt samarbeid med bymiljøetaten i Oslo, Statens vegvesen, Transportøkonomisk institutt og vår egen forsknings- og utviklings partner Holo, sier Harlem.

Ustabil drift

Ruter opplyser at 27.000 passasjerer har brukt tilbudet på de tre teststrekningene. De førerløse kjøretøyene har tilbakelagt i alt 21.000 kilometer siden oppstart på vårparten i 2019. Bussene har trafikkert og betjent korte ruter, den første langs Akershusstranda fra Kontraskjæret til Vippetangen, den andre mellom Ormøya og Malmøya, den tredje gjennom Kongensgate fra Christiania Torv til Vippetangen. Etter et drøyt år avslutter Ruter de tre pilot- og testprosjektene i høst. Et fjerde prosjekt vil bli igangsatt i løpet av høsten, da med en ny type selvgående kjøretøy, i Nordre Follo (Ski).

– Hvilke er viktigste negative erfaringene å ta lærdom av?

– Vi har utfordringer knyttet til stabil drift, fordi dagens teknologi har sine begrensninger. I starten var en av utfordringene at kjøretøyene nesten ikke klarte å kjøre når det regnet. Men dette har blitt bedre. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle teknologien og løsningene sammen med leverandørene.

– Hvilke forskjeller og likheter har det vært på de ulike rutene som har blitt testet ut?

– Kjøretøyene er de samme, men bruken og målgruppene er ulike. Den største forskjellen er omgivelsene de kjører i. Vi har bevisst valgt ulike omgivelser som bykjernen og boligområder.

– Formålet med piloten er ikke å få flest mulig kunder, men vi synes det er mange som har reist med de selvkjørende kjøretøyene. Vi hadde nok håpet at noen flere hadde brukt tjenesten på Nedre Bekkelaget (Ormøya-Malmøya).

Få og små konflikter

– Hvilke konflikter har vært vanskeligst å takle, i samspill med annen trafikk i testområdene?

– Vi har ikke opplevd store konflikter, men det var nok noen syklister på Akershusstranda som synes vi var i veien. Jeg vil også tro det er noen utålmodige bilister på Nedre Bekkelaget som synes vi kjører for sakte.

– Hvilke forskjeller er det på å drifte tjenestetilbudet i ulike årstider og sesonger, ut fra erfaringene dere har høstet?

– Det er stor forskjell på de ulike sesongene. Om vinteren er det utfordrende med masse regn, snø og brøytekanter. I sommerhalvåret har det på Nedre Bekkelaget vært utfordrende med busker og trær som vokser fort og som gjør at omgivelsene endrer seg.

– Hvorfor skifte dere busstyper i Follo? Har ikke materiellet svart til forventningene?

– Når vi nå har fått tilgang på en ny type kjøretøy og med en ny type selvkjøringsteknologi som kan ta oss et steg videre, er det viktig for oss å utforske dette mer, sier Harlem.